Norske investorer er skeptiske til å investere i ny teknologi. Er det teknologen eller investoren som har skylda for at det er så lite penger i de nye teknologiselskapene?

 

For mange teknologistartups er møtet med den potensielle storinvestoren et møte med veggen.

Tidligere denne uka skrev Shifter om nLink fra Sogndal og Oslo som har utviklet en robot som nå er etterspurt både i Asia, Europa og Amerika. Den borer de tusenvis av hullene som brukes til å feste utstyr i taket på nye betongbygg.  I dag er disse tunge og til nå manuelle jobbene en av de vanligste årsakene til helseplager blant elektrikere verden over. Men selv om roboten «Drilly» løser et åpent problem, slet de med å få med seg de store investorene på laget.

nLink har tatt seg videre ved hjelp av investeringer fra venner og lokale investorer, men for mange startups med strålende ideer kan møtet med investoren være et møte med veggen. Vi i Shifter spurte noen på «hver side» hva de tenker om saken.

Knut Wien i Angel Challenge, som jobber med å bringe investorer og entreprenører sammen, mener det er få norske investorer som har et strategisk forhold til å investere i startups. Han viser til at investeringene i den såkalte tidligfasen innebærer høy risiko.

– Det krever en strategisk tilnærming og en bred portefølje for å ha en forventet høy
avkastning, påpeker Wien.

Investorene bør ha en portfølje på minst ti aktive investeringer, og støtte selskapene der investoren har kompetansen startupen mangler. Han mener det bare er et titalls slike norske investorer her til lands. Angel Challenge jobber nå for å inspirere flere investorer til å satse på startupene. Wien mener at grupper av investorer kan slå seg sammen.

– Ved å gå sammen i syndikater kan man få flere øyne på et case. Man kan også gå inn med mindre summer hver, og heller investere i flere selskaper for å få den nødvendige variasjonen i investeringsporteføljen til hver enkelt investor, påpeker Wien.

Han tror ikke investorene mangler teknologikunnskap.

– Hvis de mangler noe, er det et miljø av andre investorer som støtter hverandre med risikoavlastning. Hver enkelt investor trenger ikke være ekspert på alle fagfelt for å være en sterk investor. En strategisk investor vet sine begrensninger og går sammen med andre investorer som kan bransjer man selv ikke er så sterk i.

Angel Challenge jobber for å skape flere møteplasser. Denne uka arrangerte Wien Oslo-finalen i Angel Challenge, en konkurranse der startups pitcher ideene sine til investorer. WeClean van de 1,3 millioner kronene.

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Thomas Hofmann, Tekna

President og sivilingeniør Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna etterlyser mer «kompetent kapital» i Norge.

− Vårt inntrykk er dessverre at mange teknologiselskaper sliter med å få finne investorer som har teknologikunnskap og markedsinnsikt til å se potensialet i bedriften, sier lederen av fagforeningen som organiserer 70.000 teknologer.

Hun mener investorene ikke er kompetente nok til å se mulighetene som ligger i de nye teknologiene og bransjene.

− Dette forventer jeg at kommer når noen skjønner at det er penger å tjene på dette.

Hun forstår godt at ny teknologi kan virke mer risikofylt enn det egentlig er om man mangler kunnskapen.  Hun hevder det er for få midler til å hjelpe oppstartsbedrifter ut av «dødens dal» og over i kommersialisering og oppskalering.

− Særlig vanskelig er dette for selskap med lang utviklingsfase av teknologien og produktet, som for eksempel innenfor bioteknologi, sier Lyngsnes Randeberg.

Hun tror det offentlige kan spille en tydeligere rolle som investor.

− Det er mange som sier at det offentlige «ikke kan plukke vinnere» og at det offentlige ikke bør være en teknologiinvestor. Sannheten er at offentlige investeringer står bak noen av de største forretningssuksessene vi har.

Hun viser til GPS, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret.

− Hvilke andre banebrytende teknologiinvesteringer er av en slik form, at private investorer ikke ønsker å stå bak? Jeg mener vi derfor bør tenke nytt rundt rollen til det offentlige når det gjelder investeringer, og ikke bare se det offentliges rolle for å utvikle næringslivet gjennom offentlige innkjøp og regelutforming.

Rikke Eckhoff Høvding i Venturekapitalforeningen
Rikke Eckhoff Høvding i Venturekapitalforeningen. Foto: NVCA

Rikke Eckhoff Høvding i Norsk Venturekapitalforening (NVCA) mener det er mange svært kompetente investorer blant de aktive eierfondene i Norge. Venturefond har spisskompetanse på å utvikle selskaper, de kan transformere ideer til bærekraftige selskaper og bidra til kommersialisering, markedsføring og vekst. Problemet har vært at det har vært for lite kapital blant investorene som investerer i teknologistartups.

− Vi ser en bedring nå med flere «såkornfond» som er kommet på plass. Samtidig er det økende interesse fra «forretningsengler» som ønsker å investere i tidligfaseselskaper, påpeker Eckhoff Høvding.

Venturekapitalforeningen jobber med å få kunnskapen til eierfondene ut til vanlige investorer. De forsøker å lage «møteplasser» der investorer kan lære av hverandre og møte gründerne.

 

 

Daniel Ras-Vidal gleder seg over at Fornybar AS tar form, og at det skjer raskere enn forventet. Foto: Abelia
Daniel Ras-Vidal gleder seg over at Fornybar AS tar form, og at det skjer raskere enn forventet. Foto: Abelia

Daglig leder Daniel Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, et bransjeforum i Abelia, mener investorene er like opptatt av menneskene bak som selve teknologien. Det viktigste er om teamet har erfaring og ferdigheter for å lykkes med et krevende kommersialiseringsløp.

− Sett fra et ingeniørståsted er det alltid lett å være kritisk til «blårussen», men det er viktigere å kunne forklare hvilket problem teknologien løser, enn hvor genial den er rent teknologisk.

Ras-Vidal mener på den annen side at norske investorer flest mener at teknologisk risiko skal unngås.

− Generelt er det ingen som vil investere i det man ikke forstår godt nok. Det er forståelig, men reiser spørsmål ved om det er mismatch mellom områder hvor Norge har store muligheter som teknologinasjon og den norske finanssektorens kompetanse om disse områdene.

Han påpeker at heller ikke teknologer kan alt om alle område av teknologien.

− Det er samtidig forventet at de få forretningsenglene og venturekapitalinvestorene som faktisk investerer i norske teknologiselskaper skal kunne «alt om alle» teknologier. Det handler nok like mye om at ingeniører og teknologer må lære seg å kommunisere på kapitalens premisser og fokusere på hvilke behov i markedet og hos kundene som de skal løse.

Han mener at startupsene må komme seg ut av laben eller verkstedet så tidlig som mulig, for å snakke med mulige kunder. Ideene blir mer attraktive for investorene når de kan betrygges om at dette er noe markedet vil ha.

− Noe teknologisk risiko er til å leve med, hvis man ser at det venter interesserte og betalingsvillige kunder på andre siden. Det nytter ikke å klage på at investorer ikke forstår, det er en jobb som må gjøres, fastslår Ras-Vidal.

 

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *