Olav Nedrelid til Schibsted: Avtalen er det groveste jeg har sett gjennom snart 20 år som gründer og investor i Oslo, Beijing, Tokyo og Silicon Valley.

Innlegg av Olav Nedrelid, gründer i tech-startupen Domos, og har etablert flere selskaper i Europa og Asia.

Jeg er enig i det meste av det du skriver, Rune Røsten i Schibsted Vekst.

Jeg er ingen tilhenger av hemmelighold, tvert i mot mener jeg at om man som gründer ikke er trygg på at man kan gjennomføre en idé 10 ganger bedre enn et tregt konsern, så må man finne noe annet å gjøre. Jeg ser heller ikke at dette er noe tema blant norske grundere generelt,  så om det er sånn at det er et problem for dere så vil jeg anbefale en noe mer selvkritisk analyse av årsaksforhold.

Jeg er brennende engasjert i å bidra til å skape gode arenaer for samarbeid mellom norske corporates og oppstartsbedrifter. Dette er min eneste agenda i denne saken. Skal vi få til det gode samarbeidet er vi avhengige av å bygge tillit mellom aktørene. Og heldigvis ser jeg at de aller, aller fleste corporates oppfører seg veldig bra, og er genuint opptatt av å få dette til, på åpne premisser. Men det er noen ugress fortsatt, og de er vi nødt til å luke vekk, ellers brytes tilliten ned.

Å få en første storkunde er ekstremt verdifullt for en oppstart – det gir unik mulighet til å utvikle produktet og det validerer konseptet. Om vi kan skape rammebetingelser som gjør at norske oppstarter kommer først til reelle kundecase, så skapes øyeblikkelig potensiale for internasjonal suksess. Og da mener jeg det er helt legitimt at den aktuelle kunden også kan ta del av oppsiden.

Men alt dette forutsetter at det er dette som er vår felles målsetning – å skape nye, sterke, selvstendige, internasjonale teknologibedrifter.

Dette bryter dessverre fullstendig med Schibsted Vekst sin investeringsstrategi og oppførsel.

Etter at jeg skrev mitt første innlegg har jeg fått lese gjennom aksjonæravtalene som Schibsted var del av i Skylib AS (selskapet bak Snapsale-tjenesten) – den første fra juni 2014 og den andre fra mai 2015.

Den første er en relativt balansert avtale, med unntak av et par klausuler som gir begrensninger i forhold til å få inn nye finansielle investorer.

Den andre er en helt nyskrevet avtale, mellom de samme partene, som er det groveste jeg har sett gjennom snart 20 år som gründer og investor i Oslo, Beijing, Tokyo og Silicon Valley. Den gir Schibsted alle rettigheter, og tar fra gründerne alle rettigheter. Den gir Schibsted en opsjon til kontrollerende eierandel, men ingen forpliktelser. Om Schibsted velger å ikke utøve opsjonen, er det kun en mulig utgang for selskapet – full overtagelse. I praksis gjorde avtalen Skylib til et rent datterselskap av Schibsted, til tross for at Schibsted bare eide 37 prosent av aksjene.

Så Rune Røsten, det jeg fortsatt lurer på er:

* Hvordan gikk man på 11 måneder fra en relativt balansert aksjonæravtale, til en avtale som av andre er blitt omtalt som «gribbekapitalisme» av verste sort?

* Hva var det som fikk gründerne til å gå med på denne endringen?

* Hvilke aktive grep gjorde Schibsted for å unngå at selskapet kom i denne situasjonen?

* Hvilken holdning hadde Schibsted til eventuelt andre investorer som viste interesse?

Jeg kan fortelle deg hvilket inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest disse avtalene.

Det ser ut som om Schibsted har hatt en bevisst strategi om å ta kontroll over Skylib fra dag én, og fått med titalls millioner fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd på kjøpet.

Det ser ut som om Schibsted bevisst har utarmet selskapet i perioden mellom disse avtalene, for å skape en desperat situasjon som gjorde at de øvrige aksjonærene endte i en tvangssituasjon.

Det ser ut som om Schibsted kynisk holdt på rettighetene sine også etter at man valgte bort opsjonen for å kunne kjøpe opp restene i selskapet for en slikk og ingenting.

Jeg håper inderlig jeg tar feil. Men det er nå en gang sånn at handlinger teller mer enn vakre ord.

Jeg synes det er fint at dere nå tar tilbakemeldingene og endrer investeringsmodellen deres. Men så lenge disse spørsmålene forblir ubesvart, så ser jeg ikke hvordan vi i oppstartsmiljøene kan etablere tillit til Schibsted Vekst, eller til dere som enkeltpersoner.

Om dere virkelig ikke har noe å skjule, så la oss få full innsikt i hva som skjedde i fasen mellom de to aksjonæravtalene. Opphev munnkurven dere har pålagt gründerne.  Vis oss ved handling at vi kan ha tillit til dere.  


Innlegget er et tilsvar i en løpende debatt mellom Rune Røsten i Schibsted Vekst og Olav Nedrelid i Domos angående den såkalte Snapsale-saken, der Schibsted anklages for å ødelegge for gründerne, i en dyptpløyende reportasje i Dagens Næringsliv. Se de tidligere innleggene her:

Kjære Schibsted – Det er ikke oss. Det er dere.

Schibsted svarer Olav Nedrelid: Vi investerer ikke i ideer, men i team

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *