Thina Saltvedt i Nordea under Arendalsuka. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Finanstoppen spår ny oljenedtur, at det blir svindyrt for miljøverstinger å få lån, men kanskje lettere for startups

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 16. august 2018

— Spørsmålene rundt hvor lenge vi har denne melkekua, har skapt en vilje til endring og innovasjon vi ikke har hatt på lenge, sier Thina Saltvedt i Nordea om usikkerheten rundt den norske oljeøkonomien.

Saltvedt tror de mest forurensende selskapene vil få det krevende på lånemarkedet.

— Utviklingen går fort. EU ser nå på hvordan finansnæringen skal regne inn klima i utlånsvirksomheten. Dette vil få effekt på prisene. Kort fortalt blir det vanskelig og svindyrt å få lån for disse selskapene, sa Saltvedt under et debattmøte arrangert av teknologoorganisasjonen NITO under Arendalsuka.

Finansnestoren som tidligere var oljeanalytiker i Nordea, meldte tidligere i år overgang til jobben som seniorrådgiver for «sustainable finance» samme sted.

Vil kapre startups

Samtidig som prosessen med å gjøre det dyrere for miljøverstingene å få lån, sliter imidlertid startups i den nye og grønne økonomien med å få lån hos bankene.

— Vi må se på muligheten til å fordele risikoen annerledes, ved at det offentlige kan ta en enda større del av risikoen som vi banker ikke kan ta oss råd til, sier Saltvedt i et intervju med Shifter i Arendal.

Innovasjon Norge har riktignok inngått en avtale med Det europeiske investeringsfondet (EIF), som gjør det lettere for bankene å gi lån til selskaper i den kritiske oppstartsfasen. Men fortsatt er det mange små og mellomstore bedrifter som ikke får bankfinansiering fordi de ikke har tilfredsstillende pantesikkerhet. Som banker flest er Nordea innforstått med hvor den nye kundeveksten kommer fra, og har skjerpet fokuset på startups, ifølge Saltvedt.

— Det er en endring i markedene der mange av disse bedriftene ikke er innom bank og finans i det hele tatt. Samtidig går levetiden til de etablerte selskapene ned. Hvis vi i bankene ikke fornyer oss, er vi «gone». Vi må henge oss på, og se på hvordan vi kan komme inn tidligere i denne syklusen.

Kapitalkrav forverrer

— Det kan jo fortsatt sitte en norsk Elon Musk der ute som ikke får lån. Hvorfor tør ikke bankene å være litt modigere?

— Kravene til kapital i bankene har økt helt enormt etter finanskrisen. Det har vært en kjempeendring i hvor stor risiko man tar. Bankene er mer restriktive, går oftere til de trygge, kjente selskapene. Det gjør det vanskeligere for prosjektet med høyere risiko å få finansiering. Samtidig har vi store kostnader på rapportering og kontroll, sier Saltvedt.

Hun tror imidlertid de gode selskapene får finansiering uansett, uavhengig av bankene.

— Men mange gründere vil vel foretrekke å ta opp et lån enn å få inn feil investor for tidlig?

— For mange gründere starter samarbeidet med investoren for sent. Når de får et stopp fordi de trenger kapital, er det som regel for sent. Gode investorer kan være med å bygge opp lønnsomhet tidligere, en gründer tenker jo på de spennende løsningene, ikke nødvendigvis økonomien i det.

Oljebekymringer

— Oljenedturen har jo gjort at alle snakker om behovet for innovasjon, nyskaping og flere bein å stå på for den norske økonomien. Er det en risiko for at det blir «business as usual» nå når oljeprisene går opp igjen?

— Det er en særlig fare i et land som Norge, så lenge pengemaskinen går, og jeg tviler på at det finnes en industri som kan erstatte inntektene fra olje og gass på kort sikt. Min bekymring er at denne oppgangen i oljesektoren ikke vil vedvare. Det vil gå maks tre til fire år før vi virkelig vil begynne å merke effekten av raskt fallende kostnader i vind- og solenergi-produksjon, samt billigere batterier til elektriske biler. Det vil kunne gi en markant endring i verdens behov for olje.

Hun viser til hvordan oljeselskapene i forkant av finanskrisen i 2008 hadde høyt trykk på fornybare energikilder – spesielt biodrivstoff. Et eksempel var BP som kjørte kampanjen «Beyond Petrolum» for å relansere seg som bredere energiselskap – ikke bare olje og gass.

Spår ny oljenedtur

Både finanskrisen og den påfølgende fiaskoen under klimatoppmøtet i København bidro til at mange av satsingene ble lagt på is.

— Nedturen i økonomien gjorde at man konsentrerte seg om arbeidsplasser, ikke klima. Men for Norges del ble oljeprisfallet i 2014 en øyeåpner.

Hun understreker at oljeproduksjonen i Norge for lengst har nådd toppen, allerede tilbake i 2001.

— Når inntektene likevel har økt, skyldes det oljeprisen. Du kan si at det var litt «lykkeland» at det skjedde. Men dette kan ikke vare i all evighet, så flaks kan ikke Norge ha, vi trenger flere inntektskilder. Spørsmålene rundt hvor lenge vi har denne melkekua, har skapt en vilje til endring og innovasjon vi ikke har hatt på lenge.

Saltvedt tror oljeinvesteringene vil øke med oljeprisen på kort sikt. Hun tror imidlertid at oljetetterspørselen vil nå en topp på slutten av 2020-tallet, for deretter å avta som følge av økende klimakrav og nye teknologiske løsninger – spesielt innen transport. Det vil øke faren for «stranded assets» i land hvor kostnaden med å produsere olje er dyrere – som Norge.

— Noen av de minst kostnadseffektive feltene vil ikke bli lønnsomme. Og i dette bildet er ikke Norge det billigste landet.

Oljesektoren vant til lite motstand

— Blir det snart tryggere å investere i en startup enn et oljeprosjekt?

— Det er jo ikke sammenlignbart, og man må se hvert prosjekt for seg. En startup har mye teknologisk usikkerhet rundt seg.

— Det har vært en heftig diskusjon om Innovasjon Norge skal satse på innovasjon i oljesektoren eller konsentrere seg om den nye økonomien. Hva tenker du om denne diskusjonen?

— Politikerne har sagt at Innovasjon Norge skal bidra til begge deler. Men hvis vi virkelig vil ha endring, krever det at det satses mye på forskning og utvikling av nye industrier, sier Saltvedt.

— Hvorfor er oljeindustrien så hårsår når noen sier at man kanskje skal satse litt mindre på dem og litt mer på den nye økonomien?

— Det er en sektor som tradisjonelt har fått mye støtte og har møtt lite motstand i det norske samfunn. De har nok ikke måtte kjempe like mye for tilliten som de må nå. Samfunnet har stilt få spørsmål rundt klimaeffekten av olje og gass produksjon og forbruk. I tillegg har oljeinntektene vært en viktig inntektskilde som har bidratt til den høye levestandarden vi har i dag. Nå begynner vi å se medaljens bakside, og det blir en diskusjon om fremtiden til oljeindustrien. En ting er synkende inntekter, men hvem skal ta regningen for forbruket og klimakonsekvensene.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.