Slik kan opsjonene som arbeidsfolk hatet, bli elsket: Må skape jobber for flere enn noen få tech-gründere på vei til Silicon Valley

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Politikerne må hjelpe teknologigründere som skaper arbeidsplasser for folk flest i Norge, ikke bare «små, nystartede selskaper» på vei til Silicon Valley.

Regjeringen bruker sine siste måneder før valget på å innynde seg hos norske gründere. For knapt et år siden hadde de ledende politikerne en relativt lunken holdning til skattefradrag på investeringer i startups og en mer gründervennlig opsjonsbeskatning. Nå varsler Erna Solberg og hennes team endringer på begge punkter i dagens revidert budsjett.

Alt er fint så langt. Men i budsjettforslaget står det også at den nye opsjonsbeskatningen skal gjelde «små, nyetablerte selskap», gjentatt åtte ganger i løpet av den korte budsjettteksten.

Som Fredrik Syversen i IKT-Norge påpeker i sin kommentar til forslaget:

«Det kan se ut som vi i dag blir lovet en seier, men vi må se på innretningen på opsjonsprogrammet før champagnekorkene kan smelle.»

Han frykter at forslaget vil sterkt begrense hvilke selskaper som får nyte godt av ordningen, blant annet at det settes et lavt tak på antall ansatte.

Frykten er ikke ubegrunnet, og politikerne vil være forsiktig. Mye skyldes den svært betente historien til opsjonsbeskatningen. Rundt 2000-tallet brukte et lite knippe maktpersoner i næringslivet opsjoner for å kamuflere at de hentet ut store summer fra norske selskaper, mens de opererte med en relativt moderat ordinær lønn som de viste fagforeningene i lønnsforhandlingene. Arbeidsfolk ble rasende etter avsløringene, og det hele endte med at politikerne rigget til en skatt som satte en effektiv bråbrems for opsjoner:

* Opsjonsgevinsten skulle beskattes som lønn, ikke kapital.

* Skatten skulle betales når opsjonene ble innløst.

Det er liten tvil om at den nye skatten stoppet grådige sjefer i det etablerte næringsliv. Men alle effektive medisiner har en uggen bivirkning. I dette tilfellet at fattige norske oppstartsbedrifter mistet et virkemiddel for å tiltrekke seg og holde på flinke folk, når de mangler ressurser til konkurransedyktig lønn. Du kan ha det største «why»-et i hele verden – «save the world» og hake av for så mange bærekraftsmål som du vil – men din pool av flinking-kandidater vil nådeløst bli ganske mye mindre når du ikke kan kompensere folk økonomisk.

Nylig la Abelia og Venturekapitalforeningen frem en detaljert oppskrift på en mer gründervennlig opsjonsskatt. Opsjoner skal ikke utløse lønnsbeskatning. Og først når de ansatte selger aksjene, må de betale skatt på gevinsten. Altså, når de har penger mellom hendene.

Uttrykket «no brainer» ble brukt mange ganger under møtet, at all fornuft tilsier at et slikt forslag må gå gjennom. Men samtidig viser forslaget hvor forsiktige selv interesseorganisasjonene er når de foreslår endringer som fremmer bruk av de «forhatte» opsjonene. Den foreslåtte ordningen skal bare gjelde for oppstartsselskaper med maksimalt 50 ansatte, ifølge rapporten. Man må være realistiske med tanke på hva man kan få til, er budskapet.

Det er jo ikke vanskelig å forestille seg hvor det bærer, når regjeringen så til de grader er opptatt av å understreke at selskapene må være «små». Konsekvensene av et slikt tak på «små selskaper», er ganske klar. For eksempel vil et selskap som Kolonial.no gå utenfor ordningen. Det høres kanskje helt greit ut, nå når de har fått inn millioner med kapital, og fått Rema 1000 på eiersiden. Poenget er at de hadde most hodet gjennom taket allerede etter åtte måneder. Da passerte de raskt voksende og arbeidsintensive dagligvarehandlerne 50 ansatte. Det tekniske kjerneteamet var fortsatt på startupstørrelse, men Kolonial.no sysselsatte en rekke sjåfører uten høyere utdannelse.

En stram begrensning i antall ansatte gjør at selskaper som Kolonial.no på et tidlig tidspunkt vil ha et handikap i konkurranse om de beste utviklerne, versus tech-selskaper som ikke er så arbeidsintensiv, men har kommet lengre i byggingen av et stort selskap, og kanskje at på til er på vei ut av landet med sine arbeidsplasser.

I en tid med omstilling og et stort behov for å skape arbeidsplasser utenfor den vaklende oljeindustrien, er det absurd å innføre et tak på 50 ansatte som bremser tech-startups som raskt skaper arbeidsplasser for de såkalte «folk flest». Kall det gjerne «usosialt» dersom du befinner deg på venstresiden i politikken, kall det «næringsfiendtlig» hvis du er på høyresiden. Som IKT-Norge påpeker er det også fasen mellom 50 og 100 ansatte som er den mest kritiske for et selskap, hvor man skal kommersialisere selskapet.

Som regjeringen selv sier vil en særskilt beskatningsordning for opsjoner til ansatte i «små, nyetablerte selskap» utgjøre statsstøtte. Og slike ordninger må godkjennes av ESA, det europeiske konkurransetilsynet.

Jeg er ikke så veldig redd for ESA. Jeg er redd for at politikerne nok en gang ikke skjønner alvoret, og foreskriver en puslete medisin for å kurere en kritisk sykdom som handler om at norsk økonomi har gjort seg skummelt avhengig av høye oljeinntekter. Det er kanskje for å unngå bivirkninger – som at en og annen grådig sjef får noen ufortjente kroner på konto – men er sykdommen alvorlig nok, må vi tåle det.

 

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer (Editor and co-founder)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *