Joakim Hauge i Sahara Forest Project. Foto: Copenhagen Film Company/Sahara Forest Project

Norske ørkengründere åpner nytt greentech-drivhus i Midt-Østen

–Det er en stor dag. Solenergi brukes til å gjøre saltvann til ferskvann, som vi bruker til å dyrke mat i drivhus. Det er en sirkulær økonomi, der avfallet – det som er igjen fra produksjonen – også brukes. Saltet har en egen verdi, og overskudd av ferskvann brukes til å revegeterte ørkenområder, forklarer administrerende direktør i SFP Joakim Hauge til NTB.

Det høres nesten for godt ut til å være sant, men han forsikrer at SFP og grønnsakene som produseres der, er konkurransedyktige på pris med dem fra andre i markedet. Et pilotprosjekt i Qatar skal ha vist at konseptet er lønnsomt, for miljø, samfunn og eiernes lommebok. Det nye anlegget nær havnebyen Aqaba i Jordan er nå tre ganger større enn det i Qatar, og på størrelse med fire fotballbaner.

1. Algae-facility; 2. Saltwater based Greenhouses; 3. External vegetation and evaporative hedges; 4. Designed stepped protection for flash floods; 5. Facilities for research and accommodation; 6. Concentrated Solar Power facilities; 7. Evaporative ponds Ilustrasjon: Sahara Forest Project

Skepsis

Miljøorganisasjonen Bellona er initiativtaker til og én av flere eiere av SFP, som også har mottatt støtte fra Norge, EU og USA. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet helt fra det var en idealistisk plan på bordet til Bellona-sjef Frederic Hauge fram til det nå er oppe og går, under ledelse av lillebror Joakim. I tillegg til store forventninger, har det også vært en del skepsis internasjonalt, som da professor Heribert Hirt ved King Abdullah University of Science and Technology i Saudi-Arabia sa til CNN at dette var som å drive landbruk på Mars. Han trakk også fram utfordringer med sandstormer og støv som kan skape problemer ved å dekke solcellepaneler og virvle inn i maskineriet.

– Det er klart at i en ørken er det ekstreme forhold med varme og støv, noe vi har tatt høyde for da vi designet anlegget. De forskjellige systemene virker nå i en synergi for å håndtere dette, der de nye plantene rundt for eksempel binder opp jorda omkring, og slik reduseres mengden støv, sier Joakim Hauge.

Nye muligheter

Skeptikere nevner også begrensninger som at konseptet har behov for nærhet til sjøvann og godt utbygd infrastruktur, noe store deler av verdens ørkenområder ikke har.

– Vi trenger ikke nærhet til sjø, vi bruker saltvann, og i mange land er det brukt så mye grunnvann at vannressursene er blitt salte. Når det gjelder infrastruktur trenger vi selvsagt veier og slikt, men så avansert er det ikke, bare se på hvordan det ser ut rundt der vi er nå, sier Hauge.

SFP ferdigstiller innen neste halvår mulighetsprosjekter også for Tunisia og tørre områder i Australia. Sistnevnte risikerer å bli ørken.

(NTB)

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg