Vipps appen på mobil. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

«7 utfordringer når Vipps skal spille på bortebane i Europa»

Hadde jeg vært en fintech-investor, ville jeg nok ikke plassert så mange egg i kurven til «Vipps International», skriver Shifters Lucas Weldeghebriel.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har et lite problem.

Stadig dukker det opp ideer i hodet mitt, og jeg har en trang til å agere på dem umiddelbart, før jeg får tenkt dem ordentlig igjennom.

Det har resultert i at jeg sikkert er på norgestoppen i domenekjøp. Og på torsdag kjøpte jeg et nytt domene. Lettelsen var stor da jeg kunne betale med Vipps i stedet for å reise meg opp og finne frem bankkortet mitt.

Jeg reflekterte ikke over det da, men Vipps gir meg faktisk en god følelse når jeg bruker produktet.

Så det er sikkert ikke rart at Vipps på få år har rukket å bli en av Norges mest likte merkevarer.

På torsdag ble det kjent at Vipps har inngått en "strategisk avtale med Visa" for å utvikle en mobil lommebok for det europeiske markedet.

Kanskje dette kan bli vår fremste eksportvare? Vi er jo ledende på betaling i Norden, og Vipps har en sterk posisjon. Ikke uten grunn.

Hvorfor kan ikke europeere også føle på samme lettelse når de betaler? Alt ligger tilrette for en vellykket internasjonal ekspansjon. En avtale med Visa understreker dette.

Denne måneden er det to år siden Berit Svendsen ble ansatt i Vipps med ansvar for å internasjonalisere betalingsappen. I løpet av disse to årene har vi hørt om en avtale med AliPay. Og vi hører nå om at de har landet en avtale med Visa. Men hva annet har skjedd i løpet av disse to årene? Det skulle jeg likt å vite.

Jeg skulle også likt å vite hva avtalen med Visa egentlig innebærer. Er den eksklusiv? Mest sannsynlig ikke. (Jeg kommer tilbake til Vipps senere).

Det man imidlertid vet er at Visa inngår partnerskapsavtaler over en lav sko. Hvorfor? Fordi hele deres forretningsmodell er truet.

Hvorfor?

Fordi den er bygget opp gjennom partnerskap med bankene. Uten banker, ingen Visa. Og det vi ser i overgangen til et digitalisert samfunn, er at bankene sakte men sikkert skviser Visa og Mastercard ut av dansen med forbrukeren.

Vi trenger ikke å se lenger enn til Vipps, som på hjemmebane hopper bukk over Visa ved å belaste bankkontoen din når du vippser. AliPay har ikke behov for Visa, og i USA ser vi den samme trenden, med deres betalingsnettverkstjeneste Zelle som er eid av de største amerikanske bankene. De hopper bukk over Visa.

Tilbake til forretningsmodellen.

Med banker som hjørnesteinsaktører i deres forretningsmodell, kan ikke VISA uten videre lage konkurrerende DTC-løsninger (direct to consumer).

Så de inngår partnerskap, kjøper seg opp i fintechs som faktisk kan utgjøre en trussel (Klarna), kjøper seg inn i teknologi for «konto-til-konto» betaling (Mastercard og Nets), for å finne nye måter å være relevante for bankene på.

Men den grunnleggende utfordringen er at de er avhengig av bankene. Så de må enten endre forretningsmodellen (som de ikke tør) eller inngå partnerskap og prøve å skvise seg inn til en relevant plass. Det strategiske fundamentet er med andre ord veldig skjørt. Ikke på kort sikt, men på mellom- og lang sikt.

Sånn, da har vi etablert hvorfor Visa vil samarbeide med Vipps.

Men hvilke sjanser har egentlig Vipps i et internasjonalt landskap?

La meg si det slik: Hadde jeg vært en fintech-investor, ville jeg nok ikke plassert så mange egg i kurven til «Vipps International».

  1. Jeg pekte tidligere på at de egentlig ikke har fått til noe vesentlig de siste to årene (så kan kritikerne sikkert si at jo, det har de, men de har ikke det).
  2. Kompleksiteten i organisasjonen: Vipps er ikke bare vennebetaling, de er også BankID og BankAxept. Jeg skal ikke gå inn på de konkurranselovsmessige utfordringene med dette, men rent organisatorisk, er det krevende med så til de grader forskjellige produkter, forretningsmodeller og kundesegmenter, som Christoffer Hernæs uttaler i Shifter på torsdag.
  3. Eierstrukturen: Vipps er i hovedsak eid av de store norske bankene. Hvorfor skal de satse internasjonalt? Sparebank 1 Nord Norge har nok med å få Sparebank 1 Nord Norge til å fly så godt som mulig. Her møtes den ambisiøse Rune Garborg (Vipps-sjef), med store planer og visjoner med en tradisjonell bransje som er best på å være gode i Norge, godt beskyttet av nettopp samarbeidene rundt felles infrastruktur, som nå er i Vipps.
  4. Det er vanskelig nok for en utenlandsk bank å etablere seg i Norge (uten å kjøpe seg inn i markedet), men det er enda vanskeligere for en norsk aktør (med punkt 1. 2. og 3 innabords) å etablere seg i utlandet. Uten distribusjon og uten kompetanse på internasjonalisering i et marked som Hernæs beskriver som «blodrødt». Lykke til! I møtet med verden, er Vipps som en liten norsk, sårbar startup er i møtet med DNB, men hvor DNB allerede har mange alternative løsninger å velge mellom. Som bringer oss til det femte punktet.
  5. Hvem tror på produktet «digital lommebok» for enkeltbanker? Her er det winner takes all. Det var ikke rom til Mcash og MobilePay da Vipps vant frem. Og det vil ikke være rom for Vipps såfremt ikke banken(e) de samarbeider med klarer å vinne den kampen.
  6. I tillegg har vi Apple Pay og Google Pay, som plasserer seg veldig relevant inn i flyten for mobilbetaling. (Også dette Hernæs’ poeng). Noe også David Baum påpeker i denne artikkelen.
  7. Where is the deal? De har holdt på i to år med dette? Hvor er denne ene avtalene med dette ene internasjonale kortselskapet som bruker Vipps’ teknologi? (Dette er et svar på pkt. 1).

Hvis vi ser forbi "PR-historiene" om AliPay og Visa, så ser vi at Vipps har en rekke strukturelle utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Avtalen med Visa er nok ikke så betydningsfull som det kan gis inntrykk av.

Det betyr ikke at de ikke har en sjanse. Produktet er fungerer godt når det fungerer, men dessverre er ikke det avgjørende for internasjonal suksess.

Det handler i stor grad om distribusjon.

På samme måte som DNB var dominerende nok til å få presset gjennom Vipps til å bli en standard, raskere og bedre enn konkurrentene, til tross for at det da var et underlegent teknologisk produkt, vil vi se de samme mekanismene internasjonalt. Og selvom jeg flere ganger har hyllet det strategiske håndtverket til DNB gjennom lanseringen av Vipps, står de nå overfor en komplett anderledes situasjon. I en europeisk (b2b-)målestokk, har lille Vipps ikke den samme urettferdige (b2c-)fordelen de hadde i Norge. I tillegg kommer punktene jeg nevnte over.

Sagt på en annen måte: Å løse problemer for overivrige norske domenekjøpere er ikke det samme som å løse problemer for store europeiske banker.