Statsminister Erna Solberg (H) besøkte standen til EpiGuard og Fridtjof Heyerdahl under festivalen Cutting Edge i Forskningsparken i Oslo i 2016. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Norge dårligst i Norden på forskningsinvesteringer

Gjesteskribent

Gjesteskribent

Publisert 7. mai 2018

Norge investerer rundt 2 prosent av BNP i forskning og utvikling, noe som er lavest i Norden. Mest penger går til forskning innen IKT, helse og petroleum.

Forskningsbarometeret gir en oversikt over forsknings- og innovasjonsinnsatsen i Norge over tid, og sammenligner investeringer, resultat og forskningsprofil med andre land. Ved siden av de nordiske landene, blir Norge sammenlignet med Østerrike og Nederland.

Tallene kommer fram i Forskningsbarometeret, som ble presentert mandag av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V).

De samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) var på 63 milliarder kroner i 2016. Det er den høyeste summen noensinne, men er likevel lavere enn målet om at 3 prosent av BNP skal brukes til formålet.

Sverige brukte hele 3,27 prosent av BNP på forskning, mens både Danmark og Finland brukte tett oppunder 3 prosent, viser statistikk fra Eurostat.

Barometeret ble lagt fram sammen med Tilstandsrapport for høyere utdanning.

– Det er mange gledelige resultater i årets rapporter, men de peker også på noen klare utfordringer, sier Nybø.

Mindre på fornybar

Norge har den største prosentvise veksten i FoU-utgifter av landene, men likevel ligger Norge altså etter både landene vi sammenligner oss med, og OECD-gjennomsnittet (2,35 prosent).

Forskning på fornybar energi har vært et satsingsområde. Likevel viser rapporten at pengebruken på dette feltet var lavere i 2015 enn i både 2009 og 2011, målt i faste priser. Og utgifter til CO2-håndtering var lavere i 2015 enn i 2011.

I rapporten heter det at Danmark har spesialisert seg på forskning innenfor klima og helse, og som en følge av dette har en betydelig industri og nye patenter innenfor fornybar energi og farmasi.

– Norge hadde for 10–15 år siden en relativt høy grad av spesialisering innenfor klima, men har ikke flere patenter innenfor dette området de senere årene enn det totale antallet patenter skulle tilsi, heter det

Mest til IKT, helse og petroleum

Norge bruker mest forskningsmidler på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (14 milliarder kroner i 2015). På dette feltet er næringslivet svært aktive og bidrar med 86 prosent av midlene.

Forskning innen helse og omsorg er det nest største området, hvor det brukes 9,8 milliarder kroner, fulgt av petroleumssektoren (5,7 milliarder kroner).

Nybø påpeker imidlertid at forskningsutgiftene innenfor prioriterte områder har økt.

– Innen klima, miljø, helse, utdanning og det maritime var det nesten kontinuerlig vekst i den totale FoU-innsatsen gjennom hele den perioden som dekkes av statistikken, sier Nybø i en pressemelding.

Hun opplyser for øvrig at regjeringen skal legge fram en revidert versjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i oktober.

Lite sitert

Norge ligger etter når det gjelder en viktig indikator for forskning, nemlig vitenskapelige publiseringer.

– Norge har den laveste andelen mye siterte artikler av sammenligningslandene innenfor alle fagfeltene bortsett fra materialvitenskap, hvor Norge har den høyeste andelen av de seks landene, heter det i rapporten.

Norge peker seg positivt ut ved å ha en høyere andel kvinnelige forskere enn landene man sammenligner seg med. Men det er fortsatt en overvekt av mannlige forskere og av menn som tar doktorgrad.

Rapporten omfatter forskning og utvikling både i offentlig og privat sektor.

(©NTB)

gunnhild.hokholt.bjerve@ntb.no