Flere nye tjenester lar pengelense gründere hente penger fra menigmann. De må gjerne fortelle om alt det som er bra, men må for all del sørge for å fortelle småinvestorene at de fort kan tape alt også.

Alle startups vet det. Faren for at de tryner er mye større enn hos trauste giganter som Statoil, Yara eller Hydro. Hvis de lykkes, kan gevinsten bli enorm – vist gjennom absurde spill om sinte fugler eller nerdete studentnettverk som plutselig blir verdens største plattform for menneskelig samhandling.

Alt dette bør de fortelle småinvestorene, er det klare rådet fra tidligere Innovasjon Norge-sjef i San Francisco, nå porteføljemanager i Bakken & Bæck, Anne Worsøe. Hun snakker om de nye digitale tjenestene som lar gründere hente inn penger fra folk flest mot en eierandel i selskapet – såkalt «Equity Crowdfunding».

Crowdfunding av investorer var temaet på et frokostmøte på Havnelageret i Oslo tirsdag, arrangert av Fintech Mundi og det finske selskapet Invesdor som nå har planer om å etablere seg som crowdfunding-aktør i Norge.

Worsøe synes det er veldig positivt at småsparere og småinvestorer nå kan investere i oppstartsselskaper. Særlig kan det være et godt tilbud for den uerfarne teknologiinvestoren. Det er med på å «produktivisere» investeringene i startups. Men på den annen side gjelder det altså å fortelle investorene at de må være klar over at risikoen er ganske stor for å tape pengene.

− Bankene er interessert i å tilby dette som et sparetilbud, det er jo litt skummet, med tanke på at ganske mange startups ikke går så bra, sier Worsøe.

I jungelen av startups er det umulige å vite sikkert hvem som «tar av», ifølge Worsøe. Hun viser til at de profesjonelle startupsinvestorene gjerne har mange små «bets» i en stor portefølje for å sikre seg avkastning. I USA er det klare regler for denne typen «crowdfunding». Investorene må skrive under på at de vet hvor stor risiko de tar. Det er også anbefalt å ikke investere mer enn 20 prosent av formuen.

− Men det er vel også en viss idealisme, et ønske om å bidra på en eller annen måte, som gjør at noen investerer i startups?

− Ja, det handler om passion og impulsivitet også. Men man tåler å tape pengene.

Finske Invesdor er en «rising star» på den nordiske crowdfunding-himmelen. Deres digitale tjeneste automatiserer innhentingen av kapital. Det gjør at potensielle småinvestorer lett kan gå inn med penger. Til nå har Invesdor hentet inn over 140 millioner kroner fordelt på 57 vellykkede finansieringsrunder i Finland.

Porteføljen av selskaper er svært variert. De har kjørt finansieringskampanjer på alt fra spritbrenning, markedsføringsplattformer på mobil og et badeanlegg i Helsinki.

CEO Lasse Mäkelä hevder at investorene har en fordel av å være mange, utover det å fordele tapsrisikoen. Til sammen har de stor kunnskap om de ulike selskapene, dersom gründeren har svake sider, er det alltids noen i nettverket som vet det.

For startupen kan crowdfundingen ha tilsvarende gode sider. De mange investorene kan sitte på verdifull kunnskap om ulike deler av veien mot suksess. De kan også være «markedsførere».

− Hva er bedre enn å ha 300 investorer rundt omkring som forteller om selskapet ditt, sier Mäkelä.

Hittil har Invesdor holdt seg til Finland. De satser nå på utvide til Norge, Danmark og Storbritannia. "Heldigvis" for finnene er det ikke bare for amerikanske flaggskip som konkurrenten AngelList å gå inn i det nordiske og britiske markedet. Det er en forholdsvis lang prosess å få på plass alle godkjenninger og tillatelser til å gå inn i et land med en slik tjeneste. Det er en av grunnene til at de så langt velger å hoppe over Sverige, der regelverket er ekstra kronglete. Det finnes imidlertid flere folkefinansieringstjenester i Norge som tilbyr eierskap mot investeringer.  DN har skrevet en sak om hvordan flere av dem på kreativt vis unngår konsesjonskrav for å kunne operere i Norge.

Liten sum per investering

«Crowdfunding»-kampanjene til Invesdor tar i snitt 77 dager. Selskapene henter i gjennomsnitt inn 2,8 millioner kroner per kampanje, fra i gjennomsnitt 137 investorer.

Blant så mange små investorer vil det være en viss fare for å finne «kranglefanter». Hittil har Invesdor ikke opplevd at småinvestorer har blandet seg inn i driften og utviklingen på en negativ måte. Mäkelä sier at det gjerne er folk som har investert i andre ting før eller selv jobbet i startups. De vet trolig sin rolle å kjenne.

− Mange av dem har høy utdanning og er fra det man kan kalle «øvre middelklasse», sier Mäkelä.

Anne Worsøe i Bakken & Bæck påpeker at startupsene må klargjøre forventingene en småinvestor kan ha til kommunikasjon med selskapet.

− Dersom et selskap har 250 investorer kan ikke daglig leder bruke fem minutter daglig på hver av investorene. Det er viktig å fortelle hvor lite tid de kan kreve fra selskapet, sier Worsøe.

Det er likevel viktig at de holder investorene oppdatert. Andre ting kan det også være, og det vil alltid være noen som klager på kaffen på generalforsamlingen. Men viktigere er likviditet og åpenhet overfor investorene.

− Dette har venturebransjen slitt med i årevis. Og er et av de store hindrene for å investere, sier Worsøe.

Man må være klar over at investeringen kan være innelåst lenge, og at det kan ta mange år med oppoverbakke før man får noe igjen for det.

− Du kommer gjerne ikke ut av en startupinvestering før det reises en ny runde. Du må være forberedt på å være stuck med selskapet, sier Worsøe.