Seriegründer Jan-Tore Holen: Du må tørre å satse!

For Jan-Tore begynte trangen etter å skape noe eget allerede i tenårene. Han kickstartet gründerkarrieren som DJ i hjembygda og arrangerte flere større konserter til stor begeistring for lokalbefolkningen på Sula. Til tross for engasjementet, var det ikke DJ Jan-Tore skulle bli. Nå er han daglig leder i Norges smarteste faktura og regnskapsprogram, Conta.

Veien dit har vært alt annet enn enkel. Faktisk gikk han på trynet flere ganger før han endelig gjorde suksess i sitt tiende selskap.

– Jeg har prøvd og feilet, og til slutt knakk jeg koden. Det er gründer jeg skal være, og det er derfor jeg alltid har jobbet for det jeg har troen på også, forteller Jan-Tore.

For ti år siden var Conta et fakturaprogram, men i dag er Conta også et av landets mest populære regnskapsprogram med over 100 000 aktive brukere. I tillegg driver Conta tjenester innen signering, timeregistrering, lønn og selskapsregistrering.

– Det er stor forskjell på Conta i dag og hvordan det var for noen år siden. Men det bygger fremdeles på samme tanke og idé. Conta ble til for å gjøre det enklere å drive bedrift i Norge. Det jobber vi fortsatt med.

I følge Jan-Tore er det ikke bare enkelt å være gründer, og for mange er det alt rundt som ender opp med å bli det vanskelige.

– Det er mange fallgruver og ting som er overkomplisert. Vi jobber med å tilpasse tjenester som folk forstår og som er brukervennlige, slik at sjansen for at de går på en smell er mindre, forteller Jan-Tore Holen.

– Gründere må ha et ekstra gir

Arbeidstiden for gründere er ofte fleksibel, men det betyr ikke at det jobbes noe mindre enn en åtte-til-fire-jobb, tvert imot.

– Skal du drive for deg selv må du ha et ekstra gir. De sier ofte folk blir gründere fordi de ikke har lyst til å jobbe åtte til fire, men så ender de opp med å jobbe 24/7 i stedet. Og det er det en liten sannhet i, forteller Jan-Tore.

I oppstarten av en bedrift er en kanskje en eller to som starter opp. Det er mange arbeidsoppgaver å fylle, og mye å lære seg.

– De som starter for seg selv kan gjerne mye om det de vil jobbe med, men lite om å drive bedrift. Det kan derfor være tidkrevende å sette seg inn i lover, regler og administrativt arbeid. Men jeg synes jo det er veldig verdt det. Følelsen av å drive og skape vil alltid være god, smiler Jan-Tore.

– Alle kan i utgangspunktet ha en egen bedrift. Men jeg tror de som har lyst til å drive for seg selv har en egen drive, som gjør at selv om de går på trynet så reiser de seg igjen og prøver på nytt, forteller han.

Hvis Jan-Tore skal gi et råd til bedrifter så er det å satse når du har en idé.

– Tør å satse! Har du en idé du har tro på eller en business du ønsker å starte, så bare gjør det. Det krever mye jobb, men det er ofte det å tørre å satse som stopper folk. Frykten for å tape må ikke bli større enn viljen til å vinne!

Tryggheten med et AS

De to aller mest brukte selskapsformene i Norge er enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Forskjellen på de to er at i et enkeltpersonforetak er du og bedriften én juridisk enhet og har felles økonomi.

I et aksjeselskap er bedriften en egen juridisk enhet, og det er et skille mellom bedrift og privatperson. Et AS krever en aksjekapital på minimum 30 000 kroner.

– Skal du satse med risiko anbefaler jeg å starte et aksjeselskap. Det er en selskapsform som passer godt for bedrifter som ønsker å vokse, skal drive med en viss risiko, vil ha investorer på laget, ha ansatte og lignende, forklarer Jan-Tore.

I et aksjeselskap kan du ansette deg selv, noe som gjør at du får utbetalt lønn og andre velferdsgoder som en vanlig ansatt.

– Skal du drive bedrift på fulltid er et aksjeselskap det tryggeste for deg som privatperson. I tillegg fremstår en bedrift mer ambisiøs og profesjonell som aksjeselskap, forteller Jan-Tore.

Mange velger også å starte enkeltpersonforetak. Skal du for eksempel drive konsulenttjenester eller frilansarbeid hvor du har lite utgifter og lavere risiko kan dette være denne selskapsformen passe.

– Hva slags selskapsform du velger, er i grunn opp til deg. Ta en god vurdering på hva du skal drive med, risiko og hvor du ser for deg å være om fem år, avslutter Jan-Tore.