Norsk Berlin-investor til gründere i Norge: Må jobbe for å bli bedre kjent i utlandet, men se heller til Stockholm enn Silicon Valley

Norge taper kampen om de internasjonale investorkronene. Investor Lise Rechsteiner mener norske gründere lettere kan hente penger i nærmiljøet i Europa enn i USA.

Hvis man tenker internasjonalt helt i startfasen, er det mye lettere å lykkes med finansieringen senere, mener Lise Rechsteiner. Hun er norsk, men utdannet i Sveits og bosatt i Berlin der hun er investor i Bauer Venture Partners.

På konferansen The Shift hadde hun fått oppgaven med å fortelle norske oppstartselskaper hvordan de kan gjøre seg mer attraktive for internasjonale investorer.

Problemet er lite kjennskap til- og tilgang til norske gründere og ideer, konkluderer hun.

Kjenner ikke Norge

For å kunne svare på hvorfor det er lite internasjonale investeringer i Norge, sendte Rechsteiner ut en uformell undersøkelse i sitt nettverk av folk som jobber for internasjonale finansinstitusjoner. Svarene kan ikke presenteres som forskning, men kan kanskje gi et hint om hvor problemet ligger. Storparten av de 24 respondentene svarer at de kjenner norske oppstartselskap for dårlig.

”Gjennom 10 år som engleinvestor har jeg sjelden sett noen norske oppstartselskaper. Er det noe som skjer der?”, er det en som kommenterer anonymt.

Nordic Webs siste gjennomgang av investeringsmidlene som havner i de nordiske landene fra investorer utenfor, viser at Norge er lite populært. Sverige troner ensomt i tet, men Norge ligger langt bak også Danmark og Sverige, både i kroner samlet inn og i antallet gjennomførte investeringsrunder.

Internasjonal engleinvestor

– Jeg merker meg at det veldig fort blir snakk om USA når norske gründere snakker om utenlandske investorer. Det kan være lettere å få investorer, faglig ekspertise eller mentorer i Stockholm enn i Silicon Valley. Vi burde se på det som en styrke for Norge at vi har Stockholm så nær, mener hun.

Og rådet er klart: Tenk på nærliggende investormiljøer.

Og i motsetning til det mange tenker, er det helt i starten det kan være lurt å gå ut av landet.

– Det er lettere å få en utenlandsk engleinvestor uten å ha kontakter. Og har du først fått det, er du mer interessant for internasjonale investorer videre.

– Og hvordan får man det?

– Det beste er å gå etter interessene de selv har. Ta kontakt med miljøer som kan din nisje. Hvis du bygger opp noe i e-commerce, er for eksempel Berlin stedet. Ellers er tidligere gründere en god start. De investerer i nye ideer, sier hun.

Deler investeringscase

Generelt er alle kontakter, gode kontakter.

– Plei ditt internasjonale nettverk. Får du noen til å introdusere deg for investorene, er det mye mer verdt enn å ta kontakt på egen hånd, sier Lise Rechsteiner.

Og skulle første møte gå i vasken, er det viktig å ikke la det gå ut over troen på ideen. De fleste gründere med suksess forteller om mange forsøk før det klaffet.

– Et nei trenger ikke bety at man ikke liker ideen. Det kan skyldes eksterne faktorer, som at det ikke passer inn i planene de har lagt, at de ikke kjenner nisjen eller ikke har kapasitet.

Hun understreker at mange investorer deler investeringscase mellom seg. Og det kan du som gründer utnytte.

– Får du nei, så spør om de kan anbefale noen andre, eller referere dere videre, sier hun.

Ikke for alle

Man kan også møte på fordommer internasjonalt som norsk gründer, tror Rechsteiner. I undersøkelsen sin spurte hun om det var nordmenns uvillighet til å gi opp det gode liv eller leve på lavere lønn en periode som var grunnen til manglende investeringer. Svarene var langt fra entydige, men Rechsteiner tror likevel det kan være en fordom man må kjempe mot.

– Det er mulig denne fordommen ikke stemmer, men om den finnes, så må man som nordmann muligens bevise i større grad enn andre at man jobber hardt, sier hun.

Og hun tror det nesten alltid innebærer noen ofre å grunnlegge et selskap:

– Det å være gründer kan være tøft, uansett hvordan man gjør det, og om man er tysk eller norsk.

Nå er det ikke alle som skal ha venturefinansiering. For å hente den typen penger må man ha vekstplanene klare og ambisjonene i orden.

– Gode ideer som ikke har skaleringspotensial er ikke interessant for venturefinansiering. Når man først har hentet en venturefinansering, så må du gå flere runder. Man skal tilfredsstille forventningene til inntjening og vekst, og det blir fort en skaleringsspiral, sier hun.

– Hva ser du selv etter?

– Det er gründere man tror på. Mennesker som viser at de forstår markedene og utfordringene man står overfor og som har ekspertise i teamet. De må være åpne om utfordringene, og hvordan de ser for seg at de skal løses. Det er mye bedre enn selskap som undervurderer utfordringer eller konkurrenter, sier Rechsteiner.