Jørn Lyseggen har bygget opp Meltwater fra 100.000 kroner til å bli et milliardselskap med kontorer i over 50 land. Det var ikke en del av karriereplanen hans. Han visste ikke engang hva entreprenørskap var.
— Jeg hadde aldri planer om å bli entreprenør, for å være helt ærlig. Jeg tror ikke jeg visste hva det var, sier Jørn Lyseggen, mannen fra Trysil som så for seg en forskerkarriere etter studiene.
Han er gjest i ukens podcast på Shifter. Selskapet hans, Meltwater, tilbyr medieovervåkning og analyse, og hadde i fjor inntekter på over 2,5 milliarder kroner. Men oppstarten var alt annet en glamorøs.
Det ble startet på Tjuvholmen i 2001 med 100.000 kroner i egenkapital og en kaffemaskin. Selskapet har deretter blitt bygget opp uten eksterne investorkroner.
— Hvorfor så lite? Du hadde vel mer penger fra dine forrige startup-eventyr?
—Jeg startet tre selskaper på det tidspunktet. Det som fikk minst penger og tid var Meltwater. Fordi vi brukte så mye tid på de andre selskapene, måtte Meltwater fikse ting på egenhånd, sier han.
Fokuset lå på hvordan de skulle overleve, bli profitable og bærekraftige.
— Så fant vi en nøkkel for det. Et av tiltakene var å fakturere kundene for ett år i forkant. Det var ganske uvant på det tidspunktet, men hadde veldig mye å si, sier Lyseggen.
Han forteller også at produktet hadde veldig god «product market fit».
I løpet av de første årene skjedde følgende to ganger. Vi solgte produktet til en kunde, og på slutten av samtalen spurte kunden: «Har du snakket med konkurrenten min?»
— Nei, svarte vi.
— Hvis jeg kjøper en lisens til, kan du love å ikke selge konkurrenten min, fulgte kunden opp.
— Dét er «product market fit». Du kan ikke få bedre feedback fra markedet enn det, sier Lyseggen.
Startups og penger
Lyseggen tilbringer mesteparten av tiden sin i Silicon Valley, og er det én ting han begynner å bli lei av, så er det fokuset på penger.
— Jeg synes det er litt synd at startups skal handle så mye om penger. Det handler om hvor mange penger man har hentet, hva slags exit man får, hvor mye man har solgt selskapet sitt for, osv. Jeg tror det er litt usunt. Det er kjempebra at de som tar risiko og bygger ting får en økonomisk betalt for det, men det er altfor mye snakk om penger og for lite snakk om verdi.
Han forteller at han stadig får tilsendt CV-er fra folk som sier de har hentet flere millioner dollar.
— Kanskje det er en prestasjon i seg selv, men det er en veldig tom oppnåelse. Én ting er å hente pengene, men hva har man brukt dem til, hva har du skapt? Dette er kanskje en ting i Silicon Valley som har skurret for meg. Kanskje jeg er litt gammeldags?, sier Lyseggen.
Han mener det er noe respektløst ved det.
—Det er kanskje en bragd å hente mye penger, men mye mer er det et ansvar. Jeg vil heller høre at du sier at du hentet 100 millioner dollar og fra det skapte du x,y,,z, sier Lyseggen.
— Hva med det som skjer i Norge akkurat nå?
— Det er fantastisk gøy det som skjer i Norge, med fokuset på innovasjon og entreprenørskap. At det er mer akseptert å ikke nødvendigvis jobbe for de store selskapene, men at det er greit å hoppe av å jobbe for en liten bedrift, er kjempebra.
Reell verdiskapning
— Jeg snakket med en venn i dag som jeg har kjent i mange år. Han var så glad fordi datteren hans hadde fått en fantastisk lærer. Alle kan huske tilbake til sin barndom og hvor viktige lærere var. Mange har hatt en kjempe-impact. Vi burde tenke mer på hvordan vi kan incentivere den type jobber, gjøre dem mer prestisjefylte, at de får en økonomisk oppside som er høyere enn i dag, sier Lyseggen.
I podcastepisoden snakker Lyseggen blant annet om dette:
- Suksesskriteriene for å bygge et globalt selskap
- Det hardeste med å bygge et stort selskap
- Viktigheten av kultur, visjon og misjon.
- Om teknologi-skolen han har bygget i Afrika
- Den store misforståelsen av AI
Hør episoden her, abonner på Shifters podcast på iTunes. Eller last den ned via podcastklienten du vanligvis bruker.
