FINTECH

Den norske Singapore-gründeren mener bank bør drive bank og la fintech-selskapene stå for innovasjonen

Han fikk Asias største utviklingsbank som første kunde. Nå skal seriegründer Rune Wahl Nilsson selge «bank på boks» for 500.000 dollar i Norge.

Gründer og arbeidende styreleder i FlexM, Rune Wahl Nilsson, har bygget seg opp i Singapore. Nå mener han det er tide å ta selskapet til Norge og Europa.
Gründer og arbeidende styreleder i FlexM, Rune Wahl Nilsson, har bygget seg opp i Singapore. Nå mener han det er tide å ta selskapet til Norge og Europa.
Publisert

Selskapet heter FlexM og driver med det som kalles «banking-as-a-service». Det vil si selskapet tilbyr en komplett plattform for heldigitale banker og et antall moduler som kan kobles til plattformen eller kjøpes frittstående. For eksempel, en mobil lommebok, remittering, løsning for nettbutikker og nå sist en compliance-løsning som tar seg av alt fra kjenn-din-kunde-problematikk til anti-hvitvasking.

– Hvorfor skal en bank bruke et par år og millioner av dollar på å bygge sin egen plattform, når den kan kjøpe en ferdig løsning fra oss for 500.000 dollar. Det er vårt business-case, sier Rune Wahl Nilsson da Shifter møter ham for å finne ut mer om selskapet og om planene for etablering i hjemlandet.

Retter blikket mot Norge

FlexM er langt fra det eneste selskapet med slike ambisjoner. Her i Norge gjør jo for eksempel Stacc omtrent det samme.

– Ja, det er mange om beinet, men konkurranse bygger marked. Vi mener det er en logisk utvikling. Tech-selskapene driver innovasjon og bank bør drive bank, sier Nilsson.

Etter å ha etablert seg i Singapore, India, Filippinene, Bangladesh og Canada retter selskapet nå blikket mot Norge og Europa.

– Vi skal starte til høsten og bruke tiden frem til det med å finne ut hvor det er mest logisk å begynne. Det er ikke helt sikkert det blir Norge, sier han.

LES OGSÅ: Antler-gründerens elleville vekst: Nå investerer Magnus Grimeland tre milliarder i startups globalt

Fikk kampanjen ødelagt av Putin

FlexM er i prinsippet helt ukjent i Norge, muligens med unntak av dem som er veldig opptatt av folkefinansiering.

I begynnelsen av mars i år prøvde nemlig selskapet å hente mellom 10 og 30 millioner kroner hos Dealflow. Pengene skulle blant annet være med på å finansiere ekspansjonen vestover for det Singapore-baserte fintech-selskapet, som Nilsson startet i 2015, og der han i dag er arbeidende styreleder og største eier.

– Timingen var ekstremt dårlig. To dager etter at vi åpnet kampanjen, invaderte Putin Ukraina. Da stoppet alt. Utover de fem millioner vi hadde fikset selv, kom det inn 500.000 via Dealflow, så vi avbrøt kampanjen og lukket emisjonen selv, forteller Nilsson.

Hvordan selskapet skal finansiere seg fremover, skal vi komme tilbake til, men først må vi fortelle litt om Nilssons snirklete vei til å bli fintech-gründer på den andre siden kloden.

LES OGSÅ: Tre oppkjøp på et år, men sjefen er klar for å utvide Stacc-puslespillet med nye brikker

Fra klær og mediesalg til fintech

Det begynte med klær på 80-tallet, gikk over til å handle om mediesalg på 90-tallet. Ifølge Nilsson hadde selskapet hans kontrakt på alle store billboards i Norge og endte opp med å selge til Clear Channel. Inn på 2000-tallet ble det i stedet event- og sports-virksomhet i Norge og Singapore.

Etter å ha etablert event-firmaets kontor i Singapore, begynte Nilsson å bevege seg inn mot fintech-verdenen. Nå for å etablere et Singapore-kontor for det norske fintech-selskapet Prego Prepaid Solutions, som skulle lage forhåndsbetalte betalingskort for folk som ikke har mulighet å få bankkonto, som fremmedarbeidere og asylsøkere. Kapital har skrevet flere artikler om det omstridte selskapet.

– Det ble jo aldri noe av verken produkt eller inntekter. Jeg så svakhetene ved selskapet og sluttet i 2014. Men jeg hadde fått opp øynene for fintech og ikke minst ideen om å hjelpe dem som er «unbanked», sier Nilsson.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Bygget app for gjestearbeidere

I bystaten Singapore finnes det halvannen million gjestearbeidere, byggearbeidere og hushjelper, som betaler dyre penger for å sende deler av lønnen hjem til familien i Filippinene og andre land. Disse ønsket Nilsson å gi en billigere tilværelse.

Å lage banktjenester til mennesker som ikke har en bankkonto ble Rune Wahl Nilssons vei inn i fintech-verden.
Å lage banktjenester til mennesker som ikke har en bankkonto ble Rune Wahl Nilssons vei inn i fintech-verden.

Dermed var den første inkarnasjonen av FlexM født. Det var en app for å overføre penger på tvers av landegrensene. Teknologiløsningen kom fra fintech-startupen Matchmove, som i dag har blitt en betydende aktør i Singapore. Så sent som for et par uker siden viste selskapet muskler gjennom å betale omtrent to milliarder kroner for e-handelsselskapet Shopmatic.

LES OGSÅ: Mcash-gründerens nye mobile lommebok blir europeisk Vipps-løsning

Var aldri nær å nå målene

2016 skulle bli lanseringsåret, men finansieringsutfordringer og teknologitrøbbel forsinket starten. Da selskapet kom i gang, viste det seg at det ambisiøse målet om å nå 100.000 kunder på et år var altfor optimistisk.

– Vi var et ukjent varemerke, teknologien fungerte ikke perfekt og manuell KYC (Know Your Customer) gjennom at folk kom til oss for å legitimere seg fysisk, tok alt for mye tid. Vi fikk 5.000 brukere og vurderte å legge ned hele selskapet, sier Nilsson.

Fant medgründeren i bankverden

Midt i alt trøbbelet kom Nilsson i kontakt med den indiske bankmannen Naveed Weldon som etter 14 år som toppsjef i britiske Standard Chartered Bank, hadde lyst til å bli gründer.

Han investerte 100.000 dollar fra egen lommebok og ble medgründer og operativ sjef våren 2016 og ble administrerende direktør fra januar 2017, mens Nilsson gikk over i rollen som arbeidende styreleder.

Dermed kunne omvandlingen til å bli en B2B-basert bank-plattform påbegynnes. Selskapet brukte i prinsippet to år på å bygge sin egen plattform.

– Vår teknologisjef Sasi Raman har vært en nøkkelperson i det arbeidet. Han har bygget et fantatisk tech-team i utkanten av Mumbai, som i dag teller 60 personer.

Suksess på første forsøk

I 2019 var FlexM klare for å begynne å jakte kunder.

Akkurat da inviterte Asian Development Bank. ADB, i Filippinenes hovedstad Manila, til et hackathon med mål om finne løsninger som kunne hjelpe utviklingsbanken til å digitalisere sin egen infrastruktur.

Ettersom ADB er en slags asiatisk versjon av Verdensbanken var interessen stor. Over 300 håpefulle fintech-selskaper deltok.

– Til vår store overraskelse ble vi en av tre vinnere med vår pilotplattform og fikk vår første kunde, sier Nilsson.

Ny brems i pandemien

Så kom pandemien og en ny forsinkelse, men samarbeidet består og FlexM er i ferd med å signere sin fjerde kontrakt med ADB. Kontrakten ble en døråpner til nye avtaler. Ytterligere en bank i Filippinene og nasjonalbanken i Bangladesh kom til på kundelisten, i tillegg til flere Singapore-selskaper.

Nilsson forteller at selskapet i dag har 25 aktive kunder og at 400 butikker har koblet seg til e-handelsløsningen Connect, som han mener har løsninger ingen andre kan vise til.

Den opprinnelige drømmen om å hjelpe dem uten bank er fortsatt en del av selskapet. Et eiendomsselskap ved navn Centurion, som huser 400.000 fremmedarbeidere, bruker FlexMs lommebok koblet til Mastercard, slik at folk kan sende penger til hjemlandet og sette inn og ta ut penger fra en egen konto.

Tredelt inntektsmodell

Inntektsmodellen til selskapet er tredelt, en engangssum for å kjøpe et produkt, en gjentagende serviceavgift basert på en minimumsomsetning og en transaksjonsavgift.

Det ga selskapet inntekter på cirka én million dollar og et resultat på minus 200.000 dollar i 2021. Ifølge Nilsson var selskapet lønnsomt etter første halvår, men etablering i blant annet Canada snudde resultatet til tap.

Nilssons ambisjoner er at FlexM skal nå tre millioner dollar i inntekter i 2022 og ni millioner i 2023. Neste år er målet at selskapet også skal være cash-positivt.

– I år skal vi utvide til seks markeder, og vi kan grovt regnet si at det koster oss 500.000 dollar per nytt marked, sier Nilsson.

Den urolige starten på året har gjort at selskapet ligger litt etter skjema, men Nilsson har tro på at selskapet skal klare å ta det igjen i andre halvår.

Henter ti millioner før sommeren

Dermed er vi tilbake ved den mislykkede folkefinansieringen. Tanken var jo at den skulle være med på å finansiere Europa-ekspansjonen. De litt over fem millioner kronene, pengene som selskapet selv hadde skaffet frem og pengene fra folkeinvestorene som likevel ønsket å være med videre, er langt fra nok til å holde hjulene i gang året ut.

– Hvordan skal dere få inn resten av pengene?

– Vi henter inn ytterligere ti millioner kroner før sommeren, fra nye og eksisterende investorer. Syv av dem er allerede på plass, sier Nilsson.

Det betyr at de fire hovedeierne; Nilsson selv (eier cirka 30 prosent), medgründer Weldon (cirka 20 prosent), en engleinvestor fra Singapore (cirka 15 prosent) og milliardær Leif Jørgen Moger som var med og startet AF Gruppen på 80-tallet (cirka 15 prosent), deltar i emisjonen.

– Det gir oss nok med penger til satsingen i år. Så er målet er å få inn venturefond/oppkjøpsfond i begynnelsen av 2023, eller så blir det en børsnotering i Oslo, Stockholm eller København, sier Nilsson.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS