Kjersti Corneliussen står bak Hjernelæring, som til høsten rulles ut på norske skoler i en pilot i samarbeid med Conexus. Foto: Illustrasjon/Vylder

Små aktører banker på døra til edtech-veteran: Hjernelæring vil ta barns følelser på alvor

Vilde Mebust Erichsen

Vilde Mebust Erichsen

Journalist

Publisert 1. august 2019

Til høsten får 750 elever Hjernelæring på timeplanen. «Utgangspunktet var en frustrasjon på egne vegne», sier gründeren. 

Kjersti Corneliussen har delt historien om gutten med et sinneproblem, som ett av flere eksempler på hvordan Hjernelæring allerede har fungert i praksis.

– Det er sånt som gir meg gåsehud.

Gutten hadde forklart assistenten sin om «vokteren» som skrek så høyt inni hodet hans at han ikke klarte å få kontakt med «den kloke».

– Han hadde fått en måte å fortelle dette på, et språk som også var gjenkjennbart for de andre elevene. Han ble mindre annerledes. 

Samspill mellom hjernen, følelser og kropp

Hjernelæring er en digital opplæringsplattform. Elevene blir kjent med Speideren, Vokteren, Den kloke og Skattekisten gjennom historier, oppgaver og verktøy. Alt akkumulert i kunnskap om hvordan hjernen, følelsene og kroppen spiller sammen generelt – og hos dem selv.

– Utgangspunktet var en frustrasjon på egne vegne. Jeg visste lite om koblingen mellom hjernen og følelseslivet før jeg var 30.

Corneliussen startet prosjektet i 2015, tenkte at barn i hvert fall burde lære det grunnleggende om hjernen. Først fikk hun engasjert lærere fra egen omgangskrets, som ville teste ut konseptet som i det hele bunner i å styrke barns sosiale og emosjonelle kompetanse.

Nå går hun og psykolog Guro Løseth høsten i møte med en pilot som inkluderer over 750 elever, 14 skoler og 35 lærere. Professor i emosjonspsykologi Sophie Havighurst har også bidratt.

– Målet er å gi barna kunnskapen vi har om hjernen, uansett hvordan. Men fordi ikke alle foreldre har kapasitet eller ressurser selv, må vi ta det gjennom skoleverket, sier Corneliussen.

Men det er ingen enkel vei å gå, forteller hun videre. I forkant av årets skolestart, tok Corneliussen derfor kontakt med det norske edtech-selskapet Conexus, som allerede leverer systemer til 90 prosent av landets grunnskoler, ifølge egne tall.

Det var hun ikke alene om. 

– Vi får mange henvendelser fra mindre aktører som ønsker å samarbeide, for det jo er ingen åpenbar portal inn til skolesystemet i dag, sier Andreas Wisløff Samuelsen, selskapets nye administrerende direktør.

Les også: Internasjonal impact-sjef etterlyser norsk «hot spot»: Fisk eller edtech?

Bygger ny økosystem-strategi

Tidligere i år gikk Verdane inn som største aksjonær i det 18 år gamle selskapet med base i Drammen. Eierskiftet skal ifølge Conexus rigge selskapet til internasjonalt vekst, i tillegg til å realisere selskapets lenge påtenkte økosystem-strategi, forteller sjefen.

Tidligere CTO/COO, nå adm. dir. i Conexus, Andreas Wisløff Samuelsen. Foto: Conexus

– Det vi opplever er at mindre aktører ofte er veldig gode på innhold, men at det er tungt å drive teknologi. For å få innpass i skolesystemet, må du også forholde deg til en rekke tekniske kriterier. Og som en liten aktør, ofte bare én person, så har man nesten ikke sjans, sier Wisløff Samuelsen.

Se faktaboks om kriteriene lenger ned i saken. 

Han forteller at Conexus tidligere ikke har hatt ressurser til å inngå samarbeid lik intensjonsavtalen med Hjernelæring, men at dette er noe de ønsker å gjøre mer av fremover.

Så langt har de blitt kontaktet av opptil 15 mindre edtech-aktører om potensielle samarbeid.

– Vi sitter jo på både en infrastruktur og et nettverk som vil kunne ha stor verdi for mindre aktører. Det fordrer imidlertid at vi klarer å sette sammen et økosystem på en god og fornuftig måte først. Det er jo ingen helt åpenbar måte å gjøre det på, sier Wisløff Samuelsen.

Les også: Edtech-giganten brøytet vei ut av Norge. Nå ser de seg tilbake: – «Alle» vil bli assosiert med dem

Millioner til digitalisering

Før sommeren fikk kommunene et tilskudd på 48 nye millioner kroner til innkjøp av digitale læremidler. I fjor ble det tildelt 55 millioner kroner til samme formål, og 21 prosjekter fikk midler, både prosjekter fra tradisjonelle forlag og andre edtech-selskaper, opplyser regjeringen i en melding.

Tildelingen er en del av den femårige satsingen «Den teknologiske skolesekken», som varer ut 2022.

Kunnskapsdepartementet viser til at tilskuddet til utvikling av digitale læremidler ble delt ut første gang i fjor. Det er derfor ikke mulig å si noe om utviklingen av potensielt flere små aktører, ettersom søknadsfristen ennå ikke har gått ut.

Wisløff Samuelsen tror uansett regjeringens fokus på digitalisering, vil gjøre det særlig aktuelt for flere mindre aktører å komme på banen.

– Det blir også helt nødvendig. Selv mener jeg en kombinasjon av private og offentlige aktører vil være en god ting, at man går side om side og skaper den balansen man trenger mellom å fokusere på det faglige og digitale – og det finansielle, sier han.

  • Fakta om kriterier for tilskuddet til innkjøp av digitale læremidler: 
  • Læremidler med rett til støtte må tilfredsstille definisjonen av læremidler i gjeldende lovverk (jf Forskrift til opplæringsloven). Det vil si at de skal være utviklet til bruk i opplæringen og dekke hele eller deler av kompetansemålene i læreplanverket.
  • Læremidler med rett til støtte skal foreligge på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris (jf Opplæringsloven)
  • Læremidler med rett til støtte skal være utviklet etter gjeldende lovverk for personopplysninger (jf. Personopplysningsloven)
  • Læremidler med rett til støtte skal være utviklet etter gjeldende lovverk for Universell utforming av læremidler (jf Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger).
  • Læremidler med rett til støtte må ha funksjonalitet utover å være en digital utgave av et trykt læremiddel, dvs at læremiddelet har flere funksjoner enn muligheten for opplest tekst.
  • Læremidler med rett til støtte må benytte FEIDE hvis det har innlogging.
    Kilde: Regjeringen, 2019

Folkehelse og livsmestring på ny fagplan

Corneliussen driver parallellt konsulentfirmaet Vylder, og finansierer per i dag Hjernelæring med egne midler. Ambisjonene i skoleprosjektet er imidlertid store, og erfaringer fra høstens pilot vil vise hva som blir neste iterasjon i prosjektet. 

– Med tanke på den nye fagplanen i 2020, der folkehelse og livsmestring er løftet opp, ser skolene etter en måte å løse oppgaven, og nå har de konkrete måter å imøtekomme kravene på, sier hun og legger til:

– Dette blir er et spennende marked å følge fremover. Selv om vi har et bra skolesystem og mange flinke lærere, er det behov for å løfte oss enda mer. 

Les også: BI-forsker advarer Kahoot mot krevende sammenslåing: Skaper høye forventinger det kan være vanskelig å innfri

Bransje: 

Meld deg på Shifters nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på det viktigste som skjer innen startups, innovasjon og teknologi. Motta nyheter, reportasjer, innsikt og eksklusivt materiale rett i innboksen.