Oslos nye startupsjef om gründerhypen: Det er viktig å se hva som skjer med enkeltselskapene, og ikke henge seg opp i at noen er mer glad i vaffeljernet og pingpongbordet

«I alle gullrush vil det være noen som ønsker å tjene penger på de som ønsker å grave,» sier Jørn Haanæs om startupboomen, men mener at flest mulig må få sjansen for å skape nye arbeidsplasser i en usikker framtid. 

Da Oslo Business Region (OBR) lyste ut stillingen som ny startupsjef kom det inn over 200 søknader. Mange av søkerne var fra olje- og gassektoren. OBR-sjefen Fredrik Winther sier det var «erfarne ingeniører» som ønsket å orientere seg i oppstartsmijøet.

− For oss som et lite og kommunalt eid selskap var det morsomt å bli oppfattet som et så attraktivt sted å jobbe, sier Winther til Shifter.

Musikksjef

Men det endte ikke opp med en teknolog fra den kriserammede oljebransjen. For i stedet ble det en tidligere markedssjef i en annen hardt prøvd bransje, nærmere bestemt fra plateselskapet Warner.

− I musikkbransjen ble vi tvunget til å digitalisere. Da jeg begynte var det fysisk salg som gjaldt, så forsvant Free Record Shop og det analoge plasteret ble røsket av. Flere burde lære av musikkbransjens gode og dårlige strategier, for læreboka ligger åpen, sier Oslos nye startupsjef, Jørn Haanæs.

Han hadde neppe kommet opp og frem fra søknadsbunken hvis det bare hadde vært for at han har vært del av en «disruptet» bransje. Etter at han sluttet i Warner i 2013 har han nemlig levd «det glade», eller skal vi si «det harde», startuplivet som sjef i oppstartsselskapet Soundrop – det som først var en sosial app i Spotify der musikknerdene kunne lytte til og diskutere musikk.

Senere ble det til produktet Show.co, et markedsføringsverktøy for artister og musikkselskaper som fikk mange av Soundrop-brukerne fra bransjen som nye kunder.

− Mens Warner var veldig hierarkisk og corporate, var det her full fart. Tempoet i arbeidet og avgjørelsene i en startup er en helt annet. Jeg gikk også fra et sted der alle kommer til deg og «gravitasjonen» skjer automatisk. I en startup må du skape alt selv, sier Haanæs.

Fant sin «exit»

I våres fikk han og de andre eierne «solgt», noe de hadde jobbet lenge for.

− Musikk-tech er en knallhard bransje, og suksessraten er lav. Det er svært få som generer profitt. Vi fant vår «exit» og er fornøyd med det, sier Haanæs.

Han kan ikke si hvor mange kroner han satt igjen med. Men da han begynte å «få hodet opp» og se seg om etter jobber, dukket stillingen som startupsjef i Oslo opp. Haanæs mener han har erfaringer som kan komme godt med i den nye jobben.

− Jeg har kjent på kroppen mange av utfordringene. Jeg har henter kapital, rekruttert ansatte, og opplevd at store salg plutselig sitter. Men jeg har også sett nøkkelansatte gå og viktige avtaler glippe.

Koble store med små

Som en som har vært både hos «de store» og «de små» tror han «powercoupling» er veien å gå for å få fart på norske startups. De færreste småselskaper er såkalte «fullstacks» som for eksempel Uber.

− Det er avgjørende å finne gode koblinger mellom eksisterende og nye selskaper. Vi må forme partnerskap, mener Haanæs.

− Men hvordan skal vi sikre at de store og etablerte ikke har en skjult agenda ved dette samarbeidet, for eksempel bli kvitt det som kan bli en utfordrer mens den fortsatt er liten?

− Det er veldig stor sjanse for at agendaen ikke er å løfte en startup. Bak enhver handling ligger det jo et mål. Noen store selskaper er åpenbart drevet av frykt, andre er drevet av nysgjerrighet. Samtidig er det mange oppgaver de store ikke kan løse, selv om de har hundrevis, ja tusentalls ansatte. Store selskaper trenger å innovere, men det skjer ofte utenfra.

Hemmelighetene på bordet

Han er enig i at det alltid vil være en viss fare for at de store selskapene rapper ideen og bare gjør det selv. Samtidig er det en sjanse man må ta, ifølge Haanæs. Gründerne må også fortløpende vurdere om de er i stand til ta hele «stacken» selv, eller om de må åpne opp og eksponere seg mot større samarbeidspartnere. Han viser til Unacast, som åpner boka.

− Alle hemmeligheter kommer ikke på bordet, men Unacast erklærer høyt og tydelig hvor de skal. Slik blir de et fyrtårn for hele økosystemet.

Haanæs peker på hvordan en del store bedrifter vegrer seg for å samarbeide med småselskaper fordi de da frykter at de blottlegger egne problemer.

− Dette er bare tøys. De fleste kan tenke seg til hva som er viktige områder for de store selskapene. Ved å åpne opp og fortelle om utfordringene kan de løse problemene sammen med små selskaper, til fordel for begge.

Hype?

Han understreker at jobben ikke skal bestå i å lage forretningsplaner for startups, men å legge til rette for at gründerne kan lykkes, gjennom for eksempel å lage møteplasser. Haanæs viser til Oslo Fintech Week nå nylig.

− Noen hevder at startupgreia er litt hypet, og at det er mye bomull og wannabe-gründere som bare vil være gründere for å være gründere. Ser du noen faremomenter med situasjonen?

− I alle gullrush vil det være noen som ønsker å tjene penger på de som ønsker å grave, eller «snake oil peddlers» som det heter. Det er viktig å se hva som skjer med enkeltselskapene, og ikke henge seg opp i elementer som at noen kanskje er mer glad i vaffeljernet og pingpongbordet enn selve jobben, eller at det finnes aktører som vet å utnytte naive nybegynnere. De som ikke er hel ved blir uansett gjennomskuet, og jeg vil heller ha det slik som nå enn en arena blottet for engasjement.

Han er for så vidt enig at det er mye smått der ute, og etterlyser flere selskaper som kan ta fundingrunder i titalls- og hundremillionersklassen. Han hevder at det er flere av disse, men at de gjør lite ut av seg på den såkalte «startup-scenen».

− Det er lett å tenke at det er masse bomull. Men det er mange gode selskaper som ikke er opptatt av å reise rundt å pitche. De jobber med sitt.

Må inspirere flest mulig

Haanæs trekker frem betydningen av det offentlige støttesystemet i tidligfasen.

− Men kan det ha blitt for bra også, at det er blitt for lett å få støtte fra Innovasjon Norge, slik at det blir for mange selskaper det egentlig ikke er liv laga for?

− Det er selvfølgelig en risiko med alle former for offentlige ytelser. Men jeg tror vi er svært langt unna det. Det er kjempeviktig at vi inspirerer flest mulig, og at de får noen midler til å se om deres idé er liv laga.

Han viser til at samfunnet går i en retning der det blir færre og færre jobber. Automatiseringen vil gå stadig raskere. Sektorer som transport og revisjon er allerede i enorm endringer. Noen steder er det bare regulativene som står i veien for omveltningen.

− Vi kommer til å få et samfunn med masse ledige arbeidsressurser. Disse kommer ikke til å få jobb i de store selskapene. De må gjøre andre ting, sier Haanæs.

Han vil at entreprenørskap skal være en naturlig og trygg vei for mange av dem.

− Det skal gå an å være entreprenør uten å gå på vann og knekkebrød i årevis. Oppstartsmiljøene må vise til at det skapes ekte arbeidsplasser.

Tøft arbeidsmarked i vente

− Det vil jo fortsatt være en stor andel av befolkningen som ikke går med gode gründerideer, eller av andre grunner ikke egner seg til å starte opp noen eget. Hva skal de gjøre?

− Det er ikke alle som skal bli entreprenører. Og det vil være en større andel som ikke er i stand til å innfri morgendagens krav, sier han.

Han tror vi går i retning av en verden med mer sosial uro som følge av større og et slags klasseskille. Haanæs tror den urbane middelklassen innenfor Ring 2 har for lett for å latterliggjøre de som kritiserer overgangen til et moderne arbeidsmarked. Men han mener at bekymringen er ærlig og reell.

− Jeg håper og tror flere selskaper prøver å løse denne type problemer. Det er mye viktigere enn alle arbeidsmarkedstiltak.

Vil gjøre seg selv overflødig

Haanæs mener samfunnet må redefinere hva et heltidsyrke skal være. Og i framtiden vil det finnes mange flere arbeidere enn arbeidsplasser.

− Noen vil jo da hevde at det er lett for deg som en kommunalt ansatt å si.

− Jeg og OBR ønsker å gjøre oss selv overflødig. Vi eksisterer ikke for å fremme oss selv, men for å komplettere og fremheve eksisterende initiativ. Den dagen systemet går av seg selv, er jobben gjort for oss, sier Jørn Haanæs.

Oslo Business Region vil jobbe for at flere startups på mellomnivå kan ta steget internasjonalt. Shifter spør om det er et problem at det er mye «smått» der ute.

− Til en viss grad, siden dette ikke vil skape det store antallet arbeidsplasser, ei heller milliarder, sier han.

Man får ikke gründere som generer og beholder masse kapital, som de igjen kan reinvestere i økosystemet, slik man har fått til i Sverige, påpeker han.

− Sverige har nytt godt av skikkelige lokomotiver. Dette smitter over på andre miljøer, påpeker Haanæs.

Ikke kretsmesterskap

Startupsjefen i Oslo kaller den norske gründervirksomheten «noe mer kjedelig», og da gjerne rettet inn mot business til business, særlig innen olje og gass der mange har tjent gode penger. Han viser til at man ikke har sett de store globale consumerproduktene som man har klart å skape i Sverige, noe de virkelig store investorene gjerne jakter på.

Han understreker at det ikke er noe mål i seg selv at alle selskaper skal jakte suksess globalt. Men at man da må være ekstremt dyktig lokalt, for å få det til å gå rundt .

− Vi arrangerer tross alt ikke kretsmesterskap, alle konkurrerer i prinsippet i et globalt marked.

− Ikke alle kan skape såkalte «enhjørninger». Jeg har stor respekt for oppstartsselskaper som er fornøyd hvis de klarer «fem-ganger’n » for sine aksjonærer. Det er knallbra. De skaper produkter og tar et marked der de genererer inntekter.

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)