Fintech-ekspert om PSD2-krangelen: – En skikkelig dårlig idé

Han har fulgt nøye med på de siste ukenes PSD2-krangel som startet med at Horde meldte at de hadde sendt brev til Finanstilsynet og Konkurransetilsynet med ønske om at tilsynene skulle se nærmere på ustabile tekniske løsninger, mangel på API-er, knotete og lite intuitive brukerløsninger og ikke minst at bankene gir Vipps konkurransevridende fordeler.

– Det er sikkert lett for mange å heie på Horde og like historien om de slemme bankene. Men er det virkelig vond vilje fra bankene som ligger bak? spør Fjørtoft

– Jeg har vanskelig for å se at DNB, Sparebanken Vest eller noen annen sitter og lager strategier aktivt for å motarbeide Horde og de andre tredjepartene. Det er bare så ekstremt komplekst teknisk og null å hente på å bruke penger på å lage ekstra brukervennlige løsninger.

– Da spørs det om bøter og konkurransetrusler er veien å gå, mener Fjørtoft.

Fryktet for den norske modellen

Lars-Erik Fjørtoft er ansvarlig partner for PwCs enhet for IT Risk og fagekspert på fintech, og må sies å være en av veteranene på PSD2-området. Som tidligere sjef i Bankenes Standardiseringskontor, BSK (nå BITS) har han vært med og diskutert PSD2 helt siden den spede begynnelsen i 2013.

Sparebanken Vest forsvarer mangel på API-er: GDPR måtte gå foran

Han forteller at om PSD2-direktivet hadde blitt innført slik de første diskusjonene gikk, hadde Norge bare kunnet glemme både BankID og felles bankinfrastruktur. Frykten var at de store EU-landene ville drive gjennom ett regelverk som ville ødelegge for den norske modellen, bare fordi de hadde dårlige banksystemer og lite samarbeidsvillige banker selv.

– Problemet er at bankene i Norge har vært vant til å spleise på fellesløsninger. De har betalt hver sin andel og sett at de får tilbake mer enn det de har puttet inn av penger. Jeg tør nesten vedde på at hadde det vært opp til norske aktører, hadde også det å utvide med flere aktører blitt gjort som en form for samarbeidsløsning.

– Da kunne også nye aktører, som dagens tredjeparter, betalt sin del av spleiselaget, og fått ta del av API-biblioteker og hva det måtte være av tilkoblinger for at de skulle fungere.

Fjørtoft forteller at BALTUS 2.0, som er bankenes løsning for online-meldingsutveksling, faktisk ble designet for å kunne løfte flere ulike meldingstyper, og at det var tilrettelagt for å kunne åpne opp API-er for tredjeparter, forutsatt at de ville betale for tilgangen og bankene kunne gå god for sikkerheten deres.

Kan ikke utøve tvang på fellesskap

I stedet mener Fjørtoft at PSD2 er blitt til et regelverk som gjør det fryktelig vanskelig for myndighetene å regulere ned på detaljnivå. Samtidig er bankene blitt pålagt å dele data og tredjepartsaktører kreve at bankene gjør dem tilgjengelige.

– Den tvangen kan du utøve på en og en bank, men ikke på et fellesskap. Det er det som skaper gruffet vi ser nå, sier han.

– Satt på spissen. Norge er blitt «fucka», fordi de store landene i EU skulle ta rotta på storbankene. Bare fordi deres infrastruktur befinner seg på u-landsnivå sammenlignet med Norge.

Samtidig innrømmer Fjørtoft at langt fra alt med PSD2 er dårlig. Ikke minst har direktivet satt i gang en bevegelse mot «open banking», som neppe hadde funnet sted uten presset PSD2 førte til.

Mener dugnad er en god forretningsmodell

Likevel mener Fjørtoft at veien videre går via en gammel norsk paradegren.

– Dugnad. Hvis jeg gjør min del blir det bedre for alle, men det er også bra for meg å gjøre litt, da får jeg større avkastning. Dugnad er ikke noe uselvisk ting, Det er jo ikke noe annet enn en businessmodell som har vært bra for Norge, sier Fjørtoft.

– Jeg ville likt om man i stedet for bøter og trusler om anmeldelse, heller kunne satt seg ned rundt bordet sammen og funnet en «norsk løsning» på dette.