Ingibjörg i Argentum skriver om hvordan øya som er kjent for «eruption», gjør seg klar til «disruption». Blir gründer-paradis med startupvennlig opsjonsskatt og skatteinsentiver for investorer

Innlegg av Ingibjörg Meyer-Myklestad, kommunikasjonsdirektør i Argentum Asset Management og halvt islending

De siste månedene har både flyselskaper og reisende holdt et nervøst øye med Island. Storesøsteren til Eyafjallajökull, som satte verden ute av spill i 2010, heter Katla og har begynt å bevege på seg. Inntil videre ser det ut til at vi kan puste lettet ut, men det finnes andre grunner til å holde øye med sagaøya.

Island har hatt det tøft siden kollapsen i 2008. For en nordmann er det et nærmest utenkelig scenario at kjøpekraften halveres over natten og at huset eller leiligheten man har puttet alle sparepengene i, ikke lenger er verdt saldoen på banklånet. Det er også utenkelig for de fleste å måtte vise frem flybillett i banken, for å få lov til å ta ut utenlandsk valuta. Riktignok har både valutaen og boligmarkedet bedret seg betraktelig, men du får fortsatt ikke ta ut kontanter i utenlandsk valuta, med mindre du kan vise frem en gyldig flybillett med avreisedato innen fire uker.

Da jeg besøkte Island rett etter kollapsen høsten 2008, sto byggeplasser forlatt med kraner, lastebiler og halvferdig bygningsmasse. Et nybygget 22 000 m2 stort lokale til den tyske byggevarekjeden Bauhaus, ble forlatt før det rakk å åpne. De ansatte ble sagt opp før de rakk å begynne i jobben. Opplevelsen når du kjører rundt i hovedstadsområdet er i dag en helt annen. Island er i ferd med å komme seg på fote. Og Bauhaus åpnet etter hvert dørene i 2012, fire år etter planen.

Turisme er en av Islands viktigste bidragsytere til BNP, og landet har satset stort på å tiltrekke seg besøkende til øya. Et økende antall turister også i de mer værharde vintermånedene er en klar trend innen turismen, hvor nordlyset trekker besøkende fra blant annet Asia og USA. Øyas støtteordninger for filmindustrien har også bidratt til å markedsføre øya mot fremtidige besøkende, men det er en vanskelig øvelse å skulle tallfeste verdien av slik markedsføring. TV – og filmprodusenter kan få refundert opptil 25 prosent av kostnadene påløpt ved filming på Island. Fast & Furious 8, Transformers Age of Extinction og Game of Thrones er bare noen av produksjonene som er filmet på øya de siste årene.

Det er ikke bare de tradisjonelle industriene det satses på. Spillindustrien er i vinden. Den nordiske spillkonferansen Slush Play samlet tidligere i høst 350 internasjonale deltakere i Reykjavik, med mål om å gjøre Island til et knutepunkt for den internasjonale spillindustrien. På grunn av den strenge kapitalkontrollen har internasjonale investorer stort sett skygget banen siden 2008, men en analyse utført av Startup Europe i samarbeid med det islandske analysebyrået Norðurskautið, gir grunn til optimisme. Den viser likevel totalt 15 islandske selskaper har hentet mer enn én million dollar fra ventureinvestorer i løpet av de tre siste årene. Til sammen har ventureinvestorer ifølge rapporten investert 200 millioner dollar i islandske selskaper i perioden. Spillindustrien, inkludert virtuell og utvidet virkelighet, trekkes i rapporten frem som den «heiteste» sektoren med de islandske selskapene Verne Global, Plain Vanilla og CCP Games i front. Disse tre selskapene kapret til sammen 87 prosent av de samlede investeringene i islandske venturebransje.

En OECD-undersøkelse fra 2015 viste at Island har høye barrierer for entreprenørskap. Sammenliknet med sine nordiske naboer og OECD-snittet, kom Island dårligst ut. Så hva gjør Island for å endre på dette?

Det islandske alltinget vedtok i sommer loven «finansiering og drift av nyskapningsselskaper og mindre vekstselskaper», også omtalt som «innovasjonsloven». Loven skal gjøre livet lettere for islandske oppstartsselskaper, blant annet gjennom å redusere skattebyrden for gründere.

Skattlegging av opsjoner og konvertible lån: Den viktigste endringen gjelder opsjonsbeskatning. I Norge er det i dag slik at opsjoner beskattes på det tidspunktet de utøves. Konsekvensen er at gründeren får skatteregningen på det tidspunktet opsjonen utøves. For noen betyr det i verste fall at de må selge aksjer eller ta opp lån (forutsetter at banken er utlånsvillig) for å ha nok penger til å betale skatten. Lovendringen på Island medfører at skatteplikten ikke utløses ikke før aksjen selges. Det samme gjelder konvertible lån, hvor innehaveren i verste fall betaler skatt på et fremtidig tap, hvis alt skulle gå rett vest på et senere tidspunkt. Det er flere aktører som jobber for tilsvarende ordninger i Norge.

Skattelette for utenlandske eksperter: De nye reglene gjør at utenlandske eksperter som flytter til Island kun skatter for 75 prosent av inntekten sin i opptil tre år. Målet er å legge til rette for at islandske selskaper skal kunne tiltrekke seg kompetanse som ikke er å oppdrive lokalt.

Fradrag for engleinvesteringer: Privatpersoner kan fremover trekke fra opptil 50 prosent av investeringer i oppstartsselskaper gitt en minimumsinvestering på 300 000 islandske kroner (21 000 norske kroner).  Det gis fritak for opptil 10 millioner islandske kroner (700 000 norske kroner).

Høynet FoU-fradrag: Det var også foreslått å fjerne taket på refusjon av FoU-kostnader, men det ble ikke vedtatt. Derimot ble taket løftet fra 100 millioner islandske kroner (7 millioner norske kroner) til 300 millioner. Taket økes med ytterligere 150 millioner ved kjøp av FoU-tjenester fra analysebyråer, universiteter eller forskningsinstitusjoner.

Det er for tidlig å si om lovendringene har ønsket effekt, men i norsk pre-valgkamp og budsjettforhandlinger, bør spesielt endringene i opsjonsbeskatning vekke interesse blant norske politikere på innovasjonsjakt. Her kan de kanskje plukke opp et tips eller to, hvis de greier å løsrive seg fra Pokemon-jakten vel å merke.

 

Følg Shifter på Facebook og Twitter, for flere saker fra oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *