Bolig i Oslo.

Kjære student: Skal drømmen din låses inne i en ettroms?

Uansett hva erfarne meglere i fin skjorte og dress måtte si: En fet kåk er en dårlig oppskrift på å bli den nye Steve Jobs.

Det er frenetiske dager i eiendomsbransjen. Prisfallet på forsommeren har fått «ekspertene» til å ta frem hele repertoaret av lokking og skremsel, for å få markedet opp til opphetede tilstander igjen. Det siste budskapet er at studenter må skynde seg å kjøpe før de andre studentene kommer, ellers kan det virke som de blir «husløse» ved studiestart.

I internasjonal sammenheng er det noe absurd over at en 20-åring kjøper seg millionbolig for å bo i under studietiden. Likevel er det ganske vanlig – gjerne da godt hjulpet av en kausjonerende foreldregenerasjon som selv har tjent godt på heftig prisoppgang, og har klokkertro på at det samme vil skje igjen.

Eiendomsmeglerne har visst å dyrke denne forestillingen om at bolig er den saliggjørende veien til rikdom og lykke. De siste årene har det imidlertid vært noen skjær i sjøen. En rekke land har som kjent opplevd boligbobler som har sprukket. Her hjemme har Stavanger vært et eksempel på hva som kan skje med boligprisene når arbeidsledigheten stiger som følge av nedgangstider i økonomien. Likevel har vi andre steder i landet, særlig i Oslo, vært overbevist om at noe slikt aldri kan skje oss. For de fleste er det et utenkelig scenario at flere titalls prosent av «sparepengene» skal forsvinne «over natta» på denne måten.

Kildekritikk er en viktig del av læreplanen allerede fra tidlig i barneskolen. Det er noe underlig over at eiendomsmeglerne selv har blitt de viktigste sannhetskildene for hvordan boligprisene vil utvikle seg, og rådgivere for hva unge mennesker bør gjøre med pengene sine – gjennom hyppige medieoppslag. De sitter på en åpenbar egeninteresse i at prisene stiger og omsetningen er stor, ved at de tar en cut av salget. Når de da råder unge mennesker til å ta opp høy gjeld for å kjøpe seg bolig mens de studerer, bør varsellampene blinke.

Hvorfor skal millennials overlate framtidsvalgene sine til en konservativ bransje preget av godt voksne folk i mørk dress? Svaret er at «det bør du ikke». I de unge voksenårene har du all den friheten du kan få, til å gjøre hva du vil med livet ditt. I det du låser pengene i eiendom, skal du vite at du i samme slengen antagelig låser gründerdrømmene dine. Høy gjeld og høye faste utgifter er sterkt begrensende for en som vil skape noe eget.

Gründerlivet er økonomisk tøft. Mange av de mest vellykkede gründerne i Silicon Valley har levd under svært enkle kår i den første fasen, som i bobiler eller i kollektiv. Et norsk eksempel er Mathias Mikkelsen som bodde i et kleskott i den første tiden med fremgangsrike Timely. Et slikt liv ligger tettere opp mot det som før var den klassiske studenttilværelsen – med nudler, frossenpizza og bananer fra First Price. Men det gjør at du ikke på død og liv må raskest mulig inn i en ordinær åtte-til-fire-jobb for å håndtere regningene dine.

Så årets råd til studenter er «leie, ikke eie». Det finnes fortsatt helt greie studentboliger, kollektiv og kjellerleiligheter, og når høsten kommer, er det ingen som må bo på gata. Dersom din kapitalsterke mor og far likevel insisterer på å gi deg en økonomisk dytt inn i voksenlivet, kan du jo fortelle dem at du gjerne heller vil at de investerer i ditt første selskap. Si til dem at du skal bygge landet, og at det kan ende med at både de og samfunnet får langt mer for pengene. Det skjønner de.

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg