Kristine Askvik og Silje Kathrine Robinson. Foto: Selfie

Gründerlivet-bloggen om gründerbabbel: MVP, GTS, NDA, pivot og pain. Identitiskrise next.

Publisert Sist oppdatert

Kristine Askvik er tidligere journalist og har startet Bergens-startupen weCare sammen med Silje Katrine Robinson. Hun skriver i Gründerlivet, Shifters nye blogg fra hverdagen i gründernorge.

– Hva synes du er viktig å løfte frem nå, Silje?

– Folk vi møter snakker så mange ulike språk. Du har fellow-gründer-språket, Innovasjon Norge-språket, målgruppe-språket og akademiker-språket. Det er lett å bli avsporet. Du føler deg usikker. De sitter på noe som liksom skal være viktig. Noen ganger blir jeg helt forvirret av de ulike språkene. Identitetskrise next, liksom. Da tenker jeg på businessforbildet mitt, fiskeoppdretter Ola Braanaas. Han går i hjemmestrikket lue og spiser knekkebrød til lunsj. Han er bare seg selv, og han har lykkes.

Nesten hver eneste uke det siste halve året har andre gründere kontaktet oss. Da foregår samtalen på fellow-gründer-språket, kraftig inspirert av Eric Ries (38 år gammel amerikaner som har skrevet boken The Lean Startup). Helt i begynnelsen av en slik samtale er det viktig å GTS og aller helst burde man kanskje signert en NDA. Slik forløper gjerne en gründer-gründer-samtale om man jobber på samme felt og ikke helt ønsker å røpe hvor langt man har kommet med sin MVP, og hvor mange pivot-er man har gjort så langt.

Innkommende telefon fra fellow-gründer:

– Hei, så hyggelig å lese om dere i Shifter!

– Hei!

– Hvordan går det med utviklingen av verktøyet?

– Fint. Hva jobber dere med?

– Vel, det kan vi ikke si så mye om. Kanskje vi kan samarbeide? Kan dere fortelle litt mer?

Noen ganger møter vi personer som har mye mer utdannelse enn oss, gjerne både doktorgrader og fine titler. Vi trøster oss med at Røkke klarte seg med litt grunnskole, og at våre ti år på høgskole og universitetet duger som bare det. Også har vi 25 års erfaring som selvstendig næringsdrivende.

– Dette ville stått til stryk hos våre studenter. Dere ville ikke bestått mastergrad en gang med det her, fikk vi høre da vi holdt en presentasjon nylig. Jaha. Men vi prøver jo ikke å ha ta en mastergrad eller doktorgrad i helsefag?

Hanne hos Innovasjon Norge er alltid sprudlende når hun tar imot oss i Statens høyborg i Bergen. Hun kunne vært pedagog. Samtidig som hun gestikulerer og forklarer, så tegner og skriver hun på en haug av fargerike postit-lapper som ligger utover bordet. Punktet som Silje og jeg så langt bare har kalt “og etter det så ruller vi”, fikk et skikkelig navn etter et møte med Hanne. “Growth hacking” heter det når du har kommet opp den første bakken og kundene bare begynner å strømme på.

I Innovasjon Norge får vi råd om markedsføring. Der snakker vi om målgruppen. Betalingsviljen ligger hos dem som har pain, sier Hanne. To timer senere snakker med målgruppen. Til målgruppen snakker vi ikke om pain. Der snakker vi om løsninger. Vi må konse for å stokke tunga riktig.

Nå har vi en haug med ulike powerpoint-presentasjoner, én på hvert språk. Nå gjenstår bare én ting - å lage vårt eget selvstendig språk. Et språk som er løsrevet fra alle de ulike miljøene og folkene vi møter. Et språk der vi er tro mot oss selv og det vi tror på. Silje bruker å tenke på fiskeoppdrett-gründeren når hun står litt fast i det.

– Han er genuint opptatt av å finne best mulig løsninger innen det han driver med. Han prøver ikke å bli som de andre, og bryr seg tilsynelatende ingenting om hva andre synes om han. Sånn vil jeg at vi også skal bli, sier Silje.

Ordliste:

GTS= Grasp the situation

NDA= Non-disclosure agreement

MVP= Minimum viable product

Pivot= Endre kursen

Glimt fra gründerdagen:

10.00: Silje har møte med Askøy kommune. – Dette er musikk i mine ører, sier en av fysioterapeutene.

12.00: Vi finner noen pølsebrød fra 17.mai i kjøleskapet på kontoret. Det blir pølsebrød med rekesalat til lunsj. - Æh, jeg gremmes over den lunsjen, sier Silje. Kristine kjører standard, med havregryn og biola.

15.30: Vi bare går i total stillhet etter å ha vært på et møte som ikke gikk helt som forventet. Vi går 200 meter og så sier begge - hva skjedde der?