Sjefredaktør i NTB, Mads Yngve Storvik. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Forskningsrådet støttet journalistroboten til NTB: Nå granskes prosjektet

Publisert Sist oppdatert

NTB-ledelsen ble varslet om mulige feil i rapporteringen til Forskningsrådet.

– Det er for tidlig å konkludere med at NTB har gjort noe galt. Men det er svært viktig for oss å ta det interne varselet på alvor. Vi vil følge alle rutiner som knytter seg til et slikt varsel, sier nyhetsbyråets sjefredaktør og administrerende direktør Mads Yngve Storvik til NTB.

NTB varslet skatteetaten mandag morgen om saken og får assistanse fra revisjonsselskapet BDO i de videre undersøkelsene.

Mulige feil

NTB har fått stor oppmerksomhet for sitt robotprosjekt, blant annet fra Medier24 som skrev om prosjektet da NTB sendte ut sin første automatiserte nyhetsmelding i mai 2016. Produktet er utviklet med hjelp fra designbyåret Bakken & Bæck, og studenter fra entreprenørskolen ved NTNU i Trondheim har bistått i markedsarbeidet.

Det var mandag for en uke siden at ledelsen i Norsk Telegrambyrå (NTB) ble varslet om en mulig feilrapportering i forbindelse med prosjektet. Dokumentasjonen var knyttet til rapportering av interne timer brukt i prosjektarbeidet.

Den mulige feilrapporteringen ble oppdaget ved gjennomgang av rapporten som skulle sendes inn til Skattefunn-ordningen i 2017.

– Funnene har også utløst et behov for å se på dokumentasjonen fra tidligere år og tidligere prosjekter, sier Storvik.

Skattefunn-ordningen ble etablert i 2002 i den hensikt å motivere norsk næringsliv til økt satsing på forskning og utvikling. Etter søknad til Forskningsrådet kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag.

Medarbeidere fristilt

To medarbeidere i NTB er midlertidig og frivillig fristilt fra sine stillinger som følge av saken.

– Foreløpig er det uklart hva som har skjedd, og NTB har ikke konkludert med at noen har opptrådt kritikkverdig. Det skal den uavhengige gjennomgangen fra BDO finne ut av. Vi er svært opptatt av å ivareta disse to medarbeiderne i en vanskelig og krevende tid, sier Storvik.

Han understreker at de to selv ikke har hatt økonomisk vinning av den mulige feilrapporteringen, men at det er bedriften som har fått skattefordelen.

Erkjenner ikke feil

Av NTBs årsrapport fra 2016 går det fram at resultateffekten av Skattefunn-ordningen var på 3 millioner kroner i 2016 og 3 millioner kroner i 2015. De to NTB-medarbeiderne erkjenner ikke å ha gjort noe feil.

– De mener de har håndtert dette på rett måte, men av hensyn til selskapet har de akseptert én ukes fristilling med lønn. Skattefunn-ordningen er meget komplisert, og selskapet har også benyttet seg av eksterne rådgivere, sier advokat Preben Haugmoen Mo i Føyen Torkildsen, som representerer de to NTB-medarbeiderne.

FAKTA SKATTEFUNN

Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom Skattefunn kan små og mellomstore bedrifter (SMB) få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag av prosjektkostnadene.

Prosjektet må være målrettet og avgrenset og handler om å utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess som er til nytte for bedriften.

For å kunne søke Skattefunn, må bedriften være skattepliktig til Norge. Det er ikke et krav at bedriften faktisk betaler skatt. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon får støtten utbetalt av Skatteetaten, gjennom skatteoppgjøret.

Bedriftene kan kostnadsføre maksimalt 1850 timer per ansatt per år. Timesatsen for egne ansatte er begrenset til 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Timesatsen kan ikke overstige 600 kroner per time.

Fakta: Forskningsrådet