Tise-teamet, fra venstre: Rebecca Sophia Moe, Anna Hognestad, Silje Aarsæther, Eirik Frøyland Rime, Jenny Skavlan, Emma Martine Lillemo, Mari Nordén (ekstern). Foto: Tise

Da Tise-gründer Axel Franck Næss fikk høre av regnskapsføreren at «du har stålkontroll på økonomien», fikk startupsjefen et kick.

Annonsørinnhold

Så viktig er nemlig økonomistyring hvis du vil skape noe.

Det var ikke økonomi som sto i hodet på Axel Franck Næss og Eirik Frøyland Rime da de begynte å planlegge Tise i 2013. De to NTNU-studentene ville lage noe kult som de ikke fant andre steder: En sosial tjeneste som gjorde det enkelt og gøy å selge og kjøpe ting brukt.

Selv karakteriserer han appen som en blanding av Instagram og Finn: Brukerne selger og kjøper, men de bygger også opp følgere og får likes og kommentarer.

— Finn fungerer fint hvis du leter etter et helt bestemt produkt som du vet navnet på. Tise er bedre på inspirasjon. Vi gjør det lett å browse hvis du for eksempel vil ha et nytt antrekk til helgen, forklarer Axel Franck Næss.

Det tar tid å skape suksess

Det er nå to og et halvt år siden gründerne gjorde Tise til et fulltidsprosjekt. Og resultatene kommer. Appen er allerede størst i Norge på brukte klær, ifølge Næss, som er CTO i selskapet.

Samtidig koster det å slå seg opp i rubrikkmarkedet, hvor du må ha brukere for å få annonser – og annonser for at det skal gi mening å være brukere.

For å nå målet har Tise i dag 14 ansatte – 15 fra månedsskiftet – de fleste på heltid. Og de har ansatt profilerte navn som Jenny Skavlan og den svenske influenceren Nicole Falciani.

Det gir røde tall i regnskapet. I 2016 var underskuddet fire ganger så stort som driftsinntektene. Næss fastslår at selskapet gikk i minus også i 2017, og at Tise AS vil ha underskudd i flere år fremover.

— Om selskapet går med overskudd eller ikke, kommer an på hvor mye vi vil skalere. Og vi vil at Tise skal vokse. Først ved å gå inn i Sverige, og kanskje flere land senere. Det koster mye penger. Men målet er at driften i Norge – hvor vi er etablert– skal gå i pluss i år, sier 28-åringen.

Gründerne: Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss. Foto: Tise

Likviditeten er alfa og omega

Etter snart tre år som fulltidsgründer innser han at én ting er helt avgjørende, selv om den på ingen måte er det gründere flest drømmer om:

Økonomistyring.

Etter Næss’ mening er likviditeten aller viktigst.

— Vi må vite når utgiftene og inntektene kommer. Ellers risikerer du å ikke ha penger til å gjøre opp for deg. Da er du i verste fall konkurs. Du må betale arbeidsgiveravgiften i tide, for eksempel. Der er det lite nåde å hente. Jeg tror heller ikke at Amazon blir happy hvis vi ikke betaler serverleien. Og hvis de stenger siden vår, stopper alt. Også inntektene våre, sier han.

— Uten likviditet mister du også muligheten til å gripe sjanser når de byr seg, enten det er snakk om markedsaktiviteter, nye prosjekter eller flinke mennesker du vil ansette, utdyper han.

Selv om kontoen av og til har vært slunken, har Tise-gjengen så langt alltid klart å holde kontrollen.

— Jeg fikk faktisk høre det regnskapsføreren vår: «Du har stålkontroll på økonomien.» Det var moro, fordi det er så utrolig viktig, sier Axel Franck Næss.

Fem tips for å styre økonomien

Her er hans fem beste tips til andre startups når det gjelder å styre økonomi og likviditet:

  1. Ikke nedprioriter økonomistyringen, selv om det der og da kan virke fristende å ta det senere. Innfør faste rutiner og faste dager for å følge opp økonomi og pengestrøm. Og bruk eksterne ressurser så snart du har råd til det. Det lønner seg.
  2. Bruk penger der de gjør nytte for seg. Du må selvfølgelig være kritisk til hva du bruker dem på, men husk at bedriftsøkonomi ikke er det samme som privatøkonomi. I en bedrift har alt også en timepris, lik timelønnen. For å sikre likviditeten uten å gå på bekostning av utstyret, kan dere leie i stedet for å kjøpe, for eksempel PC-er eller Mac-er.
  3. Følg opp at dere sender ut fakturaene når dere skal, og at kundene faktisk betaler i tide. Det er spesielt lett å glemme dette i en vekstfase, når bedriften går fra at alle visste alt til at ingen har totaloversikt.
  4. Sett opp et likviditetsbudsjett og bruk det som styringsverktøy. I likviditetsbudsjettet setter dere opp når utgiftene kommer, og når dere får inn penger. På den måten vet dere til enhver tid at dere har penger til driften.
  5. Sørg for å delegere ansvaret for økonomien til de som har eierskap til de ulike oppgavene. På den måten forstår både teknisk ansvarlig, markedsansvarlig og alle andre hvorfor økonomistyring er viktig.

Ikke vent med godt utstyr. Det tar 15 sekunder å få en leieavtale.

Vil leie alt dyrt utstyr

Tise har inngått en avtale med Komplett Bedrifts tjeneste Alt kan leies. Det innebærer at alle 14 Mac-er på kontoret i Rådhusgata er på leiekontrakt. For fremtiden ser han for seg at Tise også vil leie annet, mindre utstyr i stedet for å kjøpe.

– Begrunnelsen for at det er riktig, er punkt 2 på listen ovenfor. Vi må ha gode arbeidsverktøy. Men å kjøpe nye Mac-er til alle, ville være en investering på flere hundre tusen kroner. Det er ikke det vi ønsker å bruke investorenes penger til. Leie er en fantastisk måte å spre kostnadene. Dermed får vi likviditet til heller å bruke midlene våre til viktigere ting enn å skrive ned verdien av datamaskiner, forklarer Axel Franck Næss.

Han forteller at leieordningen også gir en annen spinoff:

Det gjør regnskapsføringen enklere, fordi de slipper å drive med avskrivninger. Det er tidsbesparende – og dermed pengebesparende.

Næss sier at han i begynnelsen ikke trodde at Komplett Bedrift ville godta Tise som leiekunde, fordi de er en startup med underskudd i regnskapet.

– Jeg trodde leieordningen var forbeholdt mer etablerte bedrifter. Men de sa ja. Og da vi regnet skikkelig på økonomien, var det helt åpenbart at dette var den riktige løsningen for oss, sier han.

Ønsker å hjelpe bedriftene

For account manager Asbjørn Tollnes i Komplett Bedrift er det derimot ikke så rart at Tise fikk lov til å inngå en leieavtale.

– Vi vurderer selvsagt bedriftene. Men målgruppen for Alt kan leies er først og fremst bedrifter i vekst og bedrifter som ikke har så mye kapital – og langt bedre ting å bruke pengene på, sier han.

Han opplyser at leieavtalene kan inngås for 18, 24 eller 36 måneder. Prisen for eventuelt å kjøpe ut produktene etter endt leieavtale vil aldri koste mer enn tre månedsleier.

– Totalt betaler du litt mer ved å leie enn hvis du betaler alt med en gang. Men penger koster penger. Vi tror at leie er fornuftig når du regner ut hva annet du kan bruke de pengene på. Og for mange relativt nystartede bedrifter er alternativet ofte å måtte bruke billige PC-er, som gjerne fører til at de ansatte jobber mindre effektivt enn de kunne ha gjort, sier han.

Usikker på hvilken PC du skal skaffe deg? Sjekk ut disse idiotsikre valgene!

Utviklet av Martin Grønneberg