– Hvis gutta hadde gått rundt og tenkt "exit-strategi", hvordan pokker skulle de da klart å bygge et internasjonalt selskap, spør Morten Klein.

Investoren stilte ikke mange krav da Gobi i fjor høst fikk låne syv millioner kroner, men tidlige tanker om et oppkjøp, er en "turn off" å regne i hans vurdering av et case, forteller han til Shifter.

Klein var blant annet med å bygge opp spillselskapet Norgesautomaten.com, senere kjøpt opp av det svenske Cherry, et spillselskap etablert i 1963. Nå er han blant de største aksjonærene og tar stadig jafs av øvrige selskaper via Klein Invest.

Utålmodige investorer

I forrige uke konverterte investeringsselskapet millionene på lån hos Gobi, la til ytterligere tre og hadde allerede tatt en plass i styret.

Det ga de seiglivede gründerne med en "mastergrad i pivotering", ti millioner kroner i frisk kapital, øremerket videre vekst av sitt videoverktøy.

Han går fra rekruttering og toppidrett for å vinne nye kunder for Gobi

Klein Invest er også på eiersiden i de norske teknologiselskapene Adnutius, Requestify og Arcane.

– Men jeg hører det litt for ofte, følger Klein opp.

– At norske investorer spør: Hva er exit-planen?

Han kanskje ville ha svart:

– Som investor må du være tålmodig og ha tro på at du kan "kicke" 20-, 30-gangern' på investeringen, men du må vite at det kommer til å ta tid.

Og så forklart hva han egentlig mener:

– Vi har alltid vært veldig tålmodige i våre investeringer. Vi er ikke ute etter en kortsiktig exit-plan, men å støtte selskaper, bidra med kunnskap og sammen tro på at vi kan klare det, sier han og legger til:

– Det blir helt feil hvis du må tilfredstille investorer ved å love at de får igjen pengene sine om et par, tre år. Det må være et resultat av det som skjer underveis.

Festen er over for Gobi - nå er det alvor: "Vi har vel funnet ut at dette er siste pivot"

– Hva er galt med å være utålmodig?

– Teknologiselskaper er dynamiske. De utvikler seg og blir kanskje noe annet enn det de opprinnelig var. Det må du som investor gi ledelsen ro og mulighet til.

– Er det et problem?

– Det er problematisk at norske investorer typisk gir to, kanskje tre millioner, så ser de an i ett år og kanskje de da gir to nye.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg har ikke et helt klart bilde av hvorfor, men vi er også veldig involvert i svenske selskaper og jobber mye med svenske investorer. I Norge har vi ekstremt mange gode gründere bak selskaper som imponerer, men dessverre sliter dem med å hente penger, sier Klein.

Investeringssjef Fabian Qvist supplerer:

– Det er vel litt sånn historikken i kapitalmarkedet er her. Sammenlignet med andre land er det en viss kortsiktighet, et ønske om å tjene raske penger, sier han og fortsetter:

– Bare se på børsen i 2014, under oljepris-nedgangen, ble fokuset veldig klart. Kapitalen kom til Norge for å investere i råvarer og teknologibedrifter omkring de sektorene. Teknologi-startups, derimot, enten børsnoterte eller private, har blitt raskt solgt til utlandet, uten at de har fått hentet ut sitt fulle potensial.

Han viser til at også Gobi i 2016 hadde hovedkontor i Silicon Valley.

– Når man merker at dette begynner å bli bra, er det rett til Silicon Valley. Det er et lite miljø i Norge, for investorer som tenker langsiktighet.

Hør podcasten: Slik fikk Gobi Northug som investor og bygget nettverk i Silicon Valley

Prioriterte produktet

Klein har ifølge DN opparbeidet seg en formue på rundt en milliard kroner etter investeringer i spillindustrien. Tidligere i år tok Klein med internasjonale investorer Cherry av Stockholmsbørsen for 9,2 milliarder svenske kroner.

Det verdsatte Kleins eierandel i Cherry alene til over 1,2 milliarder kroner, rapportere avisen.

Investoren bruker likevel Gobi som et eksempel for å illustrere ovennevnte prat om langsiktighet.

Det siste året har selskapet prioritert produktutvikling og de siste månedene landet store kunder av sin vertikale video-løsning.

– For oss var det viktig å gå inn med et beløp som gjorde at Gobi fikk nok tid og ro til å bygge videre. De slapp å fly rundt annenhver måned og kontinuerlig tenke kapitalinnhenting. De fikk arbeidsro, og heldigvis det gikk bra.

– Eller, heldigvis, det blir feil å si. For vi hadde ekstremt god tro på dem hele veien, sier han.

– Hva ga dere tro på Gobi?

– Det viktigste for oss er å se på menneskene bak et selskap. Vi ser ofte at et selskap kanskje ikke er så aktuelt å investere i fordi menneskene bak har feil tankegang, filosofi eller fokus. Kanskje aller viktigst er fokus, og disse gutta hadde et høyt produkt-fokus.

Han går til idretten for å illustrere potensialet i Gobis produkt: en tjeneste der bedrifter kan lage videohistorier i et Snapchat-lignende format.

– Hvis du går på en fotballkamp i dag, vil du jo gjerne vite hva som skjer i garderoben i pausen. Det får du muligheten til ved å skape den dobbeltkommunikasjonen.

Klein trekker frem Storhamar Hockey som et eksempel.

– De har helt bevisst brukt en app i sin kommunikasjon med kundene. Det har eksplodert de siste årene, med antall mennesker som ser kamper på stadion, sier han og legger til:

– Etter Rosenborg og Brann, var Storhamar Hockey den tredje mest besøkte klubben på hjemmekamp. De gikk fra rundt 40.000 til over 130.000 tilskuere bare på én sesong. Fordi de startet kommunikasjon med tilskuerne, som gjør det mer interessant å komme på kamp.

– Hva bidrar dere med hos Gobi?

– Jeg har vært med å starte flere teknologiselskaper, også små, men i flere tilfeller har de blitt store selskaper verdt milliarder.

– Det er jo en bra erfaring å bidra med.