Snart kan papirfakturaen være historie – det er en norsk suksess som kan eksporteres

– Norge er uten tvil på vei til å bli det første landet som gjør seg ferdig med papirfakturaen, sier Jan Hauglie, norgessjef i Mastercard Payment Services.

I alt mottok nordmenn 318 millioner digitale regninger, 175 millioner via e-faktura og 143 millioner via avtalegiro. I gjennomsnitt fikk hver voksen nordmann 6,2 digitale regninger i måneden.

Bruken toppet seg i desember. Da passerte antallet e-fakturaer for første gang 16 millioner. I samme måned lå AvtaleGiro på 12,8 millioner, også det er en klar rekord.

Fortsatt mye papir å spare

Men det er fortsatt et stykke igjen til de mer analoge fakturaene er helt borte. Hauglie anslår at cirka 80 millioner fakturaer fortsatt blir sendt ut per post eller e-post årlig. En faktura som vedlegg i en e-post teller ikke som digital regning, selv om den blir levert digitalt.

– Hvor lang tid vil det gå før de siste 80 millionene er borte?

– Litt offensivt kanskje, men jeg mener at vi skal ha kommet svært langt om 3–5 år. Sannsynligvis vil det fremdeles være noen analoge innbyggere som vi også må betjene på en god måte gjennom å levere fakturaer som brevgiro, sier Hauglie.

Feiret 20 år i fjor

Norge og Norden har alltid vært i front på digitalisering av regninger. I fjor var det 20 år siden e-fakturaen så dagens lys i Norge. Det markerte også overgangen til en ny æra for tjenesten.

Nets, som har drevet utviklingen av e-faktura og avtalegiro på vegne av Bits, byttet navn til Mastercard Payment Services etter at oppkjøpet ble endelig godkjent i mars i fjor. 1. desember i fjor forsvant også de siste restene den opprinnelige løsningen. Nå er det eFaktura 2.0 som gjelder.

– Brukerne må godta e-faktura fra alle for å bruke tjenesten. Dermed vil ingen lenger få papirfakturaer de ikke har bedt om. Det gjør det lettere for brukere og sparer oss for enorme mengder papir, sier Hauglie.

Internasjonal interesse

Selv om Norge ligger helt i front på digitale betalinger, er dette en type digitaliseringsarbeid som pågår for fullt over hele verden. Innen EU pågår et omfattende arbeid med å standardisere hvordan en regning skal sende ut og hvordan betalingen skal gjennomføres og gjøre regningen tilgjengelig i flere kanaler.

Mastercard selv snakker om «omni-billing», et annet uttrykk som er mye brukt er «request to pay». I internasjonale medier blir det ofte beskrevet som noe som kan bli «det neste store» innen fintech og finans

– Hva er forskjellen på «request to pay» og den jobben dere gjør i Norge?

– Ikke mye. Efaktura er et nasjonalt format, men våre norske tjenester er bygget akkurat slik man ønsker å gjøre det i Europa. Meldingsflyten og filosofien er den samme, sier Hauglie.

Nordisk utstillingsvindu

Mastercards egen «omni-billing»-filosofi kan på en måte best beskrives gjennom at vi her i Norge for en tid tilbake fikk e-fakturaer både via nettbanken og via Vipps. Versjon 2.0 er laget slik at alle betalingskanaler kan hente opp e-fakturaen og så velger kunden den kanal som passer det.

Hauglie forklarer at man ikke skal lenger enn til Sverige før det fortsatt er slik at e-fakturaen blir sendt direkte til den bank kunden har bedt om at den skal sendes til.

– Så når Norge snart er helt digitalisert, er det på tide å erobre verden med norske tjenester?

– Det er slik jeg tenker på det. Norden er et utstillingsvindu til hvordan man kan gjennomføre regningsbetaling. Målet må være å ta det ut til andre markeder der det er digitaliseringspotensial, sier Hauglie.

– Har Mastercard-oppkjøpet ført til at den norske løsningen allerede er blitt etablert andre steder?

– Nei, ikke i samme grad som her. Vi jobber med en versjon av tjenesten bygget for et internasjonalt marked, som er aktuell i flere land. Mastercard ser jo det som et stort potensial å kunne ta tjenester fra Norden og levere i andre geografier, sier han.