(SLUSH/HELSINKI) Kapitalismen er ikke rettferdig, mener Amazon-investor og tech-gründer Nick Hanauer.

Nick Hanauer var en av de første investorene i Amazon.com, han har solgt selskapet aQuantive til Microsoft for 6,4 milliarder dollar og driver ventureselskapet Second Avenue Partners, som har investert i om lag 35 selskaper. På tech-konferansen Slush, i Finland, tok han opp temaet «Verdier og etikk hos startups».

–Fra et tech-perspektiv har det aldri vært bedre. Det skapes mye verdi, det er mange muligheter, og det er en fantastisk ting å få være gründer og realisere seg selv. Men hvis vi ikke har lært noe om politikk det siste året. Hvis ikke har lært av Brexit eller av at vi valgte Trump, så er det trist, sier han.

Han mener det ikke først og fremst er trist for tech-gründere og folk som deltar på konferanser som Slush.

–For de som ikke er på Slush, er virkeligheten mye verre. Forskjellen på «oss» og «dem», blir stadig større og mye tydeligere. For hver og en av oss, så er det hundre utenfor denne salen hvis fremtid ikke ser bra ut, sier han.

Vi må redefinere hva velstand er

Han mener at vi som samfunn må komme sammen og tenke hardt på hva er det som har ført til denne forskjellen.

–I kjernen tror jeg det handler om redefinere hva velstand er, hvor vekst kommer fra og hvordan markedet bør fungere. For nå skaper det ikke verdi for alle. Antagelsen er at kapitalismen er et effektivt marked, men det er ikke sant.

Hanauer mener at «velstand er akkumuleringen av løsninger til menneskehetens problemer». Vekst bør ikke defineres som statistikk, som BNP, men det må dreie seg om hvordan vi løser problemene, forteller han.

–Kapitalismen er ikke rettferdig. Kapitalismen er den største sosiale teknologien som har blitt oppfunnet for å skape velstand, men den kommer i mange fasonger og smaker. Jordpai smaker vondt, i motsetning til eplepai, som smaker godt. Profitt uten mening er ikke nok, poengterer VC-en fra Seattle.

–I dag vurderer markedet et selskap som tjener 100 millioner på å skape kreft likt som et selskap som tjener 100 millioner på å kurere kreft. Det er idiotisk, og kapitalismen skiller ikke på disse, sier han.

Hver økonomisk handling er et moralsk valg

For Hanauer så er hver økonomisk handling et moralsk valg. Og at man ikke bare bør se på hvilken verdi som skapes, men også på hvordan verdiene som skapes blir fordelt på alle.

–I USA er det vanlig å si: Det var en «business decision». Det er som å si: Jeg bryr meg ikke om deg. Det gjør oss ikke til gode kapitalister, men til «rasshøl» og sosiopater, sier han.

Ifølge Hanauer så lever de i techindustrien isolert fra de med normale liv.

–Og vi jobber adskilt fra de med normale liv, som gjør at vi mister kontakten med vanlige folk. De problemene vi velger å løse vil definere samfunnet vi får, sier han.

Myndighetenes legitimitetskrise

–I dag ser vi en stadig økende økonomisk og sosial ulikhet om sprer seg gjennom I-land. Folk blir ikke betalt det de er verdt, men det de kan forhandle. Vi må finne bedre måter å distribuere verdien som skapes, sier han og kommer med en analogi til hvordan det kan oppleves for den tapende parten.

–Hvis vi spiller tennis og jeg vinner 10.000 ganger på rad, vil du være lite interessert i å spille med meg. Vanlige folk føler at de spiller et spill hvor noen andre vinner 10.000 ganger for hver seier de har. Da vil de ikke være med lenger, og det tror jeg er grunnen til den legitimitetskrisen som myndigheter verden rundt møter.

–En av de største utfordringene er å finne måter hvor den sosiale innovasjonen kan matche den teknologiske innovasjonen. Desto mer disruptiv den teknologiske innovasjonen er, jo flere mennesker som har sine liv og jobber i den gamle tilstanden vil rammes. Vi må hjelpe folk gjennom den overgangen, og det mener jeg er myndighetenes rolle, sier han, og poengterer at han ikke kjøper myten om at desto færre reguleringer vi har, jo mer verdi vil skapes.

–I dag har vi om lag 205 land som kjører ulike eksperimenter for å skape mest mulig velstand. Hvorfor er de som har mest velstand de som er mest regulerte, spør han.

–Det er fordi all velstand er en konsekvens av samarbeid, og effektivt samarbeid kan kun skje hvis man begrenser juksing. Reguleringene er der for å nettopp begrense det.

–Å løse de største problemene som samfunnet møter, er essensen av gründerskap. Å være gründer er en fantastisk ting, men det betyr noe hvilke valg du tar og hvem du velger å gjøre noe for. Og det valget må du som gründer ta, understreker han.