Tall Shifter har hentet ut fra tildelingene fra mars og frem til nå, viser at Håkon Haugli har delt ut nærmere 1,2 milliarder kroner i utviklingstilskudd i koronaperioden. Vi har sett nærmere på tech-selskapene som har fått mest av kaken, her i stigende rekkefølge:

12. Memory: 4 millioner kroner

Selskapet til gründeren som «vokste opp» i et skap i Silicon Valley henter penger fra Innovasjon Norge for første gang. Mathias Mikkelsen og teamet har utviklet en automatisert planleggings- og timeføringsapplikasjon, samt en digital personlig assistent som hjelper deg å oppnå «deep work» - en tilstand med konsentrert arbeid uten forstyrrelser. Mikkelsen har tidligere hentet kapital fra blant andre SNÖ, Concentric og Investinor.

11. Simplifai: 4 millioner kroner

Hvem drømmer vel ikke om å ha en kollega som kan gjøre unna alle de kjedeligste rutineoppgavene når døgnet ikke har nok timer? Simplifai har utviklet en programvare med ulike moduler av automatiserte prosesser, som de selger under produktnavnet «en digital medarbeider». Botene svarer på spørsmål, sender eposter, og analyser dokumenter. Selskapet er allerede inne i flere land, og nylig landet de en kontrakt med VAD Technology i Midt-Østen.

10. Inzpire.me: 4 millioner kroner

Mikroinfluencer-plattformen som ble grunnlagt av Marie Mostad og Mats Lyngstad i 2016, hadde en tøff tid under «lockdown»-perioden i vår. Det fremgangsrike selskapet opplevde plutselig full brems, og måtte permittere flere medarbeidere. De ansatte som ikke ble permittert, tok et frivillig lønnskutt på 25 prosent i tre måneder. I sommer kunne gründerne melde at hele teamet var tilbake, og at de igjen var positive til utviklingen.

9. Vibbio: 4 millioner kroner

Video-tech-selskapet til Marianne Bratt Ricketts meldte om et oppsving under krisen i våres. For et år siden hentet Vibbio 13 millioner kroner fra Skagerak Maturo og Investinor. Emisjonen priset Vibbio til 62,5 millioner kroner. Selskapet lanserer i disse dager en ny applikasjon for semiautomatisert videoredigering. Planen nå er å hente 50 til 100 millioner kroner i løpet av neste sommer, ifølge en artikkel i Finansavisen nylig..

8. Braive: 4 millioner kroner

Psykolog Henrik Haaland Jahren og Hermine Bonde Jahren er gründerne bak mentalhelse-tjenesten Braive. I de digitale "treningsprogrammene" får brukeren verktøy og mestringsstrategier for å takle sine mentale utfordringer. Selskapet har selvhjelpsmoduler for blant annet stress, angst og generelle problemer med å sove. Braive tilbyr også videokonsultasjoner med psykologer.

7. Respinor: 4,4 millioner kroner

Selskapet bruker ultralydbasert teknologi til å overvåke pasienter på respirator. Den måler bevegelser i pustemuskelen i mellomgulvet. Ikke overraskende har produktet fått stor oppmerksomhet i forbindelse med Covid-19-pandemien. Selskapet gikk til topps i det europeiske innvoasjonsrådets pitchekonkurranse for corona-løsninger før sommeren. Respinor fikk også penger fra EUs Horizon2020-program i 2016 og 2017.

6. Empower: 5, 5 millioner kroner

Plast i havet har vært et av miljøproblemene som har fått mest oppmerksomhet de siste årene. Empower bygger et globalt økosystem for innsamling av plastavfall, inspirert av suksessen til norsk flaskepant. All plasten blir registrert digitalt, og blir så sporet for å sikre at den håndteres på best mulig måte. Kundene er både bedrifter og enkeltpersoner – og selskapet er til stede både i Asia, Europa og Afrika. I begynnelsen av juni mottok de altså 5,5 millioner kroner for å fortsette jobben.

5. Exabel: 5,8 millioner kroner

Fintech-selskapet har utviklet en AI-plattform for profesjonelle investorer og finansanalytikere. Brukerne kan teste ut hypoteser, vurdere fremtidsscenarioer og studere ulike drivkrefter i markedet. Sammen med 1010data har de også laget et eget Covid-19-impact-dashboard som viser hvordan pandemi-situasjonen påvirker handlingsmønsteret til forbrukerne. Ved hjelp av kortdata så man for eksempel hvordan amerikanerne hamstret visse varer da viruset spredte seg i landet, samt hvordan reiselivsbransjen gikk rett til bunns.

4. Ardoq: 7 millioner kroner

Shifter har flere ganger skrevet om dette selskapets imponerende vekstkurve. Ardoq doblet i fjor de årlige abonnementsinntektene. Verktøyet deres gjør at kundene får bedre oversikt over ulike deler av en bedrift og hvordan den henger sammen – det skapes en slags digital tvilling av organisasjonen, som kan vise hvordan svikt i en del av systemet kan påvirke andre deler. Før sommeren hentet de 60 millioner kroner fra blant andre Bertel O. Steen Kapital.

3. VitalThings: 11 millioner kroner

På tredjeplass over de selskapene som har fått størst utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge de siste månedene, er nok en «pusteteknologisk» nyvinning. VitalThings står bak Somnofy, som måler pustefrekvens og bevegelser om natten, og analyserer dataene ved hjelp av en skybasert maskinlæringsalgoritme. Selskapet har flere kunder i det offentlige, der teknologien brukes til digitalt tilsyn i omsorgsboliger og hos eldre som bor hjemme. Teknologien er også i bruk i diverse søvnrelaterte forskningsprosjekter, også hos toppidrettsutøvere.

2. Elliptic Labs: 15 millioner kroner

Laila Danielsen tok over som sjef for Elliptic Labs for snart syv år siden, og deretter har det gått opp og frem. De har utviklet virtuelle smarte sensorer med tilhørende kunstig intelligens som kan brukes til en rekke forskjellige oppgaver. Blant annet til å styre mobiltelefoner og andre enheter ved hjelp av håndbevegelser. Den siste storsatsingen dreier seg om å sikre bærbare datamaskiner mot uvedkommende. Det er i dag over 100 millioner enheter med slike virtuelle sensorer.

1. Ably Medicals: 15,4 millioner kroner.

På toppen av lista over oppstartsselskapene som har fått mest penger finner vi den smarte sykehussengen fra Ålesund. I juni skrev Shifter om hvordan Ably Medicals teknologi har blitt høyaktuell nå i pandemi-tidene.

Selskapet har utviklet to produkter. Ably Bed - en sykehusseng med et helt nytt bevegelsessystem, monitorering og analysemuligheter for å bidra til tidlig mobilitet hos pasienter. AblyMat- et kontinuerlig og kontaktløst monitoreringssystem med analysemuligheter som kan gjøre enhver flat overflate til et smart monitoreringssystem. En av utfordringene med coronapasienter at de må snus ofte, og ligge mye på magen, som er utfordrende for helsepersonell. Den smarte sengen gjør vendingen av pasienter til en "enmannsjobb".