«Det står ikke dårligere til med norsk innovasjon fordi vi ikke vant masse premier i en konkurranse,» skriver gründer Karen Dolva i No Isolation i dette «reisebrevet» fra tirsdagens prisutdeling på Island.

Jeg skal oppsummere finalen i Nordic Startup Awards (NSA) holdt i Reykjavik tirsdag kveld, der vi i No Isolation var en av de nominerte i klassen for "Beste nykommer".

Kim Balle, gründeren av NSA, ønsker å samle de nordiske landene. Han vil at vi skal prate sammen, vite om hverandre og jobbe tettere på tvers av landegrensene. Og ingenting er bedre enn sirkus og tapas.

Det er heldigvis ikke min jobb å vite noe om Balle lykkes med dette, men jeg tenkte jeg skulle si noe om magefølelsen etter vel gjennomført.

La oss starte med at Island har verdens beste humor. Hele gårsdagens seremoni oste av selvironi, mørke vitser og vennlige stikk. Islendingene vet at de er en underdog sammenlignet med storebrødrene Sverige, Finnland og Danmark, og de var ikke fremmed for å poengtere det både en og tre ganger. Heldigvis for dem var de langt fra festens taper. Etter at fjerde av 14 premier var delt ut hadde Island nemlig vunnet flere premier per innbygger enn Sverige ville gjort om de vant alle 14.

Det er fristende å lage en tabell over «medaljene», slik de gjør i De olympiske leker:

Så vi nordmenn tapte så og si alt i Nordic Startup Awards. Are Traasdahl reddet oss så vidt da han vant «Årest gründer» (velfortjent!), men det var det.

Hvorfor gjør dette litt ekstra vondt for Norge? Min teori er at vi ikke tåler å bli slått av Island i vår egen sport: å blande befolkningstall inn i statistikk for å komme mye bedre ut enn vi ellers ville gjort. Det har gjerne blitt en unnskyldning at vi er knappe 5 millioner.

«Svenskene er jo dobbelt så mange som oss», er sant, men ikke viktig. Du trenger ikke millioner av mennesker i ryggen for å lage magi. Du trenger det riktige, lille knippet.

Det er selvfølgelig alltid kjipt å komme sist, men jeg er mindre bekymret for “norsk innovasjon” nå enn noen gang. Det står ikke dårligere til med norsk innovasjon fordi vi ikke vant masse premier i en konkurranse.

Å bygge industri det kan vi. Vi er derimot elendige på show, og det synes på typen selskaper vi skaper. Xeneta, som var Norges bidrag i kategorien «Årets Startup», lager løsninger for shippingindustrien. Et helt rått selskap. Men logistikk for shipping? Dødskjedelig. Svenske King lager Candy Crush! Det er klart det er lettere å snakke om på fest.

Vi er kanskje kjedeligere enn våre naboer. Vi velger bransjer og nisjer fremfor konsumermarkedet. Det betyr at Norge vil produsere færre «Unicorns», selskaper verdt over en milliard dollar. Det betyr at norske selskaper vil reise færre serie A-runder. Og selvfølgelig viktigst: Vi kommer til å vinne færre premier.

For meg er det veldig ok. Å bygge et selskap i en bransje man kjenner, er betraktelig mindre risikofylt enn å bevege seg ut blant den gemene hop. Vi vil derfor lykkes oftere. Vi vil sitte igjen med flere store selskaper, men ingen Google.

Det var derfor en helt fantastisk fest som fikk meg til å sette enda større pris på å komme fra verdens beste land.

Ikke norsk vinner.

Shifter skriver: Gründer Karen Dolva og teamet hennes i No Isolation har laget en avatar som barnet kan sende ut til klasseturer, bursdager og andre eventer. Deres idé bidrar til at langtidssyke barn ikke mister kontakten med omverden når de blir lenge borte fra venner og bekjente. Gjennom den lille roboten kan barnet lytte, se og selv prate med kompisene.

Alle fotos fra prisutdelingen er tatt av fotografen til Nordic Startup Awards.