Pengene strømmer inn til fondene som investerer i vekstselskaper. Drives av jakten på «enhjørningene»

2016 blir et rekordår for de nordiske fondene som investerer i vekstselskaper, melder Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn. Men Sverige og Danmark er «heitere» enn Norge, også for de norske fondene.

Fundraisingen i første halvår har vært «veldig sterk», ifølge tallene fra Argentum. Hittil i år har nordiske venturefond hentet rundt 13 milliarder kroner i kapital. Argentum anslår at tallet kommer til å ende på over 22 milliarder kroner for hele året. Til sammenligning ble det hentet rundt fire milliarder kroner i hele fjor.

Toppsjef Joachim Høegh-Krohn i Argentum sier det er flere grunner til at interessen for vekstselskapene tar av. Fremveksten av såkalte «enhjørninger», selskaper verdt mer enn en milliard dollar, har skapt stor interesse for ventureinvesteringer i den vestlige verden – også i Norden. Digitaliseringen har allerede endret mange bransjer, med fremveksten av Netflix, Spotify, Airbnb og Uber.

− Disse bedriftene har etter hvert begynt å kaste av seg penger også. Dette har trukket til seg mye kapital, fastslår Argentum-sjefen.

Disse venturefondene har hentet kapital i 2016 (hittil i år):

Danmark slår Norge

Det vil ta en stund før de enorme summene som nå strømmer til venturefondene blir å se i konkrete investeringer ute i selskapene. Et investeringsfond har gjerne en syklus på fire til fem år på «å tømme kassa». I første kvartal i år ble det investert noe over 1,3 milliard i 68 nordiske selskaper, noe som ikke vitner om noen voldsom boom.

Nordiske fond er gjerne aktive i mange land. De norske fondene har reist like mye kapital som fondene i nabolandene. Hvor pengene havner, er en annen sak. I fjor gikk 38 prosent av kapital til svenske selskaper. 35 prosent gikk til danske selskaper. Bare ti prosent gikk til Norge.

Over halvparten av bedriftene er svenske, men i Danmark har det vært flere større investeringer som har trukket opp totalen. Danskene har ikke ligget like jevnt høyt, tallene går mer opp og ned enn i Sverige.

− Men vi har sett en positiv utvikling en god stund nå, og betrakter Danmark som et modningscase. Det danske markedet har blitt mer interessant de siste årene, sier Høegh-Krohn.

Norske fond søker mot Sverige

I Danmark reises det dessuten mindre kapital enn i Norge. Det store spørsmålet er hvorfor det investeres så lite i Norge, når det på den annen side er så mye kapital tilgjengelig.

− Dette er et fundamentalt spørsmål, og handler om hvilke miljøer du har å investere i, sier han.

Han peker på miljøene i Medicon Valley i Öresundsregionen og Kista i Stockholm som to store motorer for henholdsvis Danmark og Sverige.

− Vi ser at fond med hovedbase i Norge søker inn mot Sverige, hvor det er en sterkere næringsstruktur for teknologi.

Nordiske investeringer fordelt på sektor. Kilde: Argentum
Nordiske investeringer fordelt på sektor. Kilde: Argentum

Oljesjokket vil føre til innovasjon

Situasjonen for oljeindustrien har gjort et solid innhugg i den statistikken. Mange av de mindre selskapene i denne sektoren har vært interessante investeringsobjekter.

− På samme måte som det har vært mange spinoffs fra store teknologiselskaper i Sverige og «life science»-selskaper i Danmark, har det vært mange spinoffs fra de store selskapene i oljesektoren. Innen den næringsklyngen vi kunne hevdet oss, har det som kjent stått dårlig til, sier Høegh-Krohn.

Han hevder det handler om konjunkturer. I denne omgang kommer energisektoren dårlig ut, men da dotcom-bobla sprakk, var det energisektoren og Norge som kom bedre ut av det. Høegh-Krohn tror oljeprisen snart vil gå opp igjen.

− Oljeprisen er ikke nede nå fordi vi har en etterspørselskrise, at verden plutselig har skiftet over til grønn teknologi − selv om man gjerne skulle sett at det var slik. Det som flytter mye av oljeprisen er tilbudsoverskuddet.

Prisen skal opp. Høegh-Krohn tror imidlertid 80 dollar fatet er mer sannsynlig enn 110 dollar.

− Oljebransjen vil nok kvikne til igjen, men sjokket man nå opplever, vil gjøre at man må innovere og bli mer effektiv. Man får det man kan kalle «creative destruction», med ny teknologi som kommer til.

Norge blir mer likt Sverige

− Hvis man går ti år frem i tiden, tror du sammensetningen av den norske økonomien kommer til å ligne mer på den svenske og danske, at råvarebiten er tonet ned?

− Norge har ikke de samme komparative fortrinn innenfor informasjonsteknologi som Sverige. Vi har mange sterke miljøer i Norge også, men ikke slik svenskene har det. Men vi beveger oss i den retningen.

Han viser til at fortrinnene innen energi glir over i informasjonsteknologi. Og at dette kan brukes til å skape en mer variert økonomi.

Veldig mange å velge mellom

− Det er vanskelig å vite hvilke selskaper som blir store. Hvordan må investeringsfondene tenke annerledes i dag enn for noen år siden?

− Utfordringen er at det er veldig mange å velge mellom og mange vil mislykkes, sier han.

Det er viktig å investere i en rekke forskjellige selskaper.

− Samtidig må vi være tøffe med oppfølgingsinvesteringene. De som er virkelig gode på ventureinvesteringer over tid, er ikke gode fordi de klarer å velge de riktige prosjektene fra dag én, men fordi de klarer å velge riktig over tid.

Hvis man begynner å investere i 20 prosjekter, klarer den gode investoren å kutte ut de ti som er virkelig tapsprosjekter, i stedet for å forsøke å berge alle 20, ifølge Argentum-sjefen.

Frykter ikke ny dotcom-boble

− Er det en fare at man går litt i dotcom-fotsporene, og at man setter for høye verdier på selskaper, og at man ser for mye på software og tech og mindre på de industrielle ideene?

− Det er vanskelig å sammenligne noe som skjer med 15 års mellomrom. Omstendighetene er så forskjellige og teknologien og markedene har utviklet seg, mener Høegh-Krohn.

Man så for seg et samfunn man knapt nok har i dag, med omfattende netthandel for eksempel, men man skjønte lite av utfordringene. Høegh-Krohn mener markedet er mer modent nå.

− Jeg er mye tryggere på at man er mer fornuftig i vurderingene i dag enn man var for 15 år siden.  Men når det er sagt, i markeder hvor det kommer mye kapital inn, er det alltid fare for «asset inflation».

Fellene

Høegh-Krohn mener det har vært flere eksempler på «asset inflation», og han tror man kommer til å se mer av det etterhvert.

− Det er ikke unormalt, og en av de fellene som enhver investor må ta hensyn til. Hyppigheten av «asset inflation» vil øke jo mer kapital det er i markedet.

− Noen av produktene er komplekse selv om ideene er enkle, så det er vel vanskelig å vite om produktene har den teknologien som skal til for at ideen skal kunne realiseres?

− Det er krevende. Selv venturefond som har lang erfaring, vil ikke klare å treffe på alt. Man vil treffe på noen investeringer, og bomme på andre.

Argentum vurderer fondene, og ser om de har vært i stand til å satse på de riktige hestene.

Råd til selskapene

− Noen av selskapene er i en situasjon der de selv kan velge hvilke investorer de ønsker. Hvilke råd har du til de selskapene?

− Gå etter mer enn bare penger, gå etter kompetanse og nettverk. Det er det private equity-bransjen er eksperter på.

Det handler om å sammen utvikle selskapet, og få det til å vokse.

− Se at de du tar inn på investorsiden kan tilføre selskapet for eksempel ledelseskompetanse eller hjelp til utvikling og markedsføring, sier Høegh-Krohn.

Heier på hverdagsinnovasjon

− For hundre år siden hadde man hjemlevering av melkeflasker, er det noen av de konseptene som kan være litt som keiserens nye klær?

− Ja, mine foreldre fikk levert matkasser hjem når de ringte opp det lokale supermarkedet. Kjøpmannen kom ned, og så betalte man dagen etter. Det er jo ikke revolusjonerende sånn sett. Men igjen må vi huske på at veldig mye innovasjon ikke er spektakulær. Alt er ikke som oppfinnelsene av internett eller mobiltelefonen. Hverdagsinnovasjon er den største driveren for økonomisk vekst.

Han viser til XXL og den store sportskjedens raske og omfattende fremvekst.

− Mange vil kanskje ikke oppfatte XXL som noe innovativt, men det er det. De introduserte et nytt konsept og en ny måte å tenke markedsføring på. Det samme gjorde Rema 1000, da de introduserte varer på paller for å gjøre det billig. Dette er eksempler på innovasjon som har gjort betydelig innhugg i markedet.

Han mener det samme gjelder for konsepter som Kolonial.no.

− Man innfører et litt mer effektivt bestillingsopplegg for mat hjem. Men fremdeles er det jo mat man får hjem. Det er slike små ting som bringer markedet videre.  Det må ikke være nye og banebrytende duppedingser.

Konkurranse som drivkraft

− For oss som følger dette, kan det se ut som veldig mye av det som kommer nå, handler om en eller annen ny delingstjeneste. Er det en fare for at vi tenker litt likt oppi all denne innovasjonen?

− Jeg tror du har rett, men konkurranse er en ekstremt viktig drivkraft for innovasjon. Nettopp fordi det kommer et annet produkt inn og konkurrerer, må du bli enda bedre.

− Hvis det er hundre personer med den samme ideen verden over, er det slik at en norsk ide har mindre sjanse for å lykkes enn hvis den kommer fra Silicon Valley?

− Jeg tror svaret på det er ja, fordi nettverk, synlighet og spisskompetanse er essensielt for å lykkes.

Han mener at investeringsfond som Verdane og Northzone kan bringe gründerne i kontakt med de samme nettverkene som man har i Silicon Valley.

− Det er selve ideen med å bli en del av et ventureselskap, å få tilgang til nettverket og kunnskapen de sitter på. Og den har vi i Norge. Dette kan vi.

Innhenting av venturekapital over tid. Kilde: Argentum
Innhenting av venturekapital over tid. Kilde: Argentum

 

FAKTA OM ARGENTUM:

  • Argentum Fondsinvesteringer as er statens investeringsselskap for investeringer i aktive eierfond (private equity). Argentum er en av de ledende aktørene i Nord-Europa med en investeringsportefølje som omfattet 101 aktive eierfond ved utgangen av 2015.
  • Argentum forvaltet ved utgangen av 2015 18,6 milliarder kroner, hvorav 4,2 milliarder kroner kom fra eksterne investorer.
  • Siden de første investeringsprogrammene for private investorer ble etablert i 2008, har en tredjedel av ny kapital kommittert gjennom Argentum Asset Management kommet fra eksterne investorer.
  • Argentum Fondsinvesteringer as er heleid av Nærings- og fiskeridepartementet og har hovedkontor i Bergen.

Kilde: Argentum

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)