Derfor kommer ikke neste generasjons teknologi fra Norge, og hvorfor det ikke er så viktig at den ikke gjør det.

Kommentar av Lise Skarpås, konsulent.

For å gjøre en «kule» i finansmarkedet, lønner det seg gjerne å investere mye og i ulike selskaper. Puslete forsøk og engangsinvesteringer gir sjelden de helt store gevinstene. Slik er det også når det gjelder utvikling av ny teknologi. Skal Norge hevde seg internasjonalt teknologisk, og skal den neste generasjon teknologi komme fra Norge bør det derfor satses massivt både fra staten, kapitalen og akademia. Enorme ressurser kreves for å hevde seg, mange såkalte «bets» eller veddemål må inngås. Eller sagt på en annen måte: mye forskning, mange prosjekter og selskaper må igangsettes. Prosjekter som ikke er gode nok må usentimentalt avsluttes til fordel for nye. Men er dette nok?

Mangel på risikovillighet

Få av oss er villige til å risikere hus, bil og hytte for å satse alt på en ny idé, enda færre er villig til å satse penger på en annens idé. En tidligere kollega, Anders Brandt, har i alle år hevdet at Norge er en nasjon av risikoaverse siden alle med et snev av risikovillighet pakket kofferten og utvandret til Amerika på 1800-tallet.

Kommentar: Lise Skarpås har de siste 20 årene jobbet mye med startups og forretningsutvikling, samt med restrukturering og endringsprosesser innenfor telekom, media og teknologiselskaper. Hun var blant annet med på oppstarten av Viken Fibernett som hun også ledet frem til 2013 og etableringen av Altibox. Lise Skarpås jobber i dag som selvstendig konsulent og bidrar jevnlig til Shifters spalter.
Kommentator: Lise Skarpås har de siste 20 årene jobbet mye med startups og forretningsutvikling, samt med restrukturering og endringsprosesser innenfor telekom, media og teknologiselskaper. Hun var blant annet med på oppstarten av Viken Fibernett som hun også ledet frem til 2013 og etableringen av Altibox. Skarpås jobber i dag som selvstendig konsulent og bidrar jevnlig til Shifters spalter.

Bildet er nok noe mer sammensatt, men eksemplet antyder noe om befolkningssammensetningen i landet. Arven fra tidligere tider er et svært egalitært samfunn uten et stort og sterkt adelskap som igjen kunne vært drivende for fremveksten av store industriselskaper og risikovillig kapital, såkalt venture-kapital.

Look to Sweden

Vårt naboland Sverige har i motsetning til Norge tilsynelatende både en større risikovillig befolkning og mer venture- kapital. Internasjonale suksesser som Skype, Klarna og Spotify underbygger dette. I tillegg har Sverige lang erfaring med å forvalte og foredle en større del av verdikjeden. I Norge er mye av industrien rettet inn i B2B-markedet (bedriftsmarkedet) nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi selger våre råvarer (fisk og olje) og er fornøyd med det. Sverige har derimot lange og stolte tradisjoner med å bygge opp industrier rundt sluttkundebehov og kontroll over sisteleddet – kunden.

Sverige har under fraværet av eksempelvis olje dessuten bygget opp en ikke ubetydelig erfaring fra kjedeetablering og internasjonalisering. Bilproduksjon og -salg, samt varehandel som klær, tekstil og interiør er gode eksempler på dette. Eksempelets makt er sterkt og vi skal ikke se bort i fra at dette har vært en klar motivasjon og en underliggende årsaksfaktor for suksessen til nevnte Skype, Klarna og Spotify.

Same same, but different

Verken Skype, Klarna eller Spotify er basert på grunnleggende ny teknologi. Spotify videreutviklet teknologien bak det ulovlige fildelingsnettstedet Napster. Vel var løsningen raskere og trolig også teknisk bedre enn tilsvarende løsninger, men det er først og fremst innholdet, tilgangen på risikovillig kapital og de kommersielle avtalene selskapet har inngått som har gjort Spotify store.

Tilpasning og videreutvikling kontra oppfinnelser og innovasjon

Forbedring og videreforedling av eksisterende teknologi kombinert med god tjeneste-pakketering, dyp forbrukerinnsikt og evne til hurtige produktjusteringer, vil være sentrale ingredienser også for nye norske tjenester. Dette gjelder vel så mye for tjenesteutvikling i etablerte virksomheter som for nyetableringer og start-ups.

Kjell G. Salvanes, professor ved NHH, sier i et intervju med Aftenposten i etterkant av fjorårets Arendalsuke at 85-90% av nye arbeidsplasser blir skapt i eksisterende bedrifter. Norge er, ifølge Salvanes, for lite til å satse på at nye store innovasjoner vil komme herifra. I stedet bør vi bli flinkere til å hente ny teknologi fra utlandet og tilpasse og videreutvikle denne i en norsk setting.

Fokuset må dreies fra start-ups til eksisterende virksomheter, mener Salvanes. Og han har rett i at vi ikke må glemme omstilling og utvikling i eksisterende bedrifter. Men eksponeringen og interessen vi nå ser i offentligheten rundt start-ups og ny gründerselskaper fortrenger på ingen måte dette. Tvert i mot er en eventuell overfokusering trolig det som skal til for å øke risikovilligheten i befolkningen. På den måten får vi en sunn kombinasjon av videreutvikling og teknologitilpasning både i nye og eksisterende virksomheter.

Telenor og GSM

Det finnes nok av eksempler på oppfunnet teknologi hvor anvendelsen og videreutvikling har vært vel så økonomisk suksessfull som selve oppfinnelsen. Den japanske bilindustrien er eksempler på dette. Et hjemlig eksempel er Telenor.

Telenor har verken funnet opp fasttelefonien, mobiltelefoni, eller bredbåndsteknologi. Selskapet har derimot vært særs gode på å adoptere eksisterende teknologi og tilpasset det til hjemlig forhold. GSM-standarden, som ble utviklet i samarbeid med forskere fra Sintef og basert på allerede oppfunnet teknologi, ble sågar valgt som europeisk standard tilbake i 1987. En felles europeisk og senere global GSM-standard har vært instrumentell for selskapets senere internasjonalisering og velproporsjonerte bunnlinje.

Telenor, Skype og Spotify er gode eksempler på hvorfor vi ikke for enhver pris skal jage oppfinner-genet, men heller stimulere til økt teknologianvendelse, sluttkundeinnsikt og internasjonalisering. Norge kan med andre ord leve godt med evolusjon, videreutvikling og tilpasning av allerede oppfunnet teknologi uten nødvendigvis å være oppfinneren bak neste generasjon teknologi…men det er godt mulig vi alle må tørre litt mer, ta noe mer risiko i årene fremover enten vi er i etablerte bedrifter, eller har tanker om å starte noe selv.

Les Skarpås’ tidligere kommentarer her.

Følg Shifter på Facebook og Twitter, og få sakene våre rett i feeden din.

Sjekk ut vår podcast! Søk på Shifter i iTunes, eller der du vanligvis lytter på podcaster. 

Lucas
Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Send tips til lucas at shifter dot no.

Lucas

Lucas

Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Send tips til lucas at shifter dot no.