Med-gründer Karen Dolva i No Isolation. Foto: No Isoaltion

Karen Dolva misliker ubetalte praktikantstillinger: «Kun de med hjelp hjemmefra kan søke disse jobbene»

No Isolation-gründeren mener at gründere må betale for seg, gjerne før de betaler seg selv, om det er det som skal til for å overleve. Men LO tar også feil.

– Om praktikantstillingen er en del av studiet, er jeg helt for at det er ubetalt – da dekker studiestøtten det praktikanten trenger for å leve. At studiesteder tilbyr dette, er fantastisk, og jeg synes praksiserfaring skulle vært en mye større del av flere studier, sier gründer Karen Dolva i robotstartupen No Isolation.

Den profilerte gründeren mener Universitetet i Oslo gjør en kjempejobb på dette området. Men der stopper også begeistringen for ubetalte praktikantjobber hos sjefen for selskapet som har skapt den etter hvert så kjente AV1-roboten som hjelper langtidssyke barn å holde kontakt med venner og familie.

– Hvis dette er snakk om fulltidsjobber etter endt studie, eller man tar pause fra studiet for å jobbe, synes jeg det skal være noe betalt, sier Dolva.

12.000 i lønn

Det var nettavisen Digi som først skrev om Trademate Sports, der halvparten av utviklerne er ubetalte praktikanter – dette for å illustrere hvordan IT-studenter strømmer til oppstartsbedriftene.  Saken fikk LO til å se rødt, og antyde at bedrifter som bruker ubetalte praktikanter ikke har livets rett. Det førte i sin tur til at Kahoot-gründer Johan Brand gikk ut i Shifter, og mente at LO viste skremmende lite innsikt i realitetene i et oppstartsselskap.

Han viste til at Kahoot hadde stor glede av samarbeidet med Universitetet i Oslo da selskapet satt på StartupLab.

– Veien inn i selskapene på et slikt tidlig tidspunkt er ofte nettopp via slik arbeidserfaring – ofte betyr dette mer enn noen år på skolen. Hos oss var en av studentene så flinke og likte jobben så godt, at hun fortsatte med betalt deltidsjobb etter at hun flyttet fra Norge, fortalte Brand.

I No Isolations tilfelle har de lyst ut flere praktikantstillinger og fått mye ut av disse, men de har to spilleregler:

1) Stillingsperioden skal være begrenset og avtalt i forkant (eksempelvis 2, 3 eller 6 måneder), etter perioden er praktikanten ferdig eller får tilbud om fast stilling.

2) Praktikanten skal få en lønn som gjør det mulig å leve uten hjelp hjemmefra. De har betalt 12.000 i måneden til praktikantene. Det tilsvarer studiestøtte og et par tusenlapper man kunne tjent i en deltidsjobb.

Vær bevisst

– Det jeg misliker sterkt med ubetalte praktikantstillinger utenfor studiet er at kun de med hjelp hjemmefra kan søke disse jobbene. Det er faktisk umulig å leve helt uten penger over tid. Vi vil selvfølgelig at alle skal kunne søke hos oss, rett og slett fordi vi vil ha de beste hodene, og da er vi nødt til å betale noe, sier Dolva.

Hun mener det er en selvfølge at gründerteamet jobber gratis i de periodene det trengs, siden de også sitter på størstedelen av gevinsten dersom det går bra.

– Jeg ville ikke anbefalt studenter å søke seg til ubetalte internships uten å vite nøyaktig hva de sitter igjen med etterpå. LO tar imidlertid feil når de sier at selskapet ikke har livets rett uten å hente penger, det har vi vel flere eksempler på at ikke stemmer, men jeg er dessverre enig med dem i at man må betale folk. Gjerne før man betaler seg selv, om det er det som skal til for å overleve.

Kjartan Slette i Unacast. Foto: Unacast.

Fra praktikant til fast

Også andre kjente gründerselskaper har brukt praktikanter. Unacast er et av de som betaler for seg.

– Ja, vi har brukt interns og praktikanter med stort hell for begge parter, og i vårt tilfelle har vi alltid betalt. Denne sommeren har vi blant annet en fransk utvikler- og en russisk produkt-intern hos oss i Oslo, samt en finsk legal-intern i New York. Flere av våre interns har gått videre til faste stillinger, og en har også flyttet over fra Oslo til NYC-kontoret vårt, forteller Kjartan Slette i Unacast.

Han mener selskaper som er i stand til å betale lønn, også må betale interns.

– Det er lett å se hvor galt dette har gått i for eksempel kreative yrker hvor man kan jobbe i årevis uten lønn hos en kjent «figur», for å få en sjanse til vise seg, påpeker Slette.

Han viser til det samme som Dolva, at det er konkurranse om de smarteste hodene også blant interns, og at de beste går dit det er betaling.

Det stiller seg imidlertid annerledes dersom selskapene ikke tjener penger eller ikke har fått investeringer, og at de andre ansatte heller ikke tar ut lønn. Da får de ifølge Slette verdien tilbake i spennende arbeidsoppgaver, erfaring, mulig fremtidig ansettelse eller annet. – LO sin kommentar om at selskaper uten kapital til å betale lønn = selskaper uten livets rett er i så måte – for å bruke et pent ord – umusikalsk.

Han mener at LO må forstå at morgendagens arbeidsmarked er mer fleksibelt enn gårsdagens.

– Da kan LO enten velge å være med på den utvikling eller stå utenfor og bli irrelevante.

Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no.

Kolonial får fra NAV

Dagligvarestartupen Kolonial.no har heller ikke brukt ulønnede praktikanter. Gründerne som startet selskapet, og som da var eiere, jobbet uten lønn den første tiden.

– Vi har derimot brukt tiltak for et inkluderende arbeidsliv, og har fått inn ansatte som nå jobber heltid og på full lønn, etter at de har fått tilskudd fra NAV de første par månedene. Dette er en flott ordning for å hjelpe de som har vanskeligheter med å få jobb, ut i arbeidslivet, mener gründer Karl Munthe-Kaas i Kolonial.

Han er en tilhenger av at man vanligvis bør betale for arbeid, enten med lønn eller aksjer.

– Det kan være situasjoner der man ikke kan forsvare økonomisk å ta inn en kandidat på full lønn, men hvor den personen likevel ønsker å jobbe i selskapet for å bygge kompetanse. Jeg mener ikke slike situasjoner bør forbys, for det kan være bedre enn at personen går ledig. Da blir det arbeidsgiverens ansvar å opptre samvittighetsfullt, og ikke misbruke situasjonen.

– Jeg har ikke hørt om noen som misbruker dette blant norske grunderbedrifter, så debatten virker litt hysterisk.


Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.

Gå ikke glipp av vår seneste podcast med suksessgründer Are Traasdahl. «Jeg tar heller 1000 beslutninger, hvor 200 er feil og 800 er riktige, enn ti beslutninger der alle er riktige. Dette tempoet i beslutningene er bensinen som en startup trenger,» sier han. Hør om Tapad-gründerens metode steg for steg i Shifters seneste podcast, og hvordan han har hentet inspirasjon fra både egne barn og Nils Arne Eggen.

Lytt til hele podcasten her på Shifter. Eller last den ned i iTunes / Podcaster eller bruk din foretrukne podcast-klient på Android. Søk på «Shifter». Og sist, men ikke minst: Glem ikke å rate oss i iTunes, hvis dere er fornøyd.

 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg