IKT Norge: Ikke gode nok rammevilkår for gründere. Når skal politikerne se på opsjonsbeskatningen?

Kommentar av Fredrik Syversen, direktør for industriutvikling i IKT Norge.

Det er en stor bevegelse i Norge for å komme med risikoavlastende tiltak for investeringer i tidligfase i Norge. Vi har relativt store statlige eller halvstatlige fond som Investinor, Alliance, og Argentum. Vi har et av Europas beste VC-fond, Northzone som har base i Norge, og vi har relativt mange private investorer. Det jobbes nå også for skatteincentiver for tidligfaseinvestorer, alt vel og bra.

Det vi derimot IKKE har, er gode økonomiske rammevilkår for det å være gründer, eller de som ønsker å ta eierskap i egen arbeidsplass. Vi har IKKE gode opsjonsordninger, som i mange land er det viktigste instrumentet for oppstartbedrifter for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Vi har en formueskatt som gjør at gründere ser seg nødt til å selge seg ned i eget selskap for å betale en formueskatt på en papirformue som man ofte aldri får noen reell uttelling på. Begge disse problemområdene gir en uforholdsmessig ulempe for de som tar en risiko i å starte et eget selskap.

Norske rammevilkår: Fordel for investorer,  ulemper for gründere

Ansatte og gründeren må også få betingelser som gjør det enklere å beholder eierskap og kontroll i en oppstartsfase. Alternativet er at relativt lite penger overfører uforholdsmessig mye makt fra gründerne til investorene, enten de er statlige eller private. Slik det er i dag har ansatte og gründere ingen skattemessige fordeler i å investere i eget selskap.

Jeg tror bestemt at det å ha balanse i dumphuska mellom investorer på den ene siden og gründere og ansatte på den andre er helt essensielt for å skape gode vekstvilkår for alle oppstartselskap. Investorer er essensielt men verdiskapingen skjer gjennom de ansatte i selskapet, deriblant gründerne, og balansen mellom disse er skjør. Vi må derfor sørge for at rammebetingelsene ivaretar begge.

Men vi venter på Finansdepartementet

I forbindelse med regjeringens gründerplan som ble fremlagt i oktober i fjor, lovet næringsminister Monica Mæland “å se på opsjonsbeskatningen” i Norge. Vi som jobber med politikere vet at «å se på» ofte ikke betyr annet enn å utsette et brysomt spørsmål. Men det er faktisk et spørsmål vi igjen må stille og fortsette å mase på. Dette er viktigere enn noensinne å få en løsning på.

Vi vet at dette ikke velkomment i Finansdepartementet, men vi forventer at politikere styrer etter sitt eget partiprogram. Da burde det være mulig å få en løsning som gjør at vi skatter på opsjonen når den utløses i reelle penger og ikke ved tildelingspunktet som i dag, noe som gjør ordningen nærmest verdiløs. Dersom vi mener alvor med feiringen av entreprenørskap, kan ikke politikerne se seg selv i speilet før dette er løst.