Han levde på kona og ofret familielivet. Suksessgründeren Eirik Chambe-Eng tror det måtte til

Den legendariske Trolltech-gründeren er på StartupLab i Oslo for å dele sine erfaringer med den nye generasjonen hardtarbeidende norske teknologistartups.

Han startet opp det Linux-baserte softwareselskapet da internett fortsatt var på fosterstadiet. I 2008 solgte han det med enorm gevinst til Nokia. Han jobbet under Nokia-fanen i ett år før han ga seg.

Nå lever han et rolig liv. Han sitter i et knippe styrer, men bruker mye tid på kona og de tre barna.  Slik har det ikke alltid vært.

− Da jeg var gründer gikk det altfor mye tid til selskapet. Vi hadde et USA-kontor, så tidsforskjellen gjorde at det var hjem og spise middag, før det var klart for en ny arbeidsøkt. Jeg hadde små barn i den perioden, og det ble veldig mye reising, sier Chambe-Eng.

– Må man ofre mye av familielivet for å få suksess med en teknologistartup?

– Jeg tror det. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg iallfall blir helt slukt. Det er ingen ni til fire jobb, medgir han.

Han forsøkte sitt beste å gjøre kompromisser, slik at han likevel fikk litt tid med familien, men det var åpenbart ikke alltid like lett.

− Men var all jobbingen verdt det?

− Det var verdt det. Jeg ville ikke vært reisen foruten. Men det er litt sånn «been there done that».

Som å gi fra seg et barn

Nå synes han det er hyggelig å sitte i styrer. Man kan være med å påvirke et selskap og dele av sin erfaring, uten å bli slukt med hud og hår, slik man blir hvis man sitter i firmaets ledelse.

− Var dette årsaken til at du solgte?

− Nei, jeg var med ett år til. Og det var minst like mye kjør med Nokia som eier. Årsaken var at vi ble så store at vi havnet på radaren til de virkelig store selskapene, sier han.

Nokia hadde større finansielle muskler og en stor portefølje av patenter som kom godt med.

− Som jeg pleier å si føltes det som å adoptere bort barnet til foreldre som kunne gjøre en bedre jobb enn jeg selv kunne. En «bitter sweet» følelse.

Norsk eller ikke norsk

− Opera ble nettopp solgt til en gruppe kinesere, og det har vært en del sterke meninger om det. Er det noen forskjell på Opera og ditt Trolltech da dere solgte til utlandet?

− Det er jo forskjellige markeder og forskjellige typer produkter. Men jeg er ikke så opptatt av debatten om man selger arvesølvet eller ikke. Jeg bryr meg om hva eierne gjør med arbeidsplasser, og hvilken retning de tar bedriften, altså hvordan skuta blir styrt. Tanken med å selge Trolltech var at vi på det tidspunktet vurderte det som best for selskapet.

− Men har du noen mening om Opera-salget?

− Jeg kjenner ikke oppkjøperne, og hvilke planer de har med selskapet og hvilken retning de vil ta produktene. De kan ha en norsk eier som ikke er godt for selskapet og de kan ha en utenlandsk som ikke er godt for selskapet. Det kommer an på hvordan de styrer.

− Men man kan få inntrykk av at noen mener det er ekstra skummelt med kinesiske eiere?

− Jeg tror det bare blir fordomsfullt å la seg skremme av det. Jeg vet som sagt ingenting om oppkjøperne.

Microsoft-skepsisen

Trolltech lever den dag i dag, men under navnet The Qt Company. Selskapet vokser og ansetter folk. Men det har vært en krevende reise.

− Ut i fra det vi visste den gangen, var salget riktig. Men så ble det som kjent skifte av CEO og andre ting som gjorde at det ikke gikk så bra. Da man giftet seg med Microsoft-plattformen, gikk det bare nedover.

Trolltech var Linux-basert og store tilhengere av åpen kildekode.

− Du liker fortsatt ikke Microsoft?

− Vi var skeptiske til Microsoft, men selskapet endret seg ganske mye. De har en «open source»-strategi der de legger ut kildekoden på nett. Jeg liker det nye Microsoft mye bedre enn det gamle. Den gangen var det de som var de proprietære, sier han.

«Skaff dere ordentlige jobber»

− Hva er den største forskjellen mellom nå og da dere startet opp?

− Det er for eksempel fantastisk at det finnes miljøer som dette på StartupLab. Det fantes ikke den gangen. Det var lite kapital til startups, og det var vanskelig å få såkorn. Vi prøvde oss på Statens nærings- og distriktstutviklingsfond. Vi la mye flid i å lage forretningsplan. Svaret var nei, og «Skaff dere ordentlige jobber, mens markedet er bra».

Trolltech var bygd på tre grunnideer. Det skulle være basert på Linux. Det skulle være gratis. Og de skulle bruke internett som markedsføringskanal.

− Det var tre radikale ideer på den tiden. Det var ingen risikokapital tilgjengelig. Løsningen var å ha koner i fast jobb. Vi gjorde en avtale om å skaffe inntekter innen to år. Du kan kalle det «spouse equity». Hadde det ikke vært for konene våre, kunne vi ikke startet dette.

− Noe sier meg at du har en ganske tålmodig kone, hvis du fortsatt har den samme?

− Ja, jeg har den samme kona, ler han.

«Litt flaks må man ha»

I 1994 var noe så grunnleggende som å stifte selskapet ganske vanskelig. Noe som er blitt mye lettere i dag.

− Men du sa at det var en radikal ide å markedsføre dere på internett i 1994, men var det ikke også litt naivt, med tanke på hvor få det var som kjente til internett?

− Vi solgte jo produktet vårt til programvareutviklere. Det var gjerne hackermiljøet og Linux-miljøet. De brukte jo internett på den tiden, det var de som var på nett.

Han forteller at de også hadde litt flaks. Konkurransen var knallhard. De hadde åtte direkte konkurrenter. Flere av dem var store amerikanske selskaper. Det var hell i uhell at Windows 95 kom. Folk ville ha rene Windows-verktøy.

− Da døde konkurrentene rundt oss. De fikk plutselig mindre salg, og hadde ikke et kostnadsnivå der de kunne overleve. Vi levde av konsulentvirksomhet, og klarte oss videre. Plutselig var det bare vi som var igjen i kryssplattformmarkedet.

Spennende norske selskaper

Chambe-Eng synesdet skjer mye spennende innen høyteknologi i Norge. Han trekker frem selskaper som Unacast og Xenata.

− Software er mye viktigere i dag enn før. Nesten uansett hva du gjør, handler det om software. Det er sjelden noen driver med ren hardware.

− Har du ikke lyst til å starte opp noe igjen når du ser miljøet i dag?

− Jeg må jo innrømme at det hadde vært veldig gøy, og at det kribler litt, sier han.

Han forteller at han savner den intellektuelle utfordringen det er å bygge produkter og et firma.

− Det er mange utfordringer, og mange muligheter. Det er stor frihet, du kan utforme ting som du selv vil. Det er det jeg mener med at det «kribler». Men jeg savner ikke stresset og arbeidsmengden.

Han utelukker imidlertid ikke at han kanskje kommer tilbake i manesjen igjen om noen år.

− Kanskje, hvis den rette tiden og den rette ideen dukker opp.

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *