Hun vil stoppe butikkdøden i sentrum. Nå har Oslo-gründeren knekket koden på Sørlandet.

Målet er å «redde» det lokale næringslivet som trues av den internasjonale netthandelens store inntog. Nå har gründeren, som egentlig har sitt hjerte i Oslo, tatt Arendal med storm. Så å så hele handelsstanden i den lille sørlandsbyen er blitt «medlemmer» i den tidligere McKinsey-konsulenten Ina von Turows shopping-app FNDR (uttales finder).

Da vi nylig møtte gründeren under den politiske festivitasen Arendalsuka, var hun mildt sagt begeistret.

-- Her kan jeg besøke 50 Fndr-butikker innenfor en kort radius, forteller en særdeles fornøyd Ina von Turow.

Kortreist netthandel

FNDR-appen er enkelt forklart en kortreist netthandel, der man kan kjøpe varer i appen, for så å hente dem i de ulike butikkene og serveringsstedene.

Selskapet gjennomførte i fjor en emisjon på fire millioner, der hun blant annet fikk med seg milliardæren Kjell Holta og Hollywood-skuespilleren Jonny Coyne på laget. I slutten av november lanserte hun appen og fikk i tida før jul raskt 1000 nedlastinger. Siden den gang har det altså vokst jevnt og trutt i hovedstaden, men det tok virkelig av i Arendal etter en artikkel i Aftenposten.

-- Byforeningen her i Arendal inviterte meg hit, og nesten alle sentrumsbutikkene ville være med. Her gikk de sammen om å verne om sentrumshandelen. I Oslo har jeg opplevd at man er veldig individualistiske, men her ser butikkene på FNDR som et felles prosjekt. Dugnadsånden har vært imponerende, sier von Turow.

Etter at hun holdt et innledende foredrag for handelsstanden i mai, brukte hun denne sommeren til å hjelpe butikker med å legge ut varesortimentene sine. Butikkene i Arendal var ikke vanskelige å be.

-- I Oslo måtte jeg gjennomføre over 100 butikkbesøk før jeg rekrutterte de første tyve. Her i Arendal er det ikke engang jeg som har gjort rekrutteringen; det er butikkene selv som har hatt som mål å dra med seg flere.

Hyrer kuratorer

Dermed kan det se ut som FNDR-gründeren har knekket en kode i utrullingen av appen. Flere andre byer har tatt kontakt, blant disse er Tromsø og Skien.

Hittil har det stort sett vært hun selv som har silt ut utsalgsstedene som får være med i appen, og hvilke produkter som skal inn.

-- I dag er det du som vurderer kvaliteten. Hvordan skal du ha kontroll på dette etterhvert som appen skulle vokse seg større?

-- Etter hvert er planen å hyre inn flere kuratorer som kan gjøre jobben. Vi har i dag noen hjelpere, og det kommer til å bli flere.

Selve appen er ganske selvforklarende og både brukere og butikker bruker kun få minutter på å lære seg bruken, ifølge von Turow.

Savnet av butikkene

FNDR har i dag tre personer på fulltid, i tillegg til syv bidragsytere. Von Thurow hevder det ikke skal mye til for at businessen skal gå rundt. Forretningsmodellen er å ta fem prosent av hvert kjøp. Hvis det ikke blir solgt noe, tar de heller ingenting. Det koster ingenting å stå oppført i appen. Dersom 2000 brukere shopper for 2000 kroner i måneden vil utgiftene være mer enn dekket.

-- Men vi vil ikke bare være en business som går rundt, vi har lyst til å gå til kamp mot urettferdig konkurranse. Hvis byens butikker går solidarisk sammen om å digitalisere seg på denne måten, vil det bidra til at man holder shoppingen i sentrum. Det er jo ingen av oss som vil ha spøkelsesbyer.

Hun viser til at hun i en stuntet undersøkelse stoppet 100 tilfeldige beboere i Oslo, der hun spurte om de hadde opplevd at en butikk de var glad i, er blitt lagt ned, og om de var lei seg fordi de ikke gikk dit oftere.

-- 100 av 100 hadde opplevd det. De fleste vet ikke hvor stor pris de setter på ting i nærmiljøet før det blir borte. Målet er ikke å knuse netthandel, men å ha nok handel i byen til at mangfoldet består.

Gråt over skobutikken

Foreløpig er det 250 butikker i Oslo som er med i appen, og Ina von Turow ønsker seg inderlig flere også her.

-- For meg handlet dette først bare om Bogstadveien. Jeg ville bare fikse lokalområdet mitt, som led som følge av langvarige gravearbeider. Men som datter av en byplanlegger, så jeg at dette gjaldt hele Oslo; ja hele den vestlige verden. Jeg har holdt på med dette i to år, og på den tida har nesten 20 prosent av butikkene jeg har vært i kontakt med blitt borte.

Hun mener at hun ikke bare hjelper det lokale næringslivet, men også gjør det enklere for folk flest -- når de slipper å vente i lange køer på postkontorer. Nå håper hun flere butikker i hovedstaden vil følge etter:

-- Mitt hjerte er i Oslo. Da Shoelounge i Hegdehaugsveien gikk konkurs, gråt jeg nesten. Når denne byen visner, visner også jeg.