Innovasjonstalen 2016: Dette ville Kjartan Slette sagt hvis han hadde vært Anita Krohn Traaseth

(Tekst av Kjartan Slette i Unacast)

Tirsdag skal sjefene for Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva reflektere over «hvordan vi kan bidra til ny, ekspansiv, innovativ og produktiv næringsaktivitet». Gründer Kjartan Slette fra Unacast har skrevet sin versjon av den store «Innovasjonstalen» for Shifter, slik han ville sagt det.

Norge 2016 lar seg vanskelig definere og dissekere i en tale, uavhengig av hvor innovativ den er.

La meg allikevel prøve. Dette blir en kamp.

Når jeg ser på Norge 2016 ser jeg to brytere som ikke formår å få hverandre i bakken. All en kropps krefter presser mot en annens kropp og blir i basketaket nullstilt til sakte og saktere og saktere film. Stillestående. Statisk. Nesten harmonisk. Kun svetteperlene på pannen og gnissende tenner og grimaser avslører kampen og kreftene i spill og eksplosjonen som kommer. I det ene hjørnet rikdommen fra oljen og i den andre hjørnet skammen over den samme rikdommen. Men dette er ikke kampen.

Vi trakk vinnerloddet, roper de som ser på de som bryter, og fortsetter. Oljen var en premie vi ikke fortjente.

De tar feil. Det krevde en hel nasjons krefter, vilje og evne til innovere både teknisk og kommersielt for å få oljen opp og ut og tilbake som kapital. Vår evne til å bygge selskaper for å kapitalisere på muligheten vi hadde og har, er der oppe med svenskenes IKEAer og Spotifyer. Der oppe med amerikanernes Facebooks og Googles. Helt der oppe.

Vi er ikke en oljenasjon. Vi var aldri det. Vi er en innovasjonsnasjon. Vi er født på en kald, steinrøys uten arv. Alt vi har er nytt og vårt eget. Alt vi har, har vi skapt.

Vi er to brytere som ikke formår å få hverandre i bakken. Vi vet vi må ut av ringen og inn i kampen. Vi vet vi skal ut av ringen og inn i kampen. Den tiden nærmer seg. Det er klart.

Alt er klart. Klart på en måte det har før aldri har vært klart. Pengene, kompetansen, erfaringen og sulten. Vi har gjort det før. Nordmenn 2016 i Norge 2016 er forutbestemt til å lykkes ved å fortsette å innovere. Det er ingen og ingenting som står i veien. Med oljen bygget vi en innovasjonsfabrikk som produserer likhet, trygghet og profesjonalitet. Men ikke stolthet. Ikke ennå.

Vi har skammen, og skammen hvisker til deg daglig. Du får ikke til dette. Du vil aldri lykkes. Du fortjener det ikke. Du er ikke god nok. De rundt deg er ikke gode nok. Du er ikke klar. Det er ikke nok tid. Det er ikke rett tid. Du skal få barn. Din ektefelle tør ikke. Det er ikke nok støttemidler. Du har ikke råd. Du har huslån. Andre har samme idé. Andre vil få samme idé. Verden er stor. Du er er liten. Du tror ikke nok på deg selv. Du tror ikke nok på andre. Du er feig. Du er feig. Du er feig.

I bakgrunnen bryter de to fortsatt. Det ser nesten harmonisk ut. De vet begge hvem som kommer til å vinne.

Det er du.

Du er særstillingen.

(Redaksjonen i Shifter opplyser om at «Hvordan får vi ny særstilling?» er hovedspørsmålet fra arrangørene foran tirsdagens møte.)