Europeiske banker er sultne på startups, men kresne norske banker har knapt villet smake. Men DNB gjør seg klar til et jafs

Norske banker har vært skeptiske til fintech-gründere, men nå åpner de opp, viser ny rapport fra Simon Hardie i Fintech Mundi. Innovasjonsspesialist Christian Løverås i DNB er klar for å gi full gass.

Mens europeiske banker har investert ganske heftig i voksende fintech-startups i lengre tid nå, har selvfornøyde norske banker sittet på gjerdet, ganske så stolte over at de var tidlig ute med billig kortbetaling, nettbanker og etter hvert pengeoverføring på mobil. Nå viser den nordiske utgaven av Fintech Disruption Report at ting er i ferd med å skje, selv om det ikke går rasende fort.

Rett sted til rett tid

– Som outsider er det alltid overraskende å se at nordmenn med en lang historie for innovasjon og samarbeid fortsatt har mye å gå på, sier rapportforfatter Simon Hardie i Fintech Mundi, som også er direktør i MagnaCarta Communication.

Han viser til at mye ligger til rette for at Norge og nabolandene skal kunne lykkes innenfor finansiell teknologi. Landene ligger langt fremme med elektroniske betalingsløsninger, og folk har stor tillit til hverandre.

– Den nordiske regionen har et enormt potensial til å forme «the future of money». Men de aller fleste finansinstitusjonene har kommet veldig kort, påpeker Hardie.

Rapporten ble lagt frem på et frokostmøte i regi av Fintech Mundi, som en early start på torsdagens Oslo FinTech Fest. Den baserer seg på analyse av bransjen, men også intervjuer med representanter for en rekke finansinstitusjoner i Norden.

– Økosystemet må få fart på utviklingen, og få startups og etablerte institusjoner til å «snakke» enda mer med hverandre, sier Hardie.

Han peker på Brexit, og hvordan det nå er et perfekt tidspunkt for norsk og nordisk finansteknologi til å gi gass.

– Regionen kan bli et laboratorium for ny finansteknologi, tror Hardie.

Ned med guarden

Også i fjor laget Fintech Mundi en tilsvarende rapport, og holdningsendringene er merkbare. Da var det i større grad slik at bankene så på fintech-startups som en trussel, og startups var opptatt av å «ta» bankene.

– Det er mer forståelse mellom partene nå. Finansinstitusjonene senker guarden, og inviterer startups til å samarbeide. Og startups er mer bevisst de etablerte finansinstitusjonenes styrker, hevder Hardie.

Mens Sverige, med blant annet Klarna og Izettle, helt åpenbart har et fortrinn innenfor «payments», peker autentifisering og sikkerhetsløsninger seg ut i Norge. Rapporten peker på Bank ID som et eksempel på hvordan Norge ligger langt fremme på dette området. Vi har også BankAxept som tidlig gjorde kortbetaling nærmest gratis og derfor veldig dagligdags.

Tech tema i toppen

Innovasjonsspesialist Christian Løverås fra DNB var en av flere som deltok i en frisk diskusjon om hvorfor det ikke har skjedd mer innovasjon blant norske finansinstitusjoner før det nå ser ut til å løsne. Selv har han bakgrunn fra informatikk og er relativt fersk i banken.

– Dette endrer seg nå, mener han, og viser til at temaet er høyt på agendaen i ledelsen og styret i banken.

– Dette er tema på både toppen og på bakken. Vi ser på alle muligheter og følger med i alle bransjer, og reiser til Shanghai og Silicon Valley for å lære, påpeker han.

Han tror den beste måten å få innsikt er å jobbe tett med startups. I så måte viser han til akseleratoren DNB NXT som banken har etablert med StartupLAb. Og han er klar på at utfordrerne kommer fra flere kanter, både geografisk og bransjemessig.

– Det er ikke sikkert at Mobile Pay blir den viktigste konkurrenten til Vipps, for å si det slik, sier Løverås.

Han viser til giganter som Facebook og Apple som er de store aktørene i folks hverdag. Bankene må også tenke gjennom nye arenaer de kan være til stede på. Når veldig få bruker filialene, er det åpenbart at denne delen av banktjenestene er utrolig dyr, ifølge Løverås.

Innovasjonsspesialist Christian Løverås. i DNB.

Fetere datamaskiner

Han tror ikke nødvendigvis den beste måten er å kjøpe opp startups, og tvinge dem inn i en «corporate» hverdag med «standard-pcer», tunge prosesser og treghet i systemet.

– Dette kan være den beste måten å ta livet av en startup. Kanskje kan vi heller hjelpe dem på andre måter. Være den første kunden, bygge løsninger i fellesskap, sier Løverås, og viser til at det er StartupLabs Founders Fund som investerer i selskapene i DNB NXT-akseleratoren, mens banken stiller med tid og kompetanse.

– I blant får jeg følelsen av at bankene vet om utfordringene, men at de gjerne vil tjene mest mulig penger på de gamle løsningene med eviglange kid-numre og uregjerlige avtalegiroer, før de går over til noe nytt.

– Ja, vi vet om utfordringene, og «alle» har lyst til å gjøre noe med det. Vi tjener jo ingenting på å gjøre det tungvint for kundene. Men fundamentale spørsmål som egenkapitaldekning og flytting av IT-systemer har måttet bli prioritert, sier Løverås, som bedyrer at banken nå har startet løpet, og viser til blant andre Vipps Faktura, og at mer vil komme.

Soper markedet

Han viser til at DNB skal ansette 100 nye IT-folk i år. Og etter sigende er det allerede nå kø hver morgen for å komme inn i «digitaletasjen» i banken.

– Prosjekter er dyre i en bank som DNB. Vi må lære å jobbe på en annen måte, samtidig som vi trekker til oss de flinkeste folka. Og der konkurrerer vi også med giganter som Google og Microsoft.

– Men med 100 nyansettelser innen IT kommer dere jo til å bidra kraftig til å sope markedet?

– Det blir tøff konkurranse for å få tak i folk. Tenk bare på hvor få det er som har erfaring innen maskinlæring og kunstig intelligens, sier Løverås.

Han tror det vil bli rom for mange nyutdannede. Ikke minst kommer folk med ekspertise fra andre sektorer seilende inn i tech-sektoren. Løverås viser til Deloitte som nylig ansatte en psykolog og Telenor som ansatte en kirurg. Han er også opptatt av at nye folk skal få jobbe på sin måte, uten rigide krav til maskinvare.

– De beste folkene må få jobbe med de digitale verktøyene de trenger, for å jobbe mest mulig effektivt, mener Løverås.

 Så da kan du tenke at det er håp, neste gang du knoter inn det 18 sifre lange kid-nummeret på din 12. faktura for kvelden, og forbanner banken og alt ved den.


Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Hør også vår seneste podcast med bok-tech-gründer Anders Storbraten i Pulsereads. Han møtte veggen hos den mektige bokbransjen da han ville lage «Spotify for bøker», men nå har han brukt lærdommen fra nedturen til å utvikle «Facebook for bøker», der lesehester kan få betalt for å anbefale bøker til andre. I podcasten får vi høre om den tøffe veien frem til lanseringen, og hvordan han i toppidretten og den internasjonale finansbransjen lærte seg å jobbe hardt og ikke gi seg. Ellers: Om hvilke bøker han selv liker. Om søvnløse netter. Om kjipe forsinkelser. Om hvorfor norske selskaper ikke bør bruke tid på å jakte funding i Silicon Valley. Om hvordan det er å brenne egen formue for å bygge en startup. Og forøvrig en påstand underveis om at det kan lønne seg å være født sent på året, for å gjøre det godt som gründer.

Hør hele podcasten med Anders Storbråten på Shifter. Last ned podcasten i iTunes / Podcaster på iphonen eller bruk din foretrukne podcast-klient på Android. Søk på «Shifter».

Per-Ivar Nikolaisen
Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *