Annonsørinnhold:
Gir eldre et bedre liv med ny teknologi!
Vi blir stadig flere eldre, mens hendene som skal ta seg av oss, snart er for få. Ny teknologi er en viktig del av løsningen – og norske gründerbedrifter har allerede skapt solskinnshistorier.
I løpet av de neste tiårene vil alderssammensetningen i Norge og resten av verden endre seg kraftig – og den såkalte eldrebølgen vil skape et stort press på ressursene i helse- og omsorgssektoren.
Eksperter peker på ny teknologi som et viktig bidrag til å løse denne utfordringen. Det har imidlertid gjort enkelte bekymret. For betyr det at varm omsorg og gode mellommenneskelige relasjoner vil gå tapt til fordel for kald teknologi? Heldigvis er det på ingen måte tilfellet.
Gir selvstendighet og mestring
Det bekrefter Lina Lindegaard, fysioterapeut i Indre Østfold kommune, hvor de allerede har satset lenge på bruk av digitale nyvinninger i eldreomsorgen. Hun mener det ligger vel så mye omsorg i bruk av teknologi – fordi det bidrar til selvstendighet og mestring. Dessuten ønsker de fleste å bo lengst mulig hjemme, noe teknologi kan legge til rette for, påpeker hun.
– Fremtiden er åpenbart mer digital, og velferdsteknologiske løsninger er i økende grad et bidrag til å håndtere fremtidens utfordringer. Det vil være essensielt at teknologiutviklere og helsetjenesten samarbeider. I tillegg må kompetansen på ulike teknologiske løsninger økes blant helsepersonell, og helsetjenesten organiseres slik at teknologi blir en integrert del av den. På den måten sikrer man brukervennlig teknologi som tilfører noe positivt inn i brukernes liv, og man unngår de potensielt negative effektene, sier Lindegaard.
Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på flere tekniske løsninger som gjør at syke og eldre kan få den pleien de trenger, samtidig som de kan bo hjemme. Målet er ikke å erstatte nødvendige tjenester, men å være et viktig supplement for å effektivisere og skape økt trygghet. I Norge har flere selskaper utviklet spennende velferdsteknologiske løsninger.
Kommunikasjonsproduktet KOMP fra bedriften No Isolation, som gjør det mulig for eldre å snakke med sine kjære via videokommunikasjon, og smartplasteret ONiO – et trådløst termometer – er gode eksempler på slik teknologi.
Robot får de eldre opp av sofaen
Det er også roboten Berntsen Beinlaus, som stimulerer de eldre til å være i aktivitet.
– Berntsen gjør at de eldre kan ta tilbake sitt eget liv. Når fysioterapeutene kommer, kan de ha mye mer kvalitetstid med pasientene. De vet at pasientene har trent med Berntsen, og kan derfor jobbe mer målrettet. Slik blir de eldre bedre mye raskere, for eksempel etter en skade, sier Hege Eiklid, daglig leder i selskapet Innocom, som har utviklet roboten i samarbeid med Stavanger kommune.
Gjennom Berntsen, som kan fjernstyres av helsetjenesten, kan de eldre få støtte gjennom videokommunikasjon, bli motivert til mer aktivitet gjennom en digital aktivitetskalender som strukturerer hverdagen, få påminnelser om hverdagsaktiviteter og spille av et videobasert, tilpasset treningsprogram. Løsningen er intuitiv, utviklet for og med de eldre, og det tas høyde for at brukeren ikke trenger å lære seg teknologi.— Med moderne teknologi vil helse- og omsorgstjenesten bli mer tilpasset hver enkelt, deres behov og tidsplan. Samtidig vil teknologien være med på å avlaste tjenesten og bedre tjenestetilbudet. I dag er de eldre avhengige av å motta tjenester når det passer inn i en travel arbeidshverdag, og ender fort med å være passive i påvente av hjelp. For å få til en endring her blir vi nødt til å ta i bruk teknologi, poengterer gründeren.
Den kreative tilnærmingen har ført til at Innocom sikret seg en av de prestisjefylte plassene i mentorprogrammet Telia Startup i år, som hvert år tar inn flere nye bedrifter.
Soleklare forbedringer hos de eldre
Indre Østfold er blant kommunene som det siste året har testet ut roboten Berntsen – med svært gode resultater.
— Berntsen Beinlaus er en veldig god hjelper for oss. Det er en ny måte å drive trening og rehabilitering i de eldres hjem på, noe jeg synes fungerer veldig godt, sier fysioterapeut Lina Lindegaard.
Både helsepersonellet i kommunen og de eldre sitter kun igjen med gode erfaringer. Det har ført til flere solskinnshistorier.
— Vi har sett synlig bedring i funksjon hos flere av de eldre vi jobber med, kun ved hjelp av Berntsen. Blant annet har vi hatt en person med en demensdiagnose, som medfører stor grad av passivitet, og som var avhengig av støtte ved gange. Her ble Berntsen en suksess, og etter et par uker med daglig trening uten involvering av fysioterapeut, gikk hun tydelig stødigere. Det å begynne å trene har ofte også hatt andre gode ringvirkninger, som bedre søvn og appetitt, sier Lindegaard.
Muligheten for oppfølging og påminnelser kan være nok til at de eldre holder et høyere aktivitetsnivå, og fysioterapeuten forteller at de gjennomfører treningsprogrammene med glede. Dessuten kan det være sosialt: Av og til har Lindegaard sett pasienter ta med seg venner og pårørende på en treningsøkt.
– Vi har hatt flere som har vært skeptiske og motvillige til å ta i bruk teknologi i starten, men som har endret mening når de har opplevd at de håndterer det. Flere har sagt at det er morsomt å trene!
Enkelt regnestykke og store gevinster
Utgiftene til en sykehjemsplass er i gjennomsnitt på rundt 850 000 kroner i året. Utgiftene til hjemmeboende som får hjelp fra kommunen, er til sammenligning rundt 200 000 kroner.
Med ny teknologi, som aktivitetsroboter, sensorer, kommunikasjonsverktøy, smartplastere og GPS-sporing, vil det med andre ord være mulig for samfunnet å spare store summer. Hvis 15–25 prosent av de eldre kan bo lenger hjemme i stedet for å flytte på institusjon, vil det bety en innsparing på 12–20 milliarder kroner i 2030, ifølge NyAnalyse.
– Det er viktig å ta med seg at rehabilitering virker, at det gir gevinst for person og tjeneste, og at det utsetter behovet for kompenserende tjenester. Fremtidens helsetjeneste skal ha gode omsorgstjenester, den skal selvfølgelig ha sykehjemsplasser og kortidsplasser, men vi vet ikke riktig dimensjoneringen av det før vi har satset på systematisk god rehabilitering, sier Kari Anne Dehli, prosjektleder og enhetsleder i Indre Østfold kommune.
Verdifull støtte fra Telia
Charlotte Heyerdahl, Marketing Specialist i Telia, roser både Innocoms tjenester og resultater i offentlige helse- og omsorgstjenester.
— Innocom setter søkelys på velferdsteknologi som sikrer aktivisering av eldre. Det er positivt, fordi det har en forebyggende effekt. Selskapet har også vist handlekraft i en sektor der ting ofte tar tid, sier hun.
Innocom mener de får mye igjen for å være en del av Telia Startup.
— Gjennom mentorprogrammet har vi fått et team og et stort nettverk med teknologikompetanse og markedskompetanse som er viktig for vår utvikling. Alle i Telia er veldig positive og ivrige etter å hjelpe oss. Å ha Telia som en strategisk samarbeidspartner fremover er viktig for utviklingen av Innocom, fastslår Eiklid.
