Investorer og startups som ennå ikke har fått det med seg, bør snarest merke seg navnet: «Fornybar AS». Med 20 milliarder kroner på bok skal det statlige superfondet jakte på investeringer i teknologi som på sikt reduserer klimautslippene.

Forslaget fra støttepartiene Krf og Venstre ble vedtatt i Stortinget i fjor. Diskusjonene om hvor fondets base og de statlige arbeidsplassene skal ligge, har gått lenge. Hvordan gigantfondet skal bruke de grønne pengene sine, og skape arbeidsplasser utenfor fondet, er det snakket mindre om.

Men i revidert nasjonalbudsjett tar mandatet endelig form. Og en ting synes allerede klart:

Fondet kan bli en gullgruve for startups.

Pengene i Fornybar AS skal gå til investeringer i «unoterte selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi».  Regjeringen «avgrenser» det til å gjelde tiltak som indirekte eller direkte bidrar til å få ned klimautslippene. De presiserer at det ikke skal gå til å bygge ut mer norsk kraftproduksjon.

Satsingen skal være rettet mot «ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering», ifølge forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Staten skal ikke være majoritetseier, men ta høyere risiko enn en vanlig investor ville gjort. Tanken er at dette avlaster risiko, og dermed gjør at de private investorene tør å gå inn grønne teknologiprosjekter.

Regjeringen understreker at aktiviteten skal ha en «norsk forankring».

– Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne, sier daglig leder Danial Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, et bransjeforum i Abelia som lenge har etterlyst en slik reform av den statlige risikokapitalen.

Det var i forrige budsjettforliket at støttepartiene KrF og Venstre gikk inn for å opprette fondet. Ras-Vidal ble overrasket når han så hvor langt regjeringen faktisk har kommet, og ikke minst hvor mye det kan bety for startups.

– For norske fornybarstartups blir dette en «game changer», tror Ras-Vidal.

Ras-Vidal forventer at fondets enorme investeringsmidler, vil kunne rette opp det han kaller «markedssvikt», og at det vil bli langt lettere å hente penger for de små teknologiselskapene.

– Det er også positivt at regjeringen er tydelig på at formålet med fondet er å bidra til økt kommersialisering av norsk teknologi, og at man gjennom det nye fondet kan ta høyere risiko enn markedet gjennom å insentivere private investeringsmiljøer i fond-i-fond løsninger som ligner det nye svenske investeringsselskapet Fondinvest AB, sier Daniel Ras-Vidal.

Han tror det kan bidra til at det oljedominerte norske investormiljøet nå begynner å rette oppmerksomheten mot den nye miljøteknologien som kan være med å redusere utslippene.

– Omstillingen vil skje raskere enn den ellers ville gjort. Vi begynner å bygge et finansmiljø rettet mot grønn teknologi, sier han.

Også Bellona er glad for at regjeringen slår fast at fondet ikke skal brukes til å øke kraftproduksjonen i Norge.

– Dette fondet må handle om å styrke norsk fornybarnærings markedsandel globalt: både industrielle leverandører og norske utbyggere. Dersom fondet rigges smart i landskapet av eksisterende virkemidler, kan det få en sterk næringspolitisk effekt, sier seniorrådgiver Runa Haug Khoury i Bellona i en pressemelding.

Hun mener at fondet bør fokusere på å hjelpe norske aktører i vekstfasen ved å tilby unotert egenkapital som avlaster risiko og gjør det lettere å få med seg private investorer. Bellona stiller seg imidlertid spørrende til det svært brede nedslagsfeltet som regjeringen antyder.

– Fondets ledelse bør få lov til å fokusere på noen utvalgte markeder, hvor man ser potensiale for vekst globalt. I Norge er vi veldig raske til å konkludere på hva vi allerede er gode til, på bakgrunn av eksisterende næringer som petroleum og maritim sektor. Dette er vel og bra, men vi må bli bedre på også å spørre oss: hvor ligger de store vekstmarkedene? Deretter må vi støtte næringslivets posisjon inn mot disse. Da er sol og energilagring opplagte markeder, sier Khoury.