Gründerne oppdaget at «superteamet» var venner de hadde kjent store deler av livet, så da var det tid for å spille ball igjen -- denne gangen med en sensor.

Retro spillmusikk fra en smarttelefon. To godt voksne menn kaster en oransje ball det de kan opp i lufta mellom seg. En lett måpende gruppe av velkledde gjester presser seg forbi inn mot veggen i «vandrehallen» i Forskningsparken. De to mennene glemmer tid og rom, slik barn gjerne gjør når de er på sitt mest intense i leken, og som de to barndomsvennene har gjort så mange ganger de siste månedene.

De har kjent hverandre siden de var små. Den ene har jobbet 14 år i Lego med ulike lederstillinger innen produktutvikling, blant annet med «å få troen på legoklossen tilbake». Paal Smith-Meyer var «head of new business group» og lanserte blant annet Lego Architecture, Lego Creator og Lego Mindstorms. Hos leketøysgiganten ble han gjerne kalt «Rebellen». Men da konsernet ble omstrukturert og han mistet mandatet til å lansere nye produkter, takket han for seg på tampen av 2013.

-- Inntil da drev vi «lean» og opererte som en startup innenfor selskapet, men da jeg ikke lenger hadde makt til å lansere det vi utviklet, mistet det meningen for meg, sier Smith-Meyer.

Via et stopp eller to i andre selskaper i USA og Danmark, møtte han til slutt Eivind Solberg og de andre han hadde lekt med i flere tiår. Timingen for å danne det som skulle bli til startupen Playfinity viste seg å være perfekt.

Inspirert av innesitting

Det var Eivind Solberg som hadde den opprinnelige ideen til prosjektet som nå drives fra StartupLab i Oslo. Han er utdannet industridesigner og har jobbet i diverse ledende designselskaper -- og har designet «alt fra penisringer til nødhjelpsboliger», som han sier det selv. Ideen om å lage en lek som tar den digitale spillopplevelsen med seg utendørs, kom fordi Eivind har en nevø som satt mye inne på gutterommet uten å treffe andre venner.

Historien videre høres ut som fortellingen om en «sovende agentgruppe» som har ventet på det endelige oppdraget, og som nå er klar for å aksjonere. Det som til da i hovedsak hadde vært barndomsvenner som likte å leke sammen en gang i året, ble nå et team med utdanning og erfaring som passet til å gjøre alvor av businessen sin.

-- Jeg var på «mission» igjen, og jobbet for å få samlet en gruppe, og det ble en jævlig bra gruppe, forteller styreleder og medgründer Eivind Solberg, om laget han dannet med Jarle Nordby-Bøe, Stian Vælitalo, Henrik Stub Aune og Paal Smith-Meyer.

-- Jeg hadde sluttet i Lego, Stian laget apper og hadde vært utvikler i flere store firmaer, mens Henrik er økonom og har ledet mange utviklingsprosjekter fra ide til lansering. Jarle er elektroingeniør og mannen med sensor- og hw-kunnskap. Han traff Eivind på jobben da Texas Instruments trengte en kapsling til "SensorTag" som Jarle hadde utviklet. Det var en «perfect» storm. Alle satt med følelsen av at Eivind hadde rett, barna våre satt fast med skjermen foran ansiktet. Denne løsningen hadde potensiale over hele verden, sier markedssjef Paal Smith-Meyer.

Lekende

Vennegjengen hadde siden de var russ møttes til en årlig challenge rundt juletider, der de konkurrerer i ulike grener i et festlig lag -- det daglig leder og medgründer Henrik Stub Aune beskriver som et slags «winter games».

-- Vi har lekt sammen siden vi var små, og etter hvert har vi fått barn som gjør lek relevant igjen. Lek er en seriøs del av mennesker. Det å leke sammen er noe av det som former hva vi blir, sier firebarnsfar Stub Aune.

De kaller det «en playstation for utendørslek», en konsoll full av sensorer som i den første varianten av produktet blir puttet inn i en ball som igjen kobles opp mot en app for ulike ballspill. Brukerne står fritt til å sette opp sine egne spill, enten de liker å kaste langt eller høyt. Planen etter hvert er at sensoren skal kunne kobles til andre ting, og man kan for eksempel se for seg et slags virkelighetens «Super Mario» der man hopper fra knaus til knaus eller løper rundt i en skog.

-- Noen sier at vi oppfører oss fortsatt som om vi er tenåringer. Men leken er for meg det samme som å være innovativ. Vi holder fast i denne lekenheten. Ja, produktet er for barn, men det er dødsgøy, sier Smith-Meyer.

Se Paal Smith-Meyer og Eivind Solberg i Playfinity leke med sensorballen.

Playfinity vil ta barna ut igjen

Selv mener den tidligere Lego-designeren at leketøysindustrien de siste tiårene har «kuppet leken».

-- De «hijacket» leken og kalte det leketøy, der målet var å selge historier gjennom figurene, for å lage objekter som de kunne selge millioner av i stedet for at barna kunne få utfolde seg i leken. Det ble mer en markedsføringsindustri rettet mot barn enn en industri fokusert på å skape gode leke-opplevelser, sier Smith-Meyer.

Han viser til hvordan «80-talls-haugen» med Lego gjerne kunne brukes til å bygge alt. Dagens esker med spesialklosser og kjøretøy er vanskeligere å bygge fra fri fantasi.

-- Mye av dagens leketøy er ferdigtenkte oppskrifter, dillekonsepter og Hollywood-historier, og så setter man den på hylla eller havner i lekekassa når man er ferdig, så får barna suget etter mer. Vi vil heller gi kreativiteten til barna og la dem styre oppsettet. Vi ønsker å bli det selskapet som tar barna ut igjen, og gjør det gøy å leke ut igjen, sier Eivind Solberg.

Samtidig som de nå har lagt ut «sensorballen» i en crowdfunding-kampanje på Startskudd, sysler de nå med neste bruksområde. Nå har de altså laget det de kaller «den ultimate ballkast-appen», det neste kan være en frisbee-app eller kanskje en rattkjelke-app neste år.

-- Vi skal utvide horisonten. Dette er mye mer enn en eneste app, sier Eivind Solberg.

Krevende investorjakt

Selskapet ble stiftet i 2016, og det har ikke bare vært en lett reise dit de er i dag. Tross et knallsterkt team har det vært relativt krevende å overbevise investorene, ifølge CEO og medgründer Henrik Stub Aune.

-- Det var en tøff prosess, da vi først gikk etter investorer som i første rekke var finansielle. Da hadde vi problemer, siden dette ikke handlet om B2B, men en mulighet innenfor forbrukermarkedet, og det i en bransje Norge ikke er kjent med. Det finnes jo ikke noe Lego eller Brio her til lands, sier Stub Aune.

Som en del av akseleratoren til StartupLab hentet de kapital fra Founders Fund, men de andre investorene lot lenge vente på seg. Først da gründerne begynte å henvende seg til mer impact-orienterte investorer, folk som ville gjøre en forskjell, begynte de å få napp.

-- Det var deilig å finne investorer som syntes det vi gjorde var viktig. Og nå er vi meget fornøyd med investorgruppen, sier Stub Aune.

"Sustainable hype"

-- Sånn til slutt, hva tenker dere rundt at dette ikke skal bli en «dille» som varer en sommer, type yoyo eller fidget-spinnere?

-- Ja, og vi erkjenner nettopp det at vi ikke vet hva som kommer til å bli morsomst. Det kan like godt være en 12-åring fra Toten som lager det morsomste spillet. Vi vil dessuten ha et åpent API som gjør at andre kan utvikle ting med vår sensor, sier Smith-Meyer.

Henrik Stub Aune kaller det «sustainable hype».

– Det neste spillet varer kanskje bare i tre uker eller noen måneder, men sensoren består og er en plattform.

– Men hvor mye tåler den egentlig, når dere sier at den kan brukes til nesten «alt»?

– Vi har laget den så robust som mulig. Den skal tåle både vann, sol og sand. Vi kaster den hardt i bakken alt vi kan, så den skal tåle alt det spennende i leken, sier Eivind Solberg.

Playfinity har i skrivende stund samlet inn 176.505 kroner på Startskudd, og har allerede nådd sitt første mål i crowdfundingen. Planen er at ballen skal være ute hos kundene nå på vårparten.

Fakta om spillet:

Barna setter opp sine egne spill via appen, eller velger ferdiglagde spill. Mobilen er ikke i bruk i selve spillet og det digitale oppleves gjennom lydeffekter når sensoren sender Bluetooth-signaler til mobiltelefonen når den oppdager aktiviteter den er trent på å oppdage. Teknologien skal knyttes til leken – ikke omvendt. Spillet handler om å lage ulike regler for ballspill, der man utfordrer hverandre.Det går også an å filme selve konkurransen med både animasjoner og lyder lagt direkte på filmen for moro skyld. Man kan sende en utfordring til venner– og føre oversikt over resultatene. Venner er de man har lekt med før, ingen «likes» eller «followers» som i de mer overfladiske sosial mediene.

Fakta om teknologien:

Spillplattformen består av en spillkonsoll med et kretskort med mange forskjellige sensorer, deriblant akselerometer og gyrometer. Kretskortet er kapslet inn slik at den ser ut som en rundt liten puck.

Radioenheten samler data fra sensorene og sender informasjonen til mobiltelfonene via Bluetooth broadcast meldinger.

Mange spillere kan spille med en telefon, men backend-systemet i skyen gjør det mulig for flere spillere å spille sammen med hver sin telefon, samt utfordre hverandre gjennom meldingssystemet eller filme med «live» lyder og poeng fra spillet lagt rett på filmen.

Om teamet:

Dataingeniør Stian Vælitalo, leder arkitektur- og utvikling, tobarnsfar på 44 år, softwareutvikler og - arkitekt med lang fartstid i Evry for store kunder som Posten og Norgeurs Bank

Industridesigner Eivind Solberg, leder produktutviklingen, pappa på 45 år, med erfaring fra flere kjente designbyråer, sist i Inventas der han var med og startet Oslo-kontoret.

Designer Paal Smith-Meyer, markedssjef, pappa på 45 år fra Vettre, der han nå også bor etter 23 år i utlandet, inkludert 17 år i Danmark og 14 år i Lego der han var sjefsdesigner i syv år, og leder for «New Business» i de syv siste årene.

Elektro-ingeniør Jarle Nordby-Bøe, teknisk sjef, 44 år og trebarnsfar fra Stryn, men nå bosatt på Haslum. Har jobbet i store amerikanske elektronikkselskaper som Atmel og nå siste ni år i Texas Instruments. Jobbet med utvikling av sensorer og Bluetooth-teknologi.

Siviløkonom og master i informasjonssystemer, Henrik Stub Aune, daglig leder, firebarnsfar på 44 år, med bakgrunn fra PwC og Posten og nå siste 9 år med diverse leder- og prosjektlederstillinger i Statoil (Circle K).