Folkefinansiering

Sikter på «break-even» om et år – må gå fra 150 lån i året til 100 i måneden

At folkefinansiering av lån til privatpersoner ble holdt utenfor det nye til regelverket til bransjen, bekymrer ikke Perx-sjef Lars Hafstad altfor mye. Han mener lønnsomhet nå handler mer om markedsføring enn regulering.

Lars Hafstad, daglig leder i Perx Folkefinansiering mener effekten av høstens reklamefremstøt i bybildet, på tv og nett begynner å gi resultater
Publisert Sist oppdatert

Ti dager før jul i fjor ble utredningen om nye regler for norsk folkefinansiering overlevert til Finansdepartementet. Der foreslås det at EUs folkefinansieringsforordning blir innført i Norge uten endringer.

– Det burde ikke komme som et sjokk på noen. Det er svært lenge siden at EØS-komiteen slo fast at reglene var EØS-relevante, og da følger det direkte av EØS-avtalen at reglene skal implementeres i norsk rett som de er, sa Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening til Shifter i desember.

Ble satt på vent

Opprinnelig var planen at utredningen også skulle ta for seg hvordan regelverket kunne tilpasses lån til privatpersoner. Siden dette ikke er en del av EU-forordningen, ba Verdipapirutvalget, som har gjennomført utredningen, om utsettelse av den beslutningen.

Det var ikke helt det Kredd og Perx, de to norske selskapene som har prøvd å etablere lån til privatpersoner som egen folkefinansieringsgren, hadde håpet på. Et felles regelverk kunne gitt deres område et løft og gjøre det like vanlig som det er i andre deler av Europa.

I Norge har de to selskapene nemlig gjort lite avtrykk i den raskt voksende folkefinansieringsnæringen. I tredje kvartal 2020 sto lån til private for 1,1 prosent av den totale omsetningen på drøyt en halv milliard kroner.

Kredd valgte å avvikle ...

For det største av selskapene, Kredd, ble beslutningen om å utsette beslutningen for mye. Rett for jul kunne Kredd-sjefen Andreas Talseth melde at selskapet avvikler virksomheten for lån av privatpersoner.

Uten fjerning av milliongrensen, det vil si hvor mye en enkeltinvestor får låne ut hvert år, og innføring av auto-invest, som er muligheten til å investere i en portefølje av lån, mente Kredd at det ikke ga mening å fortsette.

– Da blir det umulig å konkurrere på brukervennlighet mot plattformer som retter seg mot bedrifter, sa Talseth til E24 i desember.

Til Shifter sier Talseth at han foreløpig ikke har mer å si om temaet.

... mens Perx fortsatt har troen

Konkurrenten Perx har derimot ikke planer om å gjøre det samme.

– Jeg har forståelse for Kredds begrunnelse, men er ikke enig i konklusjonen, at folkefinansiering av lån til privatpersoner ikke vil være levedyktig med det kommende regelverket, sier Lars Hafstad til Shifter.

Dette til tross for at et nytt regelverk ville bety større endringer for Perx, som bare er registrert som låneformidler, mot Kredd, som er betalingsforetak.

– Jeg synes bare det er positivt med et nytt regelverk, selv om vi ikke ble direkte inkludert nå. Det kommer. Vi er kanskje litt bare mer realistiske i forhold til hvor lang tid det vil ta å få alt plass, sier Hafstad.

Han forteller at Perx nå har satt i gang arbeidet med å oppfylle kravene som ligger i den nye konsesjonen, slik at selskapet kan oppfyller kravene i denne når den blir innført.

Tror på break-even om ett år

Det å ikke bli direkte inkludert i den kommende forordningen, tar han med ro. Målet for 2022 er rimelig optimistisk til å komme fra et selskap som nettopp ikke har fått noen regulatoriske fordeler.

– I slutten av 2022, eller i begynnelsen av 2023 skal vi nå «break-even». For å gjøre det må vi koble lån for nesten 30 millioner kroner i måneden. Det tilsvarer cirka 100 lån i måneden, sier Hafstad.

– Hvor mange lån koblet dere i fjor?

– 154. Det inkluder både sikrede lån på plattformen vår og usikrede lån som vi sender videre til vår samarbeidspartner Storebrand Bank, svarer Hafstad etter en sjekk i regnskapet og legger til:

– Men vi koblet 20 lån på de to første ukene i år.

Mangler 90 prosent av investorene

Hafstad forteller at medianinvesteringen fra Perx sine långivere det siste halvåret er på 5000 kroner og at hver investor i snitt låner ut penger fire ganger årlig. For å nå «break-even»-målet, må selskapet opp i cirka 18.000 investorer.

– Hvor mange har dere i dag?

– Omtrent ti prosent av det vi trenger, sier Hafstad

– Kan dere virkelig klare å gå fra 154 lån på et år til 100 i måneden med det utgangspunktet?

– Folkefinansiering er et veldig godt produkt både for småsparere og låntaker som trenger å refinansiere dyr gjeld. Å koble långiver og låntaker er i utgangspunktet en markedsføringsjobb, sier Hafstad, og fortsetter:

– Jeg liker å skape vekst gjennom å gjøre folk klar over hva du leverer og hvor du kan kjøpe det gjennom markedsføring. Jeg sier ikke det blir lett, men det å oppnå 20.000 investorer skal definitivt være mulig. Sparing blant privatpersoner er i enorm vekst, spesielt under pandemien.

Mener folkefinansiering er for lite kjent

Kort tid etter at Hafstad hadde tatt over sjefsstolen i fjor, fikk selskapet gjennomført en emisjon på 18 millioner kroner. 10 millioner av disse var såkalt «media for equity»-avtaler med ulike mediehus. Dermed begynte det å dukke opp annonser for Perx både på nett og i bybildet.

– Jeg har holdt på med markedsføring i 20 år. Jeg har ikke vært borti en case som har hatt en like umiddelbar respons på markedsføring som dette, sier han og forteller at tre fjerdedeler av fjorårets lån kom til etter at markedsføringen hadde begynt.

– Var ikke den reklamesatsingen litt bortkastet når dere ikke ble inkludert i det nye regelverket?

– Den største utfordringen for folkefinans i Norge er ikke det regulatoriske, men det faktum at det fortsatt er altfor ukjent for folk flest. Ikke en gang de største folkefinansieringsselskapene er særlig kjent blant nordmenn flest. Våre markedsundersøkelser viser at kjennskapen til alle selskap er omtrent lik og gjennomgående svært lav, sier Hafstad.