Marianne Danielsen lever etter at kompetanse trumfer kjønn, men mener at menn i posisjon må gjøre mer for å få kvinner i posisjon.

Avtroppende leder Gøril Forbord i Technoport gikk nylig ut mot mannsdominansen i den nye teknologibransjen. Hun mente det var behov for mer “kvinnemas”, for å få flere kloke kvinner inn blant folka som skal gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Shifter spør kvinner med tilknytning til startupbransjen om hvordan det er å være kvinne i startupbransjen, og hva som skal til for at det blir flere av dem. Anita Schjøll Brede, Beathe Due, Ida Faldbakken, Katherine Barrios, Jeanette Dyhre Kvisvik i Villoid og nå Marianne Danielsen, seriegründer og manager i Engasjert Byrå, og styremedlem i Abelia.

Kompetanse viktigere enn kjønn

− Først må jeg si følgende: Jeg lever etter at kompetanse trumfer kjønn. Hvis jeg tenker etter på om jeg har følt noen ganger på at å være "kvinnelig" entreprenør er utfordrende eller automatisk gir noen hindre, så må jeg svare nei. Ikke med den holdningen jeg selv har, jeg skiller ikke på kjønn her. Generelt handler ofte utfordringene som entreprenør om å få tilgang på startkapital og kapital inn i tidlig fase. Men det handler ikke om kjønn, mener Marianne Danielsen.

Hun har to små barn og en mann som også jobber i oppstartsbedrift.

− Så vi fyller dagene våre. Men vi slår av jobben og drar på hytta i helgene, nyter ferier og har gode liv. Da jeg startet opp mitt første selskap ble jeg gravid 2 måneder etterpå og hadde permisjon med macen på fanget i 7 måneder. Mannen min tok resten. Det fungerte godt, understreker hun.

Seriegründer og styregrossist

Danielsen har startet tre selskaper siden 2009. Det har vært, og er, både lærerikt, utfordrende og morsomt. Nå er hun rådgiver og mentor for andre.

− Underveis har jeg også gått offensivt ut og ønsket meg styreverv fordi jeg mener jeg har et sett med verdier, kompetanse og et tankesett som er nyttig i utvikling av selskaper generelt.

Hun har hatt rundt 10 til 12 verv siden 2007, inkludert styrelederverv.

− Det beste med å være gründer er å få realisert sine ideer, tanker og drømmer. Det gir en fleksibilitet som gir frihet og gjennomføringskraft, men som også gjør meg sårbar. Jeg må være ydmyk for alt jeg ikke kan, men ha en sterk tro på at ideen min er god nok og at jeg skal nå målene jeg har. Det er ikke rom for tvil. Videre ligger det mye energi i å overbevise andre om å være med på reisen. Når jeg lykkes, bruker jeg altfor lite tid på å klappe meg selv på skulderen, løper fort videre.

Menn må lete etter indre motivasjon

Hun hevder det handler om å «utfordre vår kultur» for å gjøre forretning, som er bygd av og for menn. Det dreier seg om innarbeidede holdninger og om å gå i kjente mønster, da det er enklest.

− Menn i posisjoner må kjenne på og utløse en indre motivasjon til virkelig å gjøre en ekstra innsats på å få på plass kvinner i posisjoner som kan påvirke, det seg være lederstillinger eller styreverv. Jeg kjenner for få menn med denne indre motivasjonen, dessverre. Jeg har også en teori om at disse mennene er ubevisste i sin diskriminering, for når jeg forteller dem om konkrete problemstillinger stiller de seg uforstående. Likefullt kan jeg oppleve dem som fordomsfulle i neste øyeblikk.

Hun mener at både kvinner og menn må tørre å si fra når vurderingene av kompetanse og kjønn blir for dårlige.

− Når kandidater for lederstillinger blir vurdert tyngre når de kommer som forslag fra menn enn som forslag fra kvinner. Når styresammensetninger er kjedelige og forutsigbare og åpenbart satt sammen av en homogen gruppe med er gjenkjennbart nettverk. Når det i styrerom faller kommentarer om kvinner som åpenbart er kjønnsladet og har ingenting med kompetanse å gjøre. Konkret: når det insinueres at det å være alenefar i en ledende stilling er opplagt enklere enn å være alenemor.

Gammeldagse holdninger går ut på dato

Hun mener gründerskap handler om personlige egenskaper, ikke kjønn.

− Det handler om evne og vilje. Vi kvinner som tør, må brukes som gode eksempler som gjør det lettere for andre å satse. Jeg har et knippe kvinner som jeg ser opp til og lærer av, noen i smug − noen helt åpenbart. Men mest av alt lar jeg meg inspirere av «gjennomførere», uavhengig av kjønn. Også driter jeg litt i de gammeldagse holdningene til kvinner som eksisterer der ute, de som innehar dem er i ferd med å gå ut på dato. Det er bare så trist at de ikke skjønner det selv.