Norway Health Tech-sjef Kathrine Myhre. Foto: Torill Henriksen

Helseteknologi−sjef Kathrine Myhre: — Norske gründere er pionerer, nå må investorene ta sjansen

Torill Henriksen

Torill Henriksen

Journalist

Publisert 12. juli 2019

I ti år har Norway Health Tech jobbet for å skape et nettverk og innovasjonsøkosystem innenfor helseteknologi. Nå ønsker Kathrine Myhre seg enda mer trykk, for å skalere selskapene nasjonalt og internasjonalt.

− Det skjer veldig mye i helse-teknologi-miljøet. Det er utrolig spennende, forteller sjef for Norway Health Tech, Kathrine Myhre.

I juni vant Myhre den første HIMSS Future 50 Achievement Award for klyngens arbeid innenfor helse-teknologi.

− Prisen er først og fremst en stor anerkjennelse til Norge og den innovasjonskraften vi har innenfor helse, med særlig fokus på ehelse og digitalisering, sier Myhre.

Lav avkastning på stor FoU investering

Det er ti år siden hun det gryende innovasjonsøkosystemet startet klyngen Norway Health Tech, den gang under navnet Oslo Medtech.

− Vi så at Norge, med et særlig fokus på Oslo, hadde et stort uforløst potensial for helseinnovasjon. Norge anvender 9 milliarder kroner i helseforskning hvert år, men vi hadde frem til 2010 fått få kommersielle produkter og løsninger ut av den forskningsinvesteringen.  Med et solid innovasjonsøkosystem på plass, som gir helsegründere og -selskaper effektiv tilgang på kritisk viktig kompetanse, internasjonalt nettverk og kapital, har helseindustrien oppnådd en årlig vekst på hele 8-10 prosent. Vi har med klyngen klart å bygge et nettverk og økosystem som bidrar til effektiv oppstart og skalering av norsk helseindustri som er bærekraftig og i stadig utvikling.

En viktig faktor i innovasjonsøkosystemet er den nasjonale helseinkubatoren Aleap, som ble etablert høsten høsten 2016.

− Vi hadde mange gründere og helsestartups som tok kontakt, og ved etablering av Aleap har vi gitt gründerne en «oppstartsmotor» med unik tilgang til nettverket og innovasjonsøkosystemet, forteller Myhre, som er initiativtager til- og styreleder i Aleap. I dag har Aleap til enhver tid 45-50 medlemsselskaper, og det er kø i døra og seleksjon for å bli tatt opp i inkubatoren.

Samarbeid med sykehus og kommuner

En god innovasjon er ofte utviklet i samarbeid med brukerne. Så også i helse.

− Da vi startet opp i 2009, var det sett på som «fy-fy» for en grunder og industriaktør å snakke med sykehusene og kommunene om deres behov for løsninger. Vi har brukt mye tid på å bryte ned disse barrierene i bransjen og fått aktørene til å forstå at det er gjennom samarbeid mellom kunde og industri at vi innoverer, forklarer Myhre, og legger til at regjeringen også har tatt tak i utfordringen.

− I april la Regjeringen frem Stortingsmelding 18 om norsk Helsenæring. Den tar blant annet for seg den kulturelle barrieren i helsenæringen og motstanden i sykehus og kommuner for å samarbeide med helseindustrien om innovasjon. Regjeringen og et samlet politisk miljø har sett potensialet i å bygge en fremtidig bærekraftig helsetjeneste ved å satse på FoU, innovasjon og nasjonal og internasjonal skalering av norsk helseindustri. I tillegg vil en internasjonal skalering av norsk helseindustri bidra til å ta ned eksportgapet til Norge.

Myhre mener det å satse på norsk helseindustri er et kinderegg for Norge.

− Den skaper arbeidsplasser og skatteinntekter, eksportinntekter og bidrar til utvikling av en bærekraftig helsetjeneste nasjonalt og internasjonalt. Tenk så fint om helsediskusjonene i kommunevalget i år kunne handle om dette potensialet, nødvendig fokus på forebygging, og bidra til de nødvendige investeringene, mer enn den «faste oppskriften» om flere sykehjemsplasser.

I dødens dal

Men Myhre forteller om flere områder der Norge gjør investeringer, men ikke henter ut potensialet.

− Gjennom klyngeprogrammet i Innovasjon Norge har Norge bygget opp modne klynger med innovasjonsøkosystem som bidrar til effektiv oppstart, vekst og skalering av norsk industri. Alt tyder på at investeringene man gjør i modne klynger, kommer tilbake som nye arbeidsplasser, skatteinntekter og eksport. I helse er Norway Health Tech og Oslo Cancer Cluster gode eksempler på det.

– Akkurat nå er finansieringsordningene for modne klynger som oss veldig usikker, og vi vandrer litt i «dødens dal». Det er derfor viktig at politikerne kjenner sin besøkelsestid og satser, både på nye industrier som helse, men også på de modne klyngene, sier Myhre.

Klyngen jobber nå også for å spre seg til andre byer i Norge.

− 80 prosent av forskningen på helse foregår i Oslo, så det er naturlig at vi skal være her, men det foregår mye unik innovasjon  andre steder i Norge, og vi jobber nå for å bygge noder i andre byer, slik at disse miljøene lettere kan gjøre bruk av innovasjonsøkosystemet og nettverket.

Vil ha «helsemygg»−ordning

Mangelen på norske investorer er et stadig tema, og Myhre forteller at health-tech-bransjen sliter med voksesmerter.

− Norske investorer kan olje, gass og fisk. Det er de gode på, og de tør å satse. Helse er fremdeles et nytt område, selv om vi ser en markant forbedring fra der bransjen var for fem år siden. Og vi ser at hos for eksempel Investinor er helse en av få bransjer som gjør det veldig bra. Helse er et gigantisk marked globalt, sier hun, og påpeker virkemidlene staten har hatt for investeringer i olje-startups.

− Hvis vi kunne fått til det samme i helse−industrien, ville det betydd mye, mener hun.

Norway Health Tech har med støtte fra Innovasjon Norge etablert et nettverk av investorer som er villige til å satse, og prøver å spre ordet videre.

− I nettverket har vi fokus på å presentere ny og innovativ teknologi, og hvordan dette vil forbedre og effektivisere helsetilbudet og markedet. Investorene blir presentert for investeringscase og hverandre, noe vi håper bedrer muligheten for syndikering. Vi inviterer også til utdanning av nye investorer gjennom egne engleinvestor-programmer. Vi vil vise dem hva innenfor helse det er verdt å investere i.

Kan være vanskelig å si nei

 Er det ikke da en fare for at norske helse-startups blir solgt ut at Norge, og ikke skaper arbeidsplasser her?

− Det kan skje. Jeg ser at det er interesse der ute fra internasjonale selskaper og investorer. Vi vil gjerne ha de internasjonale aktørene med oss, men det hadde vært greit om norske investorer også var med, og at vi hadde råd til å følge opp selskapene her hjemme i Norge.

Hun forklarer at andre nasjoner, blant annet Canada, har vist stor interesse for norske helse-startups, og at nå må Norge gjøre det samme.

− Staten må jobbe mer for å bidra til den private kapitalen. Vi ser det gang på gang, at når vi drar opp gode selskaper, blir de kjøpt av store, internasjonale selskaper. La oss heller beholde dem her. Noen ganger kan man ikke si nei til slike tilbud. Og hvis Norge da ikke følger med, kan vi miste arbeidsplasser og viktig kunnskap.

Myhre mener nordmenn er pionerer når det gjelder helseinnovasjon, og at vi nå har muligheten til å erobre markedet. Akkurat som vi gjorde innen olje og gass.

− Det som er så greit med helseteknologi er at dersom produkt eller løsning kan brukes i helsesektoren i Norge, kan det også brukes globalt. Og globalt er markedet nærmest uendelig. Her kan vi være med å sette standarden, sier hun, og påpeker at vi allerede har flere selskaper som har gjort det svært godt internasjonalt basert på norsk FoU og teknologi.

Myhre trekker frem de kjente Ugelstadkulene, og ultralydteknologien som anvendes i produktene til globale Medistim ASA og GE Vingmed Ultrasound som norsk innovasjon

− Alt tyder på at det norske miljøet er gode på å lage innovative løsninger, med pasientens perspektiv i fokus. Her er vi faktisk pionerer, og det må vi fortsette å være.

Bransje: 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.