Presåkornsordning? «Hva i himmelens navn er ­det, da», tenkte ministeren. Men det var før pengene rant inn – blant annet til denne Ebola-inspirerte startupen

Ordningen med det kronglete navnet har gitt 233 millioner kroner i investeringer til startups. Gründerne bak smittevernbåren EpiShuttle er en av «vinnerne».

Torsdag besøkte næringsminister Monica Mæland Oslo Medtech og Inven2, der hun møtte Epiguard, en av bedriftene som har fått presåkornmidler. Daglig leder og gründer Fridtjof Heyerdahl var i teamet som behandlet den hjemkomne norske Ebola-pasienten under det store utbruddet i Vest-Afrika. Selv om helsearbeiderne selv følte seg trygge på at selve sykehusutstyret var godt nok, så de at det var mangler under transport. De bestemte seg for å lage en plastinnkapslet båre som kunne sikre at pasienten fikk god behandling, samtidig som omgivelsene var sikret mot smitte.

– Presåkornmidlene ga oss en boost i utviklingen, forteller Fridtjof Heyerdahl i Epiguard, selskapet bak EpiShuttle.

Treganger’n

– Jeg synes det er spennende å se at det kommer noe konkret ut av det. For når noen kommer med forslaget «å lage en presåkornsordning», tenker jo jeg: «Hva i himmelens navn er det, da?», sier næringminister Monica Mæland.

Ordningen med det for vanlige folk og allroundpolitikere kryptiske navnet ser ut til å ha vært en suksess så langt. Presåkornordningen var en del av regjeringens gründerplan. Formålet er å gi gründerne lettere tilgang til kapital og kompetanse, fortrinnsvis fra engleinvestorer. Støtten gis i form av rentefrie lån til inkubatorer og investornettverk, som igjen fordeler lånene til innovative bedrifter i sitt miljø.

I 2016 ble det investert 61,5 millioner i presåkornmidler i 50 oppstartsbedrifter. Kravet var at midlene skulle utløse minimum det samme beløpet fra private investorer. I stedet har ordningen så langt generert nesten tre ganger så mye privat kapital, og har resultert i totalt 233 millioner kroner i investeringer.

Gullkorn

Medtech-investorene i Inven2 er en av 18 miljøer som fikk midler i ordningen som administreres av Innovasjon Norge.

– Koblingen vi har gjort mot teknologioverføringskontorene og inkubatorene som har kunnskap om hva som rører seg i de ulike miljøene, er viktig. Dette er jo ikke for alle, sier Mæland, med henvisning til at det trengs kunnskap hos investorene for å plassere penger riktig.

Hun kaller «presåkornordningen» en invitasjon til investorer om å tenke nytt, og ikke minst sette litt mindre penger i eiendom.

– I private pengebinger er de også spent på de nye mulighetene. Du kan tjene greit med penger hvis du bare satser på eiendom, men blant disse bedriftene kan du finne noen gullkorn som kan gi enorm avkastning, sier ministeren.

Konkurrenten er et telt

Fridthjof Heyerdahl og et knippe legekolleger gründet Epiguard sammen med Oslo Universitetssykehus, Inven2, Eker Group og Hansen Protection. Presåkornmidlene har gjort at selskapet har kunnet holde høy fart, til tross for den komplekse godkjenningsprosessen slikt medisinsk utstyr må gjennom. Til nå har markedet benyttet seg av «smitteverntelt» som ikke har vært godkjent. Likevel var det mye som måtte på plass før transportkapselen fikk sin endelige CE-merking. Nå tror Heyerdahl på suksess.

– Når man nå har noe som er medisinsk godt nok, er det vanskelig for sykehusene i Europa å basere tjenestene sine på telt som ikke er godkjente, sier han.

Epiguard jobber nå gjennom Innovasjon Norges internasjonale kontorer, samt egne faglige nettverk for å få produktet ut i markedet.

– Et slikt produkt selger seg jo ikke via innkjøperne på utenlandske sykehus – det selger seg via fagmiljøene. Det som er viktig, er at vi får innpass i fagmiljøene, fastslår Heyerdahl.

Epishuttle har fått mye oppmerksomhet. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Prisen

Smittvern-båren koster sitt. 37.000 Euro må kjøperne betale for kapselen.

– Dette produktet blir vel mest for vestlige helsevesen, dette da?

– Det skulle man tro. Men vi har dialog med flere ikke-vestlige land som ikke er bekymret for prisen. Det har å gjøre med at konkurrentens telt er engangsutstyr, mens denne kan brukes mange ganger. Og selv om prisen er høy, koster den bare tre ganger det en ambulansebåre koster, og fire ganger det teltet koster, understreker Heyerdahl.

– Men da er jeg kanskje mer overrasket over hva en ambulansebåre koster?

– Det kan du si. Men da må man huske på at en slik båre skal møte både veitrafikknormer og medisinsktekniske krav. I medtech-innovasjon må man forholde seg til at det ikke er noen raske veier inn i markedet. Og det påvirker også prisen.

Hverdagsprodukt også

Han understreker at båren dessuten kan brukes til «hverdags», ikke bare forbeholdt situasjoner med livsfarlige epidemier som truer tusenvis og potensielt millioner av mennesker.

– Hver eneste uke har vi en god del smittetransporter hvor ambulansene må desinfiseres etterpå. Det er en fire timer lang prosess. Her holder det å rengjøre kapselen etterpå, mens ambulansen er på veien igjen etter fem minutter, sier Heyerdahl.

Nå er det flere produkter på tegnebrettet, uten at han sier så mye om det denne gangen.

– Rekker du å være lege oppi dette?

– Jeg tar noen vakter og litt småtteri. Men i det store og hele er det dette jeg driver med nå, sier Heyerdahl, som er anestesilege innen intensiv- og akuttmedisin.

 

Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *