AssiStep: Dette lærte vi da vi solgte aksjer gjennom «crowdfunding»

Å bruke «crowdfunding» for å finansiere selskapet blir stadig mer utbredt. Trondheimsselskapet AssiStep forteller om sine erfaringer med å kjøre en crowdfunding-kampanje.

Det finnes ulike former for crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk. De mest kjente er Indiegogo og Kickstarter, som i stor grad er belønningsbasert, dvs at brukerne får et produkt eller en belønning mot penger de spytter inn. Såkalt «equity crowdfunding» er en annen variant, som gir eierskap eller aksjer for pengene. Så brukerne er i prinsippet investorer. Invesdor og fundedbyme er eksempler på det sistnevnte.

− Jeg tror det er en del gründere som tror det kan være bra å få inn penger, selv om det er 200 investorer som legger igjen 500 kr hver, forteller Eirik Gjelsvik Medbø, markedssjef og medgründer av AssiStep.

Selskapet hans har utviklet en løsning som hjelper de som er dårlig til beins med å gå opp og ned trapper.

− Søren heller, vi skal klare å få inn investeringer

I 2014 trengte selskapet kapital for å vokse. De hadde snakket med mange investorer, men de fleste var avventende, så da testet de å crowdfunde det gjennom fundedbyme.

− Da tenkte vi «søren heller», vi skal klare å få inn investeringer, så har vi mulighet til å kunne planlegge litt lenger frem. Vi hadde ingen erfaring med crowdfunding og jeg må si vi hadde veldig flaks med kampanjen vår, når vi ser hva andre investerer i markedsføring, sier han til Shifter.

Han forteller at de hverken brukte Facebook-markedsføring eller epostmarkedsføring, men fikk kun organiske treff på kampanjens side.

− Jeg tror mange tenker at brukerne kommer til å gå inn på nettsiden, finne kampanjen og investere. Men jeg tror det er lurt å ta en prat med investorer og investere litt i markedsføring før du legger ut kampanjen. Så kan du forberede dem på at den kommer. Når den ligger ute, så har den tydelig tidsfrist og investorer kan se om det er andre som hopper på og som kan gi dem en validering av konseptet, forteller han.

Store administrasjonskostnader

Dersom pengene begynner å strømme inn gjelder det ifølge Gjelsvik Medbø å holde hodet kaldt.

− Det er lett som gründer å miste gangsynet og tenke at «alt vi kan få, er bedre enn ingenting», men det er også lurt å tenke på hva som skjer hvis man lykkes, og hvilket administrasjons-arbeid det innebærer å ha mange investorer. Hvis du har 200 investorer, og hver av dem sender deg mail tre-fire ganger i året, blir det mye mailskriving til investorer, på bekostning av f.eks kundekontakt, understreker han.

Han mener det er viktig å lage seg en plan for hvordan man skal ta imot investorer og hva som skal skje dersom det lykkes.

− Vi hadde ingen plan og var ganske overrasket da det skjedde. Det tok derfor en del tid i etterkant med å få gjennomført alt, og mange av investorene ble skeptiske fordi det tok så lang tid. Du gjennomfører en vanlig emisjon og all kommunikasjon og byråkratisk arbeid måtte vi gjøre på egenhånd. Har man mange små-investorer kan det være en idé å organisere dem i et eget holding-selskap, så de få én sterkere stemme i stedet for mange små. Utfordringen uansett er tidsbruk for å administrere mange investorer, rapportering, utsendelse av ting i forbindelse med generalforsamlinger osv, forteller han.

Dersom du velger crowdfunding, mener han det kan være lurt å få på plass en aksjonæravtale som regulerer innflytelsen til investorene. Rettigheter for medsalgsrett og medsalgsplikt er for eksempel viktig å tenke over, understreker AssiStep-gründeren.

− Det er også lurt å sette et minimumsbeløp. Vi satt 5000 kroner. Blir summene for lave, blir det for store kostnader å administrere.

Velg ut de riktige investorene

Å få med seg riktige investorer er også noe man burde tilstrebe. Det blant annet Kjartan Slette i Unacast kaller «smarte penger».

Det gir en merverdi i tillegg til investeringen. Vi har med noen som er kjent i markedet og får stadig tips hjelp fordi vi har valgt de med litt mer erfaring og som har et større operasjonsområde og kontaktnettverk, sier han.

AssiStep endte med å hente 1,3 millioner kroner fra kampanjen, og sa kun ja til åtte av de totalt 40 som ønsket å investere.

Pengene kom inn på et kritisk punkt i selskapsutviklingen.

− Det er nettopp på det tidspunktet, som kan tette gapet mellom støtte fra Innovasjon Norge og de mer profesjonelle investorene og VC-ene, jeg tror det kan være lurt å vurdere crowdfunding, forteller han.

Nå jobber AssiStep med å bli lønnsomt. Til tross for godt salg gjennom kommuner og hjelpemiddelsentralen, tror han ikke selskapet blir lønnsomt før i 2017, og nå jobber de med å ekspandere internasjonalt utover Norge og Sverige.

− Vi har veldig god tro på at vi vil vokse på dagens produkt. Vi får mye interesse fra distributører i utlandet. Vi ser at det finnes store markeder i England og Tyskland, og da er det snakk om helt andre summer, forteller han.

Les også: Roman solgte klokker for 100.000 dollar på seks timer gjennom crowdfunding

Les også: Fordeler og farer for gründere som inngår spleiselag med «folket».

Følg Shifter på Facebook og Twitter, og få sakene våre rett i feeden din.

Lucas
Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Send tips til lucas at shifter dot no.

Lucas

Lucas

Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Send tips til lucas at shifter dot no.