Joachim Levin.

Joachim Levin: «Det er dypt urettferdig hvor ulikt ressurser er fordelt, og hvem som får hvilke muligheter»

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 19. mars 2019

Joachim Levin har lært seg å «rydde opp» før ting går skeis, og mener unge gründere ville hatt godt utbytte av å bli kjent med gründere over 50.  

1. Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg bruker tiden min i flere selskaper. Både Superblaise, 657 Oslo og Untold Insight jobber jeg med til daglig, og har mange spennende prosesser gående. Akkurat nå har vi hentet inn Petter Trobe som ny daglig leder i Superblaise, og det er veldig bra å være flere til å drive byrået. I tillegg har jeg involvert meg i en del ulike selskaper der gründerne er mennesker jeg tror på. KinderID er et av dem, og denne uken lanserer vi en crowfunding-kampanje. Den kampanjen går live i dag, og vi skal hente inn to millioner kroner. Det begynte godt i forrige uke da vi fikk med en lead investor på 500.000, men jeg har dessverre blitt litt syk i løpet av helgen. Akkurat nå sitter jeg hjemme og styrer ting herfra, så får vi se hvordan det går. Heldigvis har jeg veldig flinke kolleger som kan steppe inn og ta ansvar når jeg må hente meg inn litt.

 

2. Hvis du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv ett tips – hva ville det vært?

Da ville jeg tipset om at jeg – mer enn jeg har gjort – burde lært meg å skille mellom jobb og privat. Helt siden jeg var 23 år og startet APT, har det flytt over i hverandre og tatt mye tid. Jeg tror jeg ville gjort det litt annerledes hvis jeg først kunne endret noe, jeg mener vi kan få til like mye – uansett – så lenge vi sørger for å fylle opp energien vår fra flere hold. Samtidig kunne jeg ikke tenkt meg en bedre forretningspartner enn hun jeg er gift med.

 

3. På hvilke områder er du henholdsvis optimistisk og pessimistisk på vegne av Norge?

Jeg er veldig optimistisk når det gjelder hvordan vi nå tenker og kombinerer ulike kompetanse- og kunnskapsområder for å etablere nye forretningsområder. Og jeg vil ikke kalle meg en pessimistisk person, for det er jeg ikke, men jeg kan bli bekymret når jeg ser hvordan en del trender påvirker de unge i samfunnet. Jeg mener egentlig at all utvikling er naturlig utvikling nettopp fordi det skjer, men måten unge forholder seg til hverandre på uten at de har mange tillitsfulle fysiske relasjoner, bekymrer meg. Og disse tingene kan vi påvirke og inspirere til endring. Er det noe vi må fokusere på nå, er det hvordan vi forholder oss til planeten vår. Vi må ha en forståelse av at vi er i samme båt, alle sammen.

 

4. Hva er den største utfordringen i din bransje?

Nå er jeg i ganske mange ulike bransjer. Vi driver med coworking, kommunikasjon, innovasjon, innsikt og jobber med både startups, scaleups og store kommersielle nærlingslivsaktører. Så dersom jeg skal zoome litt ut og tilegne meg et større perspektiv, så tror jeg at de største utfordringene fremdeles er mangelen på mangfold. Det er en generell ubalanse i hvor de som starter ting kommer fra, hvilket kjønn og bakgrunn de har og fra hvor og hvordan de for eksempel henter penger. Det gjelder kommunikasjonsbransjen, startupverdenen, investorverdenen og de fleste andre bransjer. Akkurat nå opplever jeg vi er raske på å utvikle oss, men henger litt etter.

Jeg kjenner heldigvis mange flinke kvinner veldig godt, og de blir bare tydeligere og tydeligere i rollen sin på hva de skal og hvor de vil. Det blir idiotisk når vi omtaler investorer og gründere som kvinnelige og mannlige, fordi det det nå er en unaturlig label. Men hvis vi ikke klarer å ivareta og inspirere til én eller annen bedre form for jevnere fordeling, kommer vi fort til et sted det er vanskelig å komme fra. Faren er at det blir for store ulikheter mellom ulike miljøer og at disse trives bedre med hverandre og derfor ikke klarer å se alle oppsidene og verdiene med mangfold.

 

5. Hvis du kunne vært en annen person eller hatt en annen rolle – hva/hvem ville det vært?

Da skulle jeg hatt en ganske annen rolle enn den jeg har nå. Å ha en rolle som innebærer at man påvirker politisk, som foregangsperson og gjerne på vegne av et land, dét tror jeg er en veldig viktig rolle. Jeg tror jeg ville vært Justin Trudeau, som faktisk har klart å tiltrekke seg verdens øyne og oppmerksomhet ved å gjøre ting annerledes, ta kompromissløse og verdidrevne standpunkt og vise at om man står opp for saker man tror på og selv klarer å stå i det, faktisk fungerer. Det er ikke det at Canada er verdens fremste på alt mulig, men han viser blant annet unge mennesker at kraftfullhet kommer fra tydelighet og ærlighet, og at det går an å ha en tydelig politisk rolle og være personlig involvert på samme tid. På den måten kan man nå veldig mange mennesker. Jeg tror tiden vi lever i akkurat nå, krever at denne type mennesker står fram og blir mer tydelige i sine budskap.

 

6. Hvordan ser mobilskjermen din ut?

Det er veldig delt i to, innholdsmessig: Det er jobb, og private ting. Noen av de appene jeg bruker aller mest er private: Jeg har en app jeg er veldig glad i, som heter Komp fra No Isolation. Vi har vært så heldige å få investere i det selskapet, og som en av de første her i Norge fikk jeg kjøpe en Komp til min bestemor på 104 år. Hun bruker denne hver dag, og vi er 16 personer som er koblet til den. Der får hun en kontinuerlig strøm av bilder og meldinger som alle vi andre også ser. Jeg tror nesten det er den appen jeg bruker mest, og den er jeg veldig glad i. Ellers går det mye i Slack og meldinger.

Jeg gikk inn og så på skjermtid på mobilen i går, og der ser jeg at det faktisk er meldinger som er den mest brukte applikasjonen. Hver gang jeg ser det er det litt overraskende, men jeg liker å vedlikeholde mine sosiale relasjoner utenfor sosiale medier. Jeg har stort sett kommunikasjonsapplikasjoner, og veldig få spill. For det første har jeg ikke tid til å spille på mobilen – og hvis jeg skal bruke tid på noe, så ser jeg heller på en serie eller en film. Og jeg synes uansett ikke at mobilspill er så veldig gøy. Det blir litt fattig med formatet.

Joachim Levin sin mobilskjerm.

 

7. Har du et produktivitetstips?

Jeg har et tips som handler om noe jeg gjør selv: Sånn cirka hver 1,5 time reiser jeg meg fra plassen og går en runde i lokalene eller på huset. Vi har et hus på 3000 kvadratmeter, og på den runden treffer jeg litt folk, får ny inspirasjon, og ser på det som skjer. Og hver gang er det noen som snakker til meg. Denne runden tar ikke mer enn 8 – 10 minutter, men den øker min produktivitet veldig, fordi jeg får et friskere hode av det. Jeg er ikke noe fan av å sitte å høre på kontinuerlig musikk mens jeg gjør ting, for det er veldig mye mer effektivt å sette seg et annet sted der det ikke er så mange forstyrrelser, dersom jeg trenger å fokusere.

 

8. Hvis du skulle investert 10 millioner i et nytt område, hva ville det vært i og hvorfor?

Da ville jeg uten tvil investert i helseteknologi. Det skjer masse spennende ting i Norge, i Forskningsparken, Trondheim og Stavanger og flere andre steder. Jeg synes helsetech skiller seg ut som det utvilsomt mest spennende. Edtech er også spennende, men det er utrolig mange ting vi står helt på terskelen til innen helsetech akkurat nå. Skulle jeg investert mye penger i én sektor, tror jeg ikke man trenger å tenke så langsiktig heller, for at det skal være en god investering. Ting skjer så fort her.

 

9. Hva er din dårligste egenskap?

Den er utvilsomt at jeg veldig fort blir revet med og lar meg engasjere i ting som er spennende der og da, og dermed mister litt retningen. Det er ”escapeism”: Du skal gjøre en jobb og vet hvordan du skal gjøre den, men så lar du være å gjøre den når det dukker opp noe annet som virker litt mer spennende. Konsekvensen av dét er at det ofte blir for mange ting og aktiviteter som foregår samtidig. Du snakker med noen spennende personer, får mulighet til å investere, blir med på et prosjekt du kan noe om, starter et nytt byrå, bidrar inn i en startup eller rådgir noen studenter, og plutselig er man involvert i ganske mange ulike prosjekter… Mitt store mål for 2019 er å spisse, og heller ta bort ting fremfor å legge til.

Det er også grunnen til at vi har ansatt en helt ny leder i Superblaise nå, for at vi skal ha mer fokus på det vi skal gjøre. Vi har fått inn Petter Trobe fra tidligere Myreze i Bergen – og han har stålfokus. Det er et godt utgangspunkt for både innovasjon og kreativitet.

 

10. …og hva er din beste?

Det har jeg spurt ganske mange mennesker om, faktisk. Jeg har fått høre at jeg er inspirerende for andre, enten det handler om å se ting fra et annet perspektiv, komme videre når man står fast, eller se nye muligheter… Jeg har også spurt noen kunder om det, og det kan jo både være interessant og skummelt – men kanskje mest veldig lærerikt for meg. Jeg er mest opptatt av at potensialet i oss selv, en idé eller bedrift blir tatt helt ut, ikke så opptatt av hvem som først hadde ideen eller hvorfor.

 

11. Hva ville du bli da du var liten? Og hvorfor ble du det/ikke?

Helt siden da jeg var liten, har jeg alltid hatt lyst til å jobbe med reklame. Og det har jeg gjort, på litt annen måte enn med tradisjonell reklame. Det kommer nok fra å være glad i å fortelle gode historier. Reklame er historiefortelling, det å forstå hvem du forteller historier til og hva den historien faktisk gjør med folk. Jeg har blitt mindre glad i tradisjonell reklame med alderen, og mye mer fan av det som skal tilføre verdi. Derfor liker jeg bedre å bruke tid på strategiske prosesser og det å bygge tillitt mellom mennesker og merkevarer. Det synes jeg er mer givende, når jeg først skal bruke så mye tid på noe.

 

12. Hvis du kunne spist middag med hvem du ville, død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?

Jeg tror det hadde vært veldig spennende å spise middag med JK Rowling. Hun er et ekstremt godt bevis på at hvis du bare bestemmer deg for noe og er kreativ, kan du gå fra ingenting, til å bli hva du vil. Hennes utvikling er en av de mest inspirerende historiene jeg har hørt om, i tillegg til at jeg mener Harry Potter-universet er et kreativt mesterverk helt uten sammenlikning. Det inspirerer meg veldig. Jeg har hvertfall én bok i meg – og mennesker som henne tar meg litt nærmere å realisere den…

 

13. Hva er din største tabbe?

Jeg har mange tabber bak meg, men ikke en jeg gjør nå lenger. De største tabbene jeg har gjort, har jeg skjedd fordi jeg ikke har ryddet opp med én eneste gang. Da jeg lærte dét, ble det litt enklere å komme ut av det, på en måte der jeg tok ansvar for det jeg hadde gjort. Frem til jeg fant ut av dette, resulterte det blant annet i at en relasjon røk, og en arbeidssituasjon til slutt ikke ble spesielt god. Og det er helt innafor. Kanskje spesielt når jeg tenker på hvor mye faenskap vi gjorde i oppveksten, det er nesten et under at det gikk bra alt sammen.

 

14. Hva er du mest stolt over å ha fått til?

Jeg tror jeg er mest stolt over at jeg akkurat nå er på et sted i livet der jeg både jobber med hun jeg er gift med, og lever sammen med henne og familien. Og at det går bra. Det har til tider vært en stor stretch, og vanskelig å skille mellom hva som er hva. På en side vil jeg ikke anbefale det, og på den andre siden er det ingenting som er bedre. Om jeg måtte velge på nytt nå, ville jeg nok gjort det litt annerledes. En annen ting jeg er stolt over, er å ha vært bidratt og deltatt i bransjen helt siden tiden vi startet APT i 1999, gjennom sammenslåingen med TRY i 2007, og frem til nå i 657- og Superblaise-tiden… Jeg begynte i bransjen da jeg var 23-24 år, og det må ha vært mange hundre mennesker gjennom disse selskapene. Det er disse menneskene som er mitt nettverk nå, i tillegg til de vi har hatt gjennom de siste 7 årene på 657. Nå sitter det ca 250 mennesker der, og økosystemet vårt vokser. Jeg er veldig stolt av å ha vært med på å starte bedrifter som har mulighet til å romme så mange mennesker og arbeidsplasser.

 

15. Kan du si noe du selv tror på, men som mange vil være uenige med deg i?

Jeg tror at det viktigste vi som mennesker kan gjøre fremover, er å innse at vi er akkurat det samme. Det er ikke så mange som er uenige i det, men konsekvensen av det er at det er dypt urettferdig hvor ulikt ressurser er fordelt, og hvem som får hvilke muligheter. Innser vi ikke at vi egentlig er det samme, vil utviklingen vår få seg en alvorlig ”dent”. Vi er sånn, vi mennesker, at vi ikke skjønner ting før det har gått for langt. Derfor blir det enda viktigere å skrive om det ‘programmet’. Det vil si at vi også må ta et oppgjør med maktstrukturer, menneskeverd, religion, og hvordan vi skal forholde oss til dette for å skape en ny fremtid sammen.

 

16. Hva er ditt beste tips til norske gründere?

Du må få deg en god mentor, og ikke sitte og ruge på ideer eller kunnskapen du har. Begynn heller å dele dem. Da får du også viktig respons og input du kan vokse på, enten for din egen del men også for ideen eller bedriften din sin del. Vi har en litt dårlig tradisjon på å få gode mentorer, men det å kunne lære av hverandre og de som har vært i bransjen lenge, dét har en høy verdi. Det er mange unge mennesker som ikke klarer å få til det de skal, men skal likevel bli gründere og entreprenører. De kan nok lære mye av å snakke med de som har holdt på med dette i noen tiår. Jeg var med på et Innovasjon Norge-arrangement i forrige uke: «Sølv i håret, gull for Norge». Jeg synes det er veldig interessant: Det sitter fryktelig mange kunnskapsrike mennesker der ute, som nå er 50 og 60 år. De har utrolig kjennskap til bransjen, næringen og industrien. Men mange av dem er helt koblet av det som skjer digitalt, og de unge menneskene som skal inn i industrien aner ikke hvordan de skal få kontakt med dem. Det hadde vært utrolig spennende om vi fikk til noen gode koblinger der.