På tre år har Forskningsrådet gitt studentbedrifter 53 millioner kroner. Blant årets heldige står en designerduo som skal styrke din emosjonelle tilknytning til kjøkkenkrakken.

For tredje år på rad har Forskningsrådet åpnet pengesekken for å videreutvikle glupe student-ideer.

I år får 18 prosjekter støtte på én million kroner hver fra den såkalte STUD-ENT-ordningen. Det var 56 søknader, som er rekord.

Se full oversikt nederst i saken. 

– For det første ønsker vi at unge mennesker i starten av karrieren skal få mulighet til å teste ut egne gründer- og entreprenørskapsevner. For det andre ønsker vi at universitetene og høgskolene skal få inn mer entreprenørskapstankegang i undervisningen og forskningen, sier forskningssjef John-Arne Røttingen, og fortsetter:

– På denne måten ønsker vi at flere forskningsresultater og kunnskap fra UH-sektoren skal komme samfunnet til gode i form av nye produkter og tjenester, og at forskningen skal være med å skape nye arbeidsplasser.

Samlet har Forskningsrådet bevilget 53 millioner kroner til studentbedrifter siden ordningen ble iverksatt i 2017.

På lista over mottakere i år står blant andre Combine, et delingskonsept for treningssentre, og Costail, som har forhåndsolgt sin autonome menneske-hale for over 50.000 kroner.

– I denne konkurransen, som er en nasjonal konkurranse, så er det de beste prosjektene som får bevilgning, slår Røttingen fast.

Se oversikten over hvilke studiesteder bedriftene kommer fra:

Møbler og følelser

Blant årets penge-vinnere er også Studio Føy, som drives av designerduoen Siri Line og Guro Sørbø Midtun. De har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt med sin minimalistiske møbeldesign.

Ifølge Forskningsrådet får de nå én million kroner for å utvikle en «modell for å skape en sterkere følelsesmessig tilknytning mellom forbrukere og produkter fra møbel- og interiørbransjen for å forlenge produktenes levetid.»

– Mange produsenter ser på produksjon og materialer når de snakker om bærekraft. Material og produksjon tar all fokus. Da mister man en viktig del på veien, nemlig brukeren, hvordan de forholder seg til produktet, og hvor lenge produktet faktisk er i bruk, sier Sørbø Midtun.

– Selv om det er laget av bærekraftige materialer, er ikke produktet bærekraftig hvis det kastes etter kort tid, legger Line til.

Det er en drøy uke siden duoen, som gikk ut fra OsloMet med mastergrad i design i fjor, kom tilbake til Oslo fra en designermesse i Milano. Under messens siste dag fikk de beskjed om tildelingen fra Forskningsrådet.

– Det var helt fantastisk, sier gründerne, som frem til nå har hatt deltidsjobber samtidig med studiene og arbeidet med Studio Føy.

– Det gir oss for første gang muligheten til å jobbe fulltid med dette, i hvert fall i et år. Målet er å i størst mulig grad stå på egne bein etter det, sier Line.

Krevende øvelse

Duoen innrømmer at det er en krevende øvelse å gå rett fra skolebenken til gründertilværelsen, uten nevneverdig erfaring fra arbeidslivet.

En av forutsetningene for milliontilskuddet fra Forskningsrådet er imidlertid at de skaffer mentorer som skal veilede dem i prosessen. Med på laget til Line og Sørbø Midtun er professor og ekspert på designmetodikk, Tore Gulden ved Oslo Met, forsker på forbruk og miljø, Marie Hebrok ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, og administrerende direktør Jan Christian Vestre i utemøbelprodusenten Vestre AS - hvor Line og Sørbø Midtun også hadde praksis under studiene.

Sistnevnte bidrar med innsikt og erfaring i alt fra produksjon i Norge til salg og eksport. Det vil ifølge de to designerne vil komme godt med når millionen nå skal brukes.

Aktivering

Et eksempel på hvordan møbelgründerne vil få eiere av deres produkter til å beholde dem lenger enn andre interiørprodukter, er personalisering av i utgangspunktet like benker.

– Det er forskning som sier at hvis du får muligheten til å tilpasse produktet selv, så aktiveres du, og da styrkes den emosjonelle tilknytningen, sier Line.

Ved å tilby ulike "brikker" på benkesetet, har brukerne anledning til å sette sitt eget preg på møbelet - og endre det hvis de går lei.

– Vi tar for oss alle stegene i eierfasen i produktet. Vi begynner allerede før brukeren tenker på å kjøpe - og frem til de eventuelt vurderer å erstatte det. Så går vi inn og ser på hvilke grep vi kan ta for å styrke tilknytningen, forteller Sørbø Midtun.

Veien til en bærekraftig bedrift, er imidlertid fortsatt lang. For øyeblikket fungerer gründernes leiligheter som bopel, kontor og lager.

– Akkurat nå venter vi på å få møblene vi viste frem i Milano, hjem. De må inn i leiligheten, men er egentlig alt for store. En gang gjemte vi en lenestol som vi har brukt veldig mye penger på i et lager på skolen, men fikk fort beskjed om at den ville bli kastet om vi ikke fjerna den. Så jeg må ha den i stua, selv om den er alt for stor for min lille leilighet, forteller Line, som nå håper på litt bedre arbeidsforhold.

Klare føringer

Men det er ikke "fritt frem" å bruke forsknings-millionen, som utbetales i to omganger. I søknaden til Forskningsrådet skisserte de to designerne delmål og milepæler det skal jobbes mot.

– Innen midten av mai skal vi levere en revidert søknad med noen endringer. Det neste halve året vil det bli mye planlegging, men vi må rapportere om arbeidet vi gjør hele veien.

Forskningssjef Røttingen forklarer at det allerede i utlysningen til ordningen er klare føringer på hva pengene, som skal dekke inntil 100 % av kostnadene for en periode på inntil 12 måneder, kan brukes til. For eksempel kan pengene brukes på forretningsutvikling, markedsavklaringer, utvikling av prototype, teknisk verifisering, teknisk utstyr, rådgivningstjenester og teknisk bistand - eller lønn.

– Prosjektene bestemmer selv hva de anser å være de viktigste aktivitetene i prosjektet, men vi er nøye på at de skal jobbe utfra en god prosjektplan med målbare milepæler. Det er viktig for oss at midlene som tildeles disponeres på best mulig måte, da de skal bygge tillit hos investorer som mange vil trenge senere, sier han.

Flest teknikere

Det er klar overvekt av søknader fra NTNUs entrprenørmiljø, og også klart flest vinnere herfra.

Av 53 vellykkede søknader siden 2017, har bedrifter med røtter i NTNU fått tilslag 24 ganger. Nummer to på lista er NMBU-bedrifter, som har vunnet åtte ganger.

– Prosjektene blir vurdert av uavhengige eksperter, og det er prosjektets kvalitet og potensiale som blir vurdert, insisterer Røttingen, som bekrefter at det kommer flest søknader fra NTNU.

– Men vi er glade for at vi har en god nasjonal spredning på søknadene, og i løpet av de tre årene programmet har eksistert har nesten alle universitetene og høgskolene i Norge hatt prosjekter som har fått bevilgning, sier han.

Da ordningen startet opp delte rådet ut opptil 25 millioner kroner. I år har de endret det til maks 20 millioner.

– Vurderer dere ytterligere endringer?

– Vi kommer nok til å ligge på samme nivå framover. Det er kun de prosjektene som blir vurdert som støtteverdige som får støtte, og til nå har vi aldri delt ut hele potten. Samtidig er det positivt at vi ser at søknadene blir bedre fra år til år, og at det er mer oppmerksomhet rundt dette programmet på universitetene og høgskolene, så vi håper på mange spennende prosjekter også i fremtiden.