Northzone-medgründer: Norsk venturebransje er blitt rasert. Slik kan den bygges opp igjen.

Kommentar av Karl-Christian Agerup, CEO av Oslotech AS. Tidligere co-gründer av Hugin AS og Northzone Ventures.

I kjølvannet av en tidligere kronikk  jeg skrev i DN Grunder har  debatten fortsatt om i hvilken grad det bør være statens oppgave å sørge for at det er mer venture kapital i Norge og i hvilken grad  det er kapitalmangel i Norge. Har vi et venturemiljø i Norge ? Hvor lett er det å skape et? 

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt. Det gjelder også for selskaper som er oppstartsfasen eller i vekstfasen. Jeg vil våge den påstand at alle selskaper som har et høyt verdipotensial, unik idè og et godt team vil få finansiering i det norske kapitalmarkedet i dag.  Det er ikke overflod med kapital, men det er det ikke i Silicon Valley heller. Kun de beste får finansiering også der.

På mange måter er det det blitt lettere for gode norske startups å hente penger nå enn før. Årsaken er at utenlandske investorer er blitt mer oppmerksom på skandinaviske selskaper etter at Spotify, Skype, Klarna m.fl. har banet vei. Mens man tidligere betakket seg for å vurdere norske case, er dette endret til at man ser på alle med like øyne.  Det norske selskapet Gelato er et eksempel på ett selskap som har hentet sin kapital i utlandet. Kahoot er ett annet. Det finnes flere eksempler hvis man går noen år tilbake.

Når jeg mener at vi trenger en større og mer solid venturekapital-bransje i Norge er derfor ikke bare på grunn av kapitalen disse kan bidra med, men i større grad den tilleggsverdien ulike VC-miljøer kan bidra med til selskaper de investerer i. Dette er ett tema som Are Traasdahl også er inne på sin artikkel i Aftenposten forrige måned. Solide investormiljøer bidrar til vekst og suksess. De har vi for få av i Norge

Raseringen av norsk venture-bransje

I løpet av de siste 15 årene er norsk venturebransje blitt rasert. For 15 år siden besto bransjen av aktører som Technoinvest, Four Seasons Venture, Ferd Venture, Selvaag Venture, Kistefos Venture, Schibsted Venture, Telenor Venture, Viking Venture med flere. I dag er det bare Northzone Ventures og Alliance Ventures igjen som har overlevd som rene venturefond. Noen få andre har overlevd men forlatt den tradisjonelle venturesektoren eller konsentrert seg om andre investeringsområder eller investeringsmodeller.

Det som er sikkert er Norge på et tidspunkt hadde et aktivt VC-miljø med mange aktører, og som aktivt investerte i norske teknologiselskaper. Det er også mange gode eksempler på selskaper som kom ut av dette.  Stepstone, Opera Software, Nimsoft, Chipcon og Trolltech er noen.

Så hva skjedde? Svaret er mangel på avkastning og Argentums etter hvert meget negative rolle i markedet for investeringer til venturefond i Norge. Jeg skal ikke bruke mye energi på Argentum i dette innlegget – bare vise til mitt tidligere innlegg i E24.

Men det er heller ikke til å komme unna at det var andre aktiva-klasser enn venture som ga høyere avkastning for investorer etter at internett-boblen sprakk in 2000.Særlig de mer finansielle Corporate-aktørene  som Ferd, Selvaag og Kistefos flyttet pengene sine over til senere fase aktiva klasser. Det gjorde også mange av de øvrige finansielle investorene i frittstående venturefond.

Det ikke mange har fått med seg er at nedgangen av antall institusjonelle venturemiljøer i Sverige i en periode hadde en like bratt tilbakegang som i Norge. Da Northzone investerte i Spotify i 2007 var det omtrent ingen venturemiljøer igjen i Sverige etter at det var 70 aktører noen få år tidligere.  Men Sverige har klart å hente seg inn igjen siden da og har i dag ganske mange og tunge venturemiljøer som står klare til å investere i nordiske teknologiselskaper.

Hovedproblemet med utviklingen i det norske VC-bransjen man ikke har evnet til å komme opp med nye fond og investeringsmiljøer når venturebransjen begynte å hente penger igjen etter nedturen tidlig på 2000 tallet slik det skjedde i de fleste andre land, inkludert USA. For eksempel ble fondet til Are Traasdahl sin ventureinvestor etablert så sent som i 2008. I Sverige har vi også sett en fremvekst av nye Venture-fond siden 2008. I Norge har dette ikke skjedd med unntak av oppkapitaliseringen av de fire såkornfondene og etableringen av Founders Fund i 2012.  Alle relativt små fond. Igjen mener jeg at Argentum sin meget negative ”gate-keeper” rolle i det norske markedet har vært en viktig negativ kraft. Det har ikke vært nok finansielle aktører som har vært villig til å investere i nye venture-fond i Norge etter hvert som de kom til markedet.

Bygging av en ny VC-bransje i Norge

En god og sunn venturebransje bygges ikke opp av kapital – den bygges opp av gode venturekapitalister – individer med investerings- og bransjeforståelse og  som har dyp kjennskap til hvordan man bygger selskaper, kan jobbe med gründere og som har langsiktighet og perspektiv på hva som er mulig. Suksessfulle venturekapitalister skapes først og fremst av høy og stabil avkastning – og ikke av å få masse kapital mellom hendene.  Det er disse miljøene og individene vi har for få av i Norge. De må først få anledning til å vise seg med litt penger, deretter kan de vise seg med mer penger. Til slutt vil vi ha vokst frem ett aktivt miljø med venturekapitalister som kan bringe frem det nye  norske næringslivet.

Vi har faktisk èn svært levende og aktiv venturekapital-”lomme” i Norge, med tidligere gründere og teknologer som forvaltere,  med god industriell forståelse og et stort nettverk innen sine bransje. Denne bransjen er olje- og gass bransjen og aktørene heter Energy Ventures med 4 milliarder kroner i innhentet venturekapital og litt senere fase Hitec Vision som her hentet mer enn 30 milliarder kroner til å investere i sine porteføljeselskaper. Til sammen har disse to gjort mer enn 100 investeringer i olje- og gass relaterte selskaper. Rundt disse fondene er det i tillegg en rekke mindre investeringsmiljøer og institusjonelle investorer – akkurat slik vi ser i Silicon Valley, eller Austin for den saks skyld.  En rekke gründere har blitt steinrike, og noen av dem har valgt å investere egne penger tilbake i bransjen – akkurat slik det skal være.

Statens rolle

Det er vært mye debatt om staten og dens eventuelle bidrag til å re-etablere en vibrerende og velfungerende VC-industri i Norge. Målet bør være å få etablert ett knippe nye venturefond i Norge som kan være med å vokse frem det nye norske næringslivet.

Dersom politikerne ønsker å prioritere fremveksten av et aktivt norsk VC-miljø kan de gjøre dette ved å investere noe av  statens kapital til å ”legge seg i bunnen” i nye fond for også å få med private og institusjonelle investorer til å toppe fondene. Det bør være en ambisjon er å få etablert 5-7 nye VC-miljøer de neste 10 årene. Helst etablert av suksessrike gründere og bedriftsbyggere.

Dette var som tidligere nevnt den opprinnelige tanken bak Argentum, som nå muligens kan bli overtatt av Investinor som statens investeringsarm inn i nye venturefond i Norge.

Det viktige i første omgang er imidlertid at enkeltpersoner og miljøer tar første skritt til å sette opp miljøer som kan utvikle seg til å bli gode venture aktører. De siste månedene har jeg truffet flere slike potensielle aktører. Det gir håp om å re-etablere ett sunt og aktivt VC-miljø i Norge.

Staten kan bidra ved å være co-investor i de beste.

Denne kommentaren ble opprinnelig publisert på bloggen «Innovasjon 2.0»


Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på FacebookogTwitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Last også ned vår siste podcast med Lars Johan Bjørkevoll. For noen år siden reiste mannen som nå er en av topplederne i gründereventyret Xeneta, rundt i Europa i en folkevognbuss. I Paris besøkte han aldri Eiffeltårnet, og i Roma var han aldri innom Colosseum. I stedet møtte han mennesker – mange mennesker. Kommunikasjon var avgjørende, og det er det nå også. I denne podcasten forteller han om hvordan Xeneta har klart å få innpass i en konservativ shippingbransje.

Han forteller også om hvordan han har sett gründere gå på veggen, og at han selv bruker meditasjon for å få balanse i hverdagen. Om hvorfor alle kanskje ikke bør bli gründere. Om dårlig ledelse blant gründere. Om hvordan han på en menneskelig måte kvitter seg med ansatte som ikke fungerer. Om hvorfor han liker å hjelpe andre gründere. Om hvorfor business ikke er så annerledes enn kunstfoto. Om forskjellen på tyskere og amerikanere i business. Om hvordan det var å forsøke å starte gründerbedrifter på hjemstedet Skotterud før «knarken» kom. Om at han ikke tror roboter vil tørke ham bak når han blir en gammel mann. Samt mye mer.

Hør på episoden her, eller enda bedre, last den ned i Itunes/podcaster eller hvis du har Android-telefon, kan vi anbefale appen podkicker.