Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Mark Zuckerbergs besøk i Kongressen sa aller mest om politikernes utilstrekkelighet når det kommer til å henge med i svingene i den teknologiske utviklingen.

Med forbehold om at jeg ikke så alle de fem timene som Facebook-sjefen ble ”grillet” i den amerikanske kongressen i kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen: Mye av det jeg så handlet om sterkt aldrende senatorer som leste opp fra diverse medieoppslag, noen fra notater som så ut til å være skrevet med skriftstørrelse 72(!). Mange av forsøkene på å spikre Zuckerberg var utført av menn født sånn mellom første og andre verdenskrig en gang -- redde for å miste ansikt ved å avsløre for alt og alle at de ikke aner hva som foregår i den digitale sfæren. Noe de umulig kunne klare.

Det som skulle blitt en grilling var mer en behagelig dampbadstue for Facebook-sjefen, og han fikk knapt et eneste signifikant spørsmål som han ikke hadde tenkt ut svaret på for lenge siden. Med mulig unntak «da han ble spurt om han ville fortelle hvilket hotell han hadde bodd på natten i forveien». Dette hadde en av verdens mest omdiskuterte menn ikke så lyst til å røpe, noe som da skulle illustrere at Facebook lekker data mot folks vilje. I beste fall ble det ett flott retorisk poeng, men at Zuckerberg, som sannsynligvis daglig får trusler om det ene og det andre nå i etterkant av personvern-skandalen, ikke har lyst til å fortelle hvor han bor også neste dag, er «common sense».

Zuckerberg svarte imidlertid høflig og vennlig på kongress-medlemmenes spørsmål, selv om han gang på gang måtte si «eh… nå forsto jeg deg ikke helt». Slike svar kan i en ordinær rettssak oppfattes som at gjerningsmannen forsøker å lure seg unna. Men Zuckerberg forsto åpenbart ikke en del av spørsmålene fra de av politikerne som ikke hadde forstått noen ting.

Her hjemme hadde vi for noen år siden høringen om den såkalte «Månelandingen» til Jens Stoltenberg, om kostnadsoverskridelsene og forsinkelsene knyttet til løftet om å bygge fullskala CO2-rensing på gasskraftverk innen få år. Kjernen i spørsmålet var egentlig hvor langt den teknologiske utviklingen hadde kommet og hva som faktisk var mulig å få til i den nære fremtid. Norske politikere var hakket flinkere til å gå inn i de tekniske realitetene og detaljene enn det amerikanerne var i går. Men likevel ble det mye av det politikere er aller best på: Påpeke at «du sa ditt og datt om at det skulle bli ferdig til den og den prisen, til den og den tida» og «hvorfor ble det da ikke ditt og datt» -- i stedet for å innse at de teknologiske forutsetningene ikke var til stede eller hadde endret seg -- og at kommersielt lønnsom karbonfangst lå mange, mange år frem i tid.

Konklusjonen som kom ut av Mongstad-dramaet var at «politikere ikke kunne vedta teknologisk utvikling». Men læringen var også at politikere bør sette seg grundigere inn i det de åpenbart synes er litt vanskelig: «teknologi».

Nå er det mye man kan diskutere rundt Facebook, på det filosofiske, etiske og moralske plan. Men uten politikere som forsøker å sette seg inn i de teknologiske sidene av produktet, utover det de har lest i avisene, kommer det til kort. Det krever en helhetlig tverrfaglig tilnærming, med teknologi som en stor og viktig brikke -- dessverre for førkrigsmaktmenn tungt indoktrinert i politisk spill og "kald krig"-retorikk.

Kanskje er det et tapt slag å få 80 til 90 år gamle senatorer til å oppdatere seg på det siste av det siste innen tech. Det er likevel åpenbart at senatets handels-, vitenskaps og transportkomité trenger et generasjonsskifte for å håndtere konsekvensene av eksponentiell teknologisk utvikling. Men et slikt skifte trenger ikke være en quickfix det heller. For når de litt yngre senatorene er så starstruck at en av dem nevner navnet til sønnen sin i høringen -- fordi sønnen som liker Instagram veldig godt, gjerne ville det -- er det ikke gjort i en håndvending å nagle sjefen for et av verdens mektigste selskaper.

En smart fyr som Mark Zuckerberg skjønner imidlertid at noe er i gjære. Han ser hvor det bærer hen, med innføringen av GDPR og økt trykk på personvern. Nattens høring i kongressen var en liten prolog på det som vil komme før eller senere -- omfattende reguleringer som vil ramme de store amerikanske tech-selskapene. De regulatoriske prosessene i USA er kjent for å ta sin tid og må gjerne innom en domstol eller fem, når det kan berøre sentrale paragrafer i grunnloven. Zuckerberg vil antagelig ikke sitte og vente på en slik utvikling, og kommer sannsynligvis til å endevende sitt globale gründerprosjekt i ukene som kommer. Han har et forsprang nå, og vil ikke være en arrogant hare som venter på at skilpadda kommer labbende. Men i mellomtiden gjør han seg også litt dummere overfor politikerne enn han egentlig er:

«Vi har gjort mange tabber mens vi har drevet dette selskapet. Jeg tror det rett og slett er umulig å starte et selskap i studenthybelen din, og så la det vokse til å bli så stort som det har blitt nå, uten å gjøre noen feil.»

Det å tjene penger på de omfattende dataene som Facebook sitter på, var inntil ganske nylig ikke en av disse tabbene. Men imens stiger aksjekursen.