Joachim Levin og Anniken Fjelberg, og ja, de er innenfor sikkerhetsavstanden, siden de både bor og jobber sammen.

Slik jobber gründerparet for å ta livsverket gjennom virusstormen

- Det er viktig å tro på og gå for det beste utfallet selv i vanskelige tider, samtidig som man må tørre å utforske “worst case”, sier Anniken Fjelberg i 657 Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i vinter var det få skjær i sjøen. Livsverkene 657 Oslo og Superblaise holdt stødig kurs opp og frem. Det kjente gründerparet hadde sammen og hver for seg investert i flere startups, nye prosjekter og partnerskap var på gang, også med noen spennende internasjonale spor. Fredag den 13. mars kom imidlertid isfjellet som har gitt en av de mest markante aktørene i det norske startup-økosystemet en merkbar slagside.

- Vi jobber fokuserte for å greie oss gjennom krisen og opplever at mange ønsker at vi skal lykkes. Vi er ikke alene om å slite med likviditeten nå, men vi er i hvertfall friske på privaten, forteller Anniken Fjelberg da Shifter tar kontakt for å høre hvordan det går.

Navigering i stormen

De siste ukene har Fjelberg vært aktiv i dialogen med myndighetene og gitt råd til oppstartsselskapene om hvordan de kan navigere i corona-farvannet. Men mest av alt har hun jobbet hardt for å ta corworkingspacet 657 gjennom den voldsomme stormen.

Hun og Joachim Levin eier 78 prosent av 657 Oslo. Levin er den kreative strategen som elsker å følge med på ny teknologi, den som helst kjøper dingser via crowdfunding-plattformer to år før de kommer i andre butikker. Fjelberg er den som setter det i et system og en struktur. Så bygger de sammen.

Permitteringer, men god stemning

Paret har 20 ansatte fordelt på de to selskapene, og deler av staben er nå permittert. Likevel er stemningen på 657 god, ifølge Fjelberg, med livestreamet cava-lotteri hver fredag og lounge-stemning i resepsjonen med to meters avstand for de få som ikke har hjemmekontor. Det ellers yrende coworking-spacet med 200 medlemmer er så godt som forlatt, og flyttet over i den digitale verden. Kun noen få medlemmer jobber fortsatt på huset.

– Vi må tenke annerledes. Dette vil ta tid, og ingen tror at samfunnet er oppe og står som normalt igjen i august, sier Fjelberg. Fokuset nå er på å bidra til at coworkerne våre klarer seg, da klarer vi oss også. I tillegg til å kunne få de ansatte tilbake på jobb så fort som mulig.

God, greit, ikke greit

Etter den første kaotiske tiden ser hun nå noen scenarioer for selskapet. Et av scenariene handler om å styrke satsingen gjennom å finne en partner til 657.

– Vi er ute etter en partner vi kan vokse sammen med, og som kan være med oss å styrke gründersatsingen i Norge, særlig innen de næringene som våre medlemmer hører til. Fjelberg var i dialog med flere mulige partnere før COVID-19 brøt løs. Dialogen har fortsatt på tross av krisen.

Det andre scenarioet er å få redusert de faste kostnadene nok i uoverskuelig fremtid slik at 657 har en bærekraftig drift selv om situasjonen kan vedvare en stund. Dette scenariet må sannsynligvis sammenfalle med det første, og innebærer god dialog med og støtte fra både gårdeier, bank og virkemiddelapparatet. Det tredje scenarioet er konkurs.

– Det er viktig å tro på og gå for det beste utfallet selv i vanskelige tider, samtidig som man må tørre å utforske “worst case”-scenarioene også, sier Fjelberg. På den måten er man bedre rustet til å lykkes, mener hun.

Må være bærekraftig

Anniken Fjelberg har altså for lengst erkjent at krisen ikke er over med det første. I beste fall vil det gå minst ett år før samfunnet igjen kan begynne på veien tilbake til en slags ny normal - en normal som vil se helt annerledes ut enn før.

– Mange selskaper kastet seg rundt og pivoterte på 24 timer – et forbilledlig eksempel er det unge teamet i Oslo Business Forum som gikk over til online-konferanser umiddelbart. Men de nye forretningsmulighetene må også være bærekraftige økonomisk på lang sikt, og det er ikke gjort på 24 timer, sier hun.

Fjelberg frykter at det vil bli store hull i økosystemet, nå når det er mange som sliter. Det gi økosystemet et reelt tilbakeslag dersom de store og etablerte coworkingspacene forsvinner.

- Det er samlet så mye kompetanse over tid om hvordan man bygger nettverk, kobler aktører og arrangerer møteplasser, og det oppstår så mye organisk utvikling og inkubasjon i miljøer som våre, sier Fjelberg.

Nøytrale arenaer

Hun peker på at det er viktig å ha noen nøytrale arenaer i et landskap som ofte består av “parter”. Et coworkingspace er et fristed for selskapene som sitter der, ifølge Fjelberg.

- Det er viktig å kunne puste ut hjemme hos seg selv mellom investormøter, pitching og kundesamtaler. De største av oss har holdt på i snart 10 år, og den kompetansen vil det ta tid å sette inn i nye systemer.

Men selv om noen selskaper vil forsvinne, er hun av den optimistiske typen. Ildsjelene og personene i startupsystemet vil ikke forsvinne, tror hun. Om selskaper går konkurs, vil menneskene bak trolig gründe igjen. Kompetansen er ikke tapt, men snarere forsterket.

- Vi må ikke glemme mulighetsrommet i krisen.

Frykt hemmer innovasjon

Som en del av krisepakkene har myndighetene satt av 50 millioner kroner til såkalte “økosystemaktører” - det vil si huber, coworkingspaces og andre som er viktige for at nyskapende småbedrifter skal kunne vokse seg store. I tillegg er det den mye omtalte kontantstøtten som skal hjelpe selskapene med faste kostnader når andre inntekter raser.

Anniken Fjelberg er usikker på hvor mye som kommer til å gå deres vei. Og dersom flere av medlemsbedriftene på 657 får store vanskeligheter eller går konkurs, blir situasjonen også mer krevende for coworkingspacet som huser dem.

- Har dere satt noen tidsfrist for hvor lenge dere kan klare dere?

– Nei, ingen tidsfrist. Vi har fremdeles penger på bok, Antibac i hver krik og krok av huset, og plenty av godt humør. Frykt hemmer innovasjon, så nå er tiden for å være konstruktive og tenke positivt - uansett utfall, avslutter Fjelberg.