Alf Gunnar Andersen

Daglig leder i Horde

Mener Lars-Erik Fjørtoft oppriktig at det er Horde, med 15 ansatte, som skal få over 100 banker med tusenvis av ansatte, til å inngå et felles samarbeidsprosjekt mot deres egen vilje? Om dette skal være et samarbeid, må de store bankene (DNB) lede an, noe som de foreløpig ikke virker interesserte i. Vi håper selvfølgelig at dette vil endre seg.

PSD2 er vedtatt i loven og har et klart regelverk. Det er ikke veiledende retningslinjer eller en oppfordring til et spleiselag. Her er et knippe av Fjørtofts kommentarer og hvorfor vi mener har tar feil.

«Jeg har full sympati for Horde og de andre utfordrerne ønsker å få bedre tilgang til bankene, sier fintech-ekspert Lars Erik Fjørtoft i PwC, før han legger til: – Men jeg tror fremgangsmåten er en skikkelig dårlig idé.»

Vi er enige med Fjørtoft om at samarbeid er mer fruktbart enn krangel. Problemet er at bankene ikke har insentiver for å samarbeide med oss. Bankene har hatt rikelig med tid med å få dette på plass, men har hittil vist liten interesse for det. Når ikke gulroten fungerer, må vi benytte kjeppen.

«Jeg har vanskelig for å se at DNB, Sparebanken Vest eller noen annen sitter og lager strategier aktivt for å motarbeide Horde og de andre tredjepartene. Det er bare så ekstremt komplekst teknisk og null å hente på å bruke penger på å lage ekstra brukervennlige løsninger.»

Dette er en naiv uttalelse fra Fjørtoft. Bankene har selv definert kundeflaten som en kamp de ønsker å vinne. Det er langt fra unaturlig å anta at de vil gjøre det vanskelig for andre i det kappløpet. Jeg er sikker på at dersom Fjørtoft hadde testet løsningene, hadde han oppdaget at bankene har lagt inn unødvendig friksjon i kundereisene, som er i strid med regelverket.

Fintech-ekspert om PSD2-krangelen: – En skikkelig dårlig idé

Dessuten er det feil å si at det er «null å hente». Gode løsninger vil gjøre banken mer attraktiv på disse plattformene. Knotete løsninger vil gradvis tære på kundemassen siden kundene bytter til banker som har gode løsninger.

«Problemet er at bankene i Norge har vært vant til å spleise på fellesløsninger. De har betalt hver sin andel og sett at de får tilbake mer enn det de har puttet inn av penger. Jeg tør nesten vedde på at hadde det vært opp til norske aktører, hadde også det å utvide med flere aktører blitt gjort som en form for samarbeidsløsning. Da kunne også nye aktører, som dagens tredjeparter, betalt sin del av spleiselaget, og fått ta del av API-biblioteker og hva det måtte være av tilkoblinger for at de skulle fungere.»

Jeg vedder imot, for et slikt spleiselag ville ekskludert alle mindre aktører som ikke kunne punget ut. Dette strider mot formålet til PSD2, som var å senke barrieren for at nye selskaper skal kunne innovere.

Fjørtoft mener at PSD2 er blitt til et regelverk som gjør det fryktelig vanskelig for myndighetene å regulere ned på detaljnivå. Samtidig er bankene blitt pålagt å dele data og tredjepartsaktører krever at bankene gjør dem tilgjengelige. «Den tvangen kan du utøve på en og en bank, men ikke på et fellesskap. Det er det som skaper gruffet vi ser nå.»

Feil. Tilsynene har ved flere tilfeller vedtatt regler for felleskapet. For eksempel Gjeldsregisteret, Boliglånsforskriften, Kapitalkrav på bankene mm. Regelverket til PSD2 er heller ikke så vanskelig som bankene (og Fjørtoft) vil ha det til. Regelverket er klart: Lik informasjonsmengde, like lite friksjon og like stabilt som i egne flater.

«Dugnad. Hvis jeg gjør min del blir det bedre for alle, men det er også bra for meg å gjøre litt, da får jeg større avkastning. Dugnad er ikke noe uselvisk ting, Det er jo ikke noe annet enn en businessmodell som har vært bra for Norge. Jeg ville likt om man i stedet for bøter og trusler om anmeldelse, heller kunne satt seg ned rundt bordet sammen og funnet en norsk løsning på dette.»

Dette var flotte ord, men naivt. Horde og de andre tredjepartene har forsøkt å komme til en løsning, men bankene er ikke insentivert til å bruke ressurser på dette og ser på det å åpne opp for tredjeparter som en trussel.