Marius Jones er i gang med en doktorgrad om samarbeid i startups.

Doktorgrad i startups: Disse team-fellene bør du unngå

Startups største fordel, kan også bli teamets hemsko. 

Oppskriften på et vellykket startup-team? Marius Jones er på saken. Som stipendiat ved NHH er Jones i gang med en doktorgrad om nettopp samarbeid i startups.

 – For startups i tidlig fase, kan det relasjonelle ved teamet i stor grad erstatte det større organisasjoner løser gjennom strukturer, sier han.

Men bare dersom teamet fungerer godt. Å bygge et godt team er noe langt mer enn å sette en gjeng mennesker sammen, forteller forskeren:

– Hvordan team fungerer kan være komplekst. Ta for eksempel dette med diversitet, altså at man har folk med ulik bakgrunn og kompetanse. Det vil være en styrke i produktutviklingen å ha ulike synspunkt og sparre seg fram til beste løsning, men også tidkrevende, sier han og forklarer:

Flere synspunkter gjør at det er mer å diskutere, både når det kommer til hva vi skal lage og hvordan vi skal jobbe sammen.

– Motsatt vil det å ha lik bakgrunn gjøre at man får ting gjort og kan ha høyt tempo, sier han og legger til:

– Det er ingen fasit her, men vi vet en del om hva som får team til å fungere, eller ikke fungere, og mye av det er overførbart til startups. Det gir i hvert fall et grunnlag for at startups kan ta mer bevisste valg, så det ikke ender med at “alle gjør alt” på en lite hensiktsmessig måte.

Tre fallgruver

Startups kjennetegnes ofte, i hvert fall i tidlig fase, av et team med en felles drøm om å lykkes. En internasjonal undersøkelse fra 2018 viser imidlertid at svake team er en vanlig grunn til at hvorfor startups feiler.

Bak forklaringer som “klarte ikke møte markedets behov” (42 prosent), og “gikk tom for penger" (29 prosent), kommer “hadde ikke det rette teamet” ( 23 prosent). 

Therese E. Sverdrup.

Så hvordan unngå disse? Therese Sverdrup er organisasjonspsykolog og prorektor på NHH, og har forsket på nettopp teamarbeid:

– Mange bedrifter tar for lett på hvor komplekst det er å få team til å fungere. Det er en forestilling om at det å jobbe i team er noe man bare kan, og at om man setter sammen flinke folk vil 2+2 bli fem. Det stemmer ikke. 2+2 kan like gjerne bli tre, dersom teamet ikke fungerer, sier Sverdrup. 

Hun mener det er store gap mellom hva vi tror om team, og hva vi vet fungerer.

– For eksempel har vi en idé om at “to hoder tenker bedre enn ett”. Men forskning viser det motsatte: når vi setter individer alene for å være kreative kommer de opp med både flere og bedre forslag, sier Sverdrup.

– Det viktigste, men kanskje vanskeligste er dette med team-refleksivitet: med jevne mellomrom må man sette foten ned og spørre seg: Hvordan jobber vi egentlig sammen? 

Sverdrup kan i hvert fall liste opp hvorfor vi mislykkes: 

  • Uklare mål: Målstyring er et veldig viktig verktøy for å lykkes - og man må ha en felles forståelse av hva det målet er. Det må også være konkret.  “Å bli en enhjørning” er for eksempel ikke et mål, men en visjon.
  • Oppgavefordeling: Et team er en slags psykologisk kontrakt der det er underforstått at man skal bidra. “Siden jeg gjør det, skal du gjøre det”. I et startup, som ofte har mange oppgaver og få til å gjøre de, er det ekstra viktig at man har fokus på hvem som skal gjøre hva, og klare å koordinere roller.  
  • Sosial "loffing": Et fenomen som er forsket mye på. Jo flere vi er i team, jo mindre gjør hver enkelt. Vi vet at det skjer, men vi sliter med å forklare hvorfor. Det er nok ikke så enkelt som at noen sniker seg unna, det kan like gjerne ha å gjøre med at man føler man ikke er flink nok, eller regner med at de andre vil gjøre oppgavene.
Marius Jones.

Stress-moment

Jones viser til at startups gjerne har en stor fordel i sitt engasjement, det han kaller “entrepreneurial passion”: 

– Samtidig kan det engasjementet også være et stress-moment, sier han og fortsetter:

– Det står så mye på spill. I verste fall kan du tape alt. I beste fall lykkes stort, tjene millioner, lede en suksessfull bedrift. Det å være gründer beskrives ofte som en emosjonell berg- og dalbane, og det kan gjøre alt mer intenst - og dermed kanskje vanskeligere å kommunisere på en god, saklig måte, sier forskeren.

Han mener god kommunikasjon for startups, er dialogisk kommunikasjon:

– Der man både er tydelig på hva man selv synes, og åpen for å endre mening, utdyper han og legger til: 

– Og så bør det være rom for det vi kaller konstruktiv kontrovers, altså at man tør være uenige, til og med krangle.

Finn balansen

Jones får ofte høre fra ansatte i startups, at mye av jobben er å gjøre ting de egentlig ikke kan, at de må finne det ut underveis.

– Da er det viktig både med fordeling av roller og oppgaver, og kultur for å spørre og diskutere og kritisere, sier han. 

– Som sagt er det ingen fasit, men man må finne balansen mellom struktur og rutiner og fleksibilitet. 

Jeg tror midlertidig struktur er et stikkord. Det er viktig å sette roller og ansvarsfordeling som passer i dag, samtidig som vi er åpne for å endre dette om situasjonen krever det i morgen. Da blir dette med team-refleksivitet særlig viktig: vi må kontinuerlig løfte blikket sammen og tilpasse både produkt og arbeidsform.  

Og han gir ett tips på tampen: Husk at dere ikke er alene.

– De fleste har et støtteapparat rundt seg. Alt fra eget nettverk, inkubatoren eller coworking-spacet man kanskje er en del av, til Innovasjon Norge. Å skulle klare alt innad i teamet er urealistisk, forsøk å få hjelp der du kan, anbefaler Jones.