Nå ser landets rikeste familie igjen på små teknologibedrifter. «Selskapene kommer i en endeløs strøm,» sier Johan H. Andresen jr.

Ferd har hatt et hvileskjær fra småbedrifter i et par år, men nå har landets mest profilerte familiekonsern igjen giret opp investeringene i småbedrifter.

Torsdag var styreleder Johan H. Andresen jr både paneldebattant og tilhører på Technology Excursions – en todagers affære i regi av Concentric, Snö og Bloomberg, der utenlanske investorer er invitert til Norge for å lære mer om norske startups og problemstillinger.

Johan H. Andresen liker initiativet med å bringe utenlandske investorer til Norge. Han tror de kan se på norske selskaper med nye øyne, og bidra med erfaring, distribusjon, kompetanse og ikke minst vilje til å investere i det samme selskapet i flere runder.

− I slike tilfeller må man jo bruke litt tid på å ønske folk velkommen, selv om man kanskje ikke alltid får så mye ut av det selv, sier Andresen i et intervju med Shifter etter debatten.

Andresen-familien har gjort gode penger på norske kometer tidligere, og har fortsatt store eierandeler i Opera. Ferd samarbeider nå med flere mindre grupper investorer, for igjen å sette inn støtet i små og mellomstore norske selskaper. Disse hjelper Andresen-familien å manøvrere i jungelen av bedrifter med et kapitalbehov. Blant «hjelperne» er blant annet Credo Partners.

− Det er nytt for oss at vi begynner å kikke på disse små igjen. Det er et lite snev av «okei, vi er blitt så store nå at det handler mer om å bidra enn at vi er sikre på at vi har en klar strategi bak enhver liten investering», sier Andresen.

Han sier at Ferd også forsøker å være bevisst sin rolle, siden det her til lands ikke er mange «store family offices» som han kaller det.

− Vi må jo gå foran som et godt eksempel hvis vi prater høyt om at andre skal gjøre slike investeringer, påpeker Andresen.

Foreløpig har de ikke gjort mange investeringene. Men det vil komme flere med den nye modellen. Ferd kan sies å være ganske løse i sine nye strategier. De beveger seg vekk fra det Andresen kaller «businesskolemodellen», der man blir tvunget inn i noen veldig strikte investeringsstrategier.

− Mandatene er ikke så trange. Strategiene handler mer om hva Ferd skal gjøre, mer enn slike strategier fra businesskoler som sa hva man skulle holde deg innenfor eller utenfor.
For unge teknologiselskaper som ikke alltid skjønner seg på tankegangen til en investor, kan det være gode nyheter. Ferd sprer seg blant annet utover i gaming og fintech. Han kaller det «testpiloter».

− Vi påstår ikke at vi har evnen til å plukke hverken bransje eller selskap. Men vi er gode til å bedømme folk og hvordan de har organisert seg, hvilke partnere de har, og hvilken distribusjon de har. Vi forstår risikoen mer i organiseringen enn i selve løsningen, sier Andresen.

Han mener at Ferd med sin styrke og erfaring kan trykke på mange flere knapper enn en vanlig investor.

− Vi tror at vi kan representere noe annet enn bare pengene. Men vi kan ikke matche noen av disse som har gjort mange gode investeringer i Sillicon Valley og andre slike steder.

I debatten på Technology Excursion var det et hett tema om gründere bør satse på exit eller ikke exit, og selge «ut av Norge» eller ikke selge «ut av Norge».

− Ser dere på dere selv som langsiktige eiere?

− Vi har egentlig sluttet å bruke uttrykket «langsiktig». Vi sier heller at vi kan være utålmodig veldig lenge. Så lenge vi har noe der å gjøre, og kan bidra i et eller annet format.
Det er viktigere for dem at de andre eierne passer med Ferds visjoner.

− Vi er nøye på at andre eiere tenker i samme horisont, og at de ikke får det veldig travelt. Det kan være en mulighet for oss til å bli større, men også en trussel for selskapet til å utvikle seg som de vil. Jeg mener det er en evne som er savnet, nemlig evnen til å være med i flere finansieringsrunder, sier Andresen.

Det er fristende å spørre Andresen hva han hadde satset på hvis han selv hadde vært 30 år, og skulle startet en bedrift (hvis han da ikke hadde hatt en enorm arvet familieformue å forvalte). Så vi spør.

− Nei, det har jeg sluttet å mene noe om. Det er heller ikke jeg som tar beslutninger. De kommer nedenfra. De dukker opp et eller annet sted nede i systemet. Min eneste oppgave er i beste fall å si nei.

− Du sier mer nei enn du sier ja?

− Ja, det er nødvendig. Men ofte blir de silt lenge før de kommer til styret også, sier Andresen.

Følg oss på Facebook og Twitter, så får du nyhetene rett inn i feeden.

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *