Nå lanserer AI-gründer Anita Schjøll Brede neste versjon, og da er det på «ordentlig».
Annonse
Den nye versjonen har vært testet en god stund allerede. Mens den første versjonen av produktet indekserte TED-talks, går den neste versjonen et langt steg videre.
– TED var et morsomt sted å begynne, men det endrer ikke livet til folk, sier Schjøll Brede, som har gründet Iris AI med Maria Ritola (Finland), Jacobo Elosua (Spania) og Victor Botev (Sverige).
Det produseres i dag enorme mengder med forskning, som intet menneske har muligheten til å komme seg gjennom. Ideen med Iris AI er å bruke kunstig intelligens til å «skanne» gjennom dette materialet på jakt etter svarene brukerne spør om. Målet i et tiårsperspektiv er å bygge en kunstig intelligens som kan lete gjennom all verdens forskning.
Annonse
Annonse
– Det er utrolig mye informasjon der ute. Vårt verktøy skal finne ut hva vi faktisk allerede vet, sier Schjøll Brede.
«Ordentlig»
Iris AI ble gründet i fjor, og hentet på kort tid inn tre millioner kroner fra i hovedsak norske engleinvestorer. Tharald Nustad, Thomas Berglund, Øyvind Grøndalen, Anders Lier, Sjur Dagestad, Sjur Thorsheim er inne på eiersiden. Selskapet var også med i 500 Nordics sin akselerator tidligere i år.
I 2.0-versjonen som lanseres i dag har de tatt det videre fra TED-talks og bruker den kunstige intelligensen på «ordentlig» forskningsmateriale, som Anita Schjøll Brede kaller det.
Annonse
Ved å slippe inn en lenke til en artikkel i verktøyet, kartlegger Iris umiddelbart all annen forskning på tvers av fagfeltet.
«Scithon»
Annonse
De siste testene har vist seg å være svært vellykket, og Iris AI har nå kommet lenger enn de hadde trodd på kort tid.
Nylig holdt Iris en såkalt «Scithon» (Science Hackaton), der to lag av teknologer konkurrerte mot hverandre i en vitenskapsjakt. Målet var å finne ut om det gikk an å lage et romfartøy bestående av utelukkende komposittmaterialer. Ingen av lagene hadde rakettforskere på laget, men ble bedømt av et ekspertpanel fra materialforskningsinstituttet Swerea SICOMP.
Annonse
Schjøll Brede sier at det ene laget fikk tilgang på Iris, mens det andre laget brukte tradisjonelle artikkeldatabaser.
Iris AI tester kunstig intelligens på romforskning. Foto: Iris AI
– De som brukte Iris fikk dobbelt så høy score, hevder Schjøll Brede.
Selv ekspertpanelet skal ha kommet over en interessant artikkel de ikke kjente til.
Iris vs Google
Iris henter inn artikler fra verdens største forskningsdatabase for artikler som har «open access», CORE.
– Google Scholar trekker jo på det samme materiale, men problemet med Google er at du får opp side på side med artikler som er vanskelige å sortere.
Iris jobber med fulltekst og det de kaller «deep learning».
– Det er ingen menneskelig involvering, derfor kan Iris støtte alle fagfelt. Vi bruker bare teksten som den er, og lager egne hierarkier, sier Schjøll Brede.
Tjene penger
– Det er greit å bruke mye penger nå, men hva skal dere tjene penger på i det lange løp?
– Basisproduktet vil være gratis for individuelle brukere. Vi skal imidlertid selge inn løsninger med «premium features» mot bedrifter. Vi kjører nå pilotpartnere på dette.
Hun viser til at det for eksempel kan være bedrifter som må forholde seg til store mengder fagtung tekst internt. Forsknings- og utviklingsavdelinger produserer mye data, men det kan være vanskelig å finne frem i mengdene med informasjon.
Hente penger
Iris AI har globale ambisjoner, og i kappløpet om å vinne de hete markedene for kunstig intelligens, svir man nødvendigvis av en del penger. Iris AI kjører i oktober i gang en ny finansieringsrunde
– Vi har ikke tatt en endelig avgjørelse på hvor mye vi henter inn, men målet er nok til å dekke de neste 18 månedene - og det er jo en del, sier Schjøll Brede.
Hun ønsker norske investorer velkommen til å bli med videre, samtidig ser hun etter muligheter i utlandet.
– Kunstig intelligens er et hett tema for tiden. Og verdivurderingene går gjerne i taket. Skal vi ut på verdensmarkedet må vi tenke stort, sier Schjøll Brede.
